TEKST: INGEBORG VIGERUST RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Forfatter Johan B. Mjønes var blakk og arbeidsløs. Da begynte han å jobbe på et sykehjem, og nå har erfaringene blitt til romanen Heim, der hovedpersonen er en eldre mann som ligger i en seng på et sykehjem.

I et intervju med Fagbladet uttaler Mjønes at målet med boken har vært å vise fram hvordan de ansatte strever, særlig med tid. Han mener sykehjemmene trenger flere hender som kan ta seg det grunnleggende stellet, slik at de med medisinskfaglig bakgrunn kan gjøre jobben de er utdannet for å gjøre.

– Det er ressurssløsing at sykepleiere skal skifte bleier. Mange andre kan gjøre den jobben like godt. Det er mange som kan gjøre den jobben like godt, for eksempel studenter eller soldater, uttaler Mjønes.

«Helhetlig pleie»

Forfatteren har med boken ønsket å skape debatt, og det har det blitt.

Fagbladets lesere har engasjert seg på Facebook, enten med støtte eller kritikk.

«Endelig noen som forteller sannheten!» kommenterer én.

«Uenig med deg! Å skifte bleier er en del av helhetlig pleie», skriver en annen.

Fagbladet har snakket med sykepleier Eskild Hustvedt. Han mener forfatteren med sitt utsagn reduserer sykepleieren til en slags legeassistent som skal dosere medisiner og prate med legen.

– Dermed forsvinner essensen i det å være sykepleier. Jeg vil ikke reduserers til å være en pillerobot, sier han.

Les også: Alle statssekretærene til Bent Høie er sykepleiere

Se mennesket bak diagnosen

Hustvedt jobber ved kreftavdelingen ved Haukeland sykehus i Bergen og uenig i hele premisset for denne påstanden om at andre kan ta jobben med å skifte bleier.

– Sykepleie er et omsorgsyrke. I det ligger det å gi omsorg til hele mennesket. En sykepleier skal kunne se hele mennesket bak medikamenter og diagnoser. Diagnosene er viktige, medisiner også, men det viktigste er å se mennesket.

Hustvedt mener at hvis stell fjernes, så distanseres sykepleieren fra pasienten. I stellsituasjoner kan de gjøre observasjoner. Var det røde området på baken der i går? Eller skal det settes i gang tiltak mot trykksår?

Stellsituasjoner gir også muligheter for å bli bedre kjent med pasientene som igjen blir tryggere og tør å åpne seg om ting de sliter med, men synes det er vanskelig å prate om.

Grunnleggende bemanningsproblem

Hustvedt sier at han har mange dyktige kollegaer som er helsefagarbeidere og gjør mange av de grunnleggende observasjonene like godt som ham, eller kanskje bedre. Å redusere stell til en mekanisk ting og vurdere at den mekaniske handlingen kan fjernes fra sykepleie, det får han problemer med.

– Jeg vet at tiden ofte ikke strekker til, og oppgaver som ingen andre kan gjøre, må prioriteres. Men da snakker vi om et grunnleggende bemanningsproblem. Vi snakker ikke lenger om en sykepleier som gjør «unødvendige oppgaver».

Særlig sliter kommunehelsetjenesten med rekruttering av sykepleiere, da blir det gjerne slik at sykepleierne gjør de oppgavene ingen andre kan gjøre.

– Men det betyr jo ikke at det skal være slik?

SPISSFORMULERER BUDSKAPET: Underbemanning på sykehjem er er stort problem. Forfatter Johan B. Mjønes mener vi trenger flere hender som kan ta det grunnleggende stellet.

Anita Arntzen

Forfatter Mjønes: – Underbemanningen er problemet

Forfatter Johan Mjønes tror at han selv og Hustvedt er mer enig enn uenig.

– Overskriften i intervjuet er selvsagt en spissformulering. Jeg mener ikke at sykepleiere ikke skal delta i stell, og at dette ikke er viktig som en del av helhetlig pleie. Jeg er nok mer enig med Hustvedt, og Fagforbundets medlemmer, enn det kan virke ut fra intervjuet. Men virkeligheten er krevende, og Hustvedt er selv inne på det som er bakgrunnen for min frustrasjon i sitt innlegg, nemlig underbemanning, skriver Mjønes i en e-post til Fagbladet.

Hans erfaring bygger på fire år som pleieassistent, og samtaler med sykepleiere og leger i forbindelse med research til romanen. Her er utgangspunktet det siste døgnet til en døende beboer på sykehjem.

– Det jeg mener, og som jeg setter på spissen, er at vi må tørre å tenke annerledes i forbindelse med den ekstraordinære situasjonen på norske sykehjem, en situasjon som er eskalerende. Det utdannes ikke nok sykepleiere, og for mange er arbeidspresset alt for høyt.

Ønsker seg sykepleiere med tid

Mjønes mener at når det ikke er mulig å få tak i nok sykepleiere og fagutdannet helsepersonell, må flere utdannes.

– I tillegg må vi øke lønningene og bedre arbeidsvilkårene. Jeg ønsker meg kompetente folk i alle stillinger på et sykehjem, jeg ønsker meg sykepleiere som har tid og mulighet til å gjøre skift og stell, i tillegg til mer spesialiserte oppgaver. Men med bakgrunn i dagens, og fremtidens arbeidssituasjon, må vi også se på hvordan vi fordeler arbeidsoppgaver og ressurser. Satt på spissen; er det god ressursbruk å bruke noen med fire års utdanning til bleieskift?

RETT KOMPETANSE PÅ RETT STED: Rådgiver i Fagforbundets yrkesseksjon helse og sosial Ingvar Skjerve mener at ledere, tillitsvalgte og verneombud må sammen se hva de ansatte kan og er flinke til.

privat

Rett kompetanse på rett sted

Rådgiver i Fagforbundets yrkesseksjon helse og sosial Ingvar Skjerve påpeker at forbundets politikk er «rett kompetanse på rett sted».

– Det man bør gjøre er å sette ledere, tillitsvalgte og verneombud sammen og se på hva de ansatte kan og er flinke til, sier han.

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS har utviklet en metodikk for dette, Strategisk kompetanseplanlegging.

Skjerve sier at hvis det er oppgaver som bare sykepleiere kan gjøre, og som det ellers ikke blir tid til, kan det være at det er ressurssløsing å la sykepleiere skifte bleier. Men da må man ha noen andre som like godt kan gjøre det.

– Dette er imidlertid ikke noe man kan etablere klare og allmenne regler om. Det bør gjøres konkrete analyser lokalt. Norsk helselovverk spesifiserer i liten grad hvilke yrkesgrupper som skal gjøre hva, sier Skjerve.