– Boligskatt er god samfunnsøkonomi, men få politikere vil snakke om det

DE UNGE TAPER: Sjeføkonom Roger Bjørnstad sier det er de unge som skal inn på boligmarkedet som er taperne.

DE UNGE TAPER: Sjeføkonom Roger Bjørnstad sier det er de unge som skal inn på boligmarkedet som er taperne.

Ole Palmstrøm

Sjeføkonom Roger Bjørnstad mener boligskatt er den beste medisinen for å stagge prisene i boligmarkedet. Han har ikke de største partiene på Stortinget med seg.

2016122013113120161220131729

simen.grimsrud@fagbladet.no

De siste 25 årene har boligprisene steget enormt. Tallene for Oslo viser en oppgang på 787 prosent siden 1992.

Mens de som allerede eier bolig kan nyte godt av prisstigning, skattefri gevinst ved salg av bolig og skattefradrag av rentene på boliglånet, betaler de som står utenfor prisen.

Intektssjokk: Kraftkommuner taper 400 millioner i eiendomsskatt

– Det er de som skal inn på boligmarkedet som er taperne. Målene for skattepolitikken er at alle skal ha mulighet til å eie sin egen bolig, men sånn er det ikke lenger, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse.

– Boligskatt vil senke prisene med 18 prosent

Han mener at skatt på bolig er det eneste som vil hjelpe.

– Det er god samfunnsøkonomi, men få politikere vil snakke om det, fordi de som vil nyte godt av mer beskatning på bolig ikke utgjør en stor nok del av dagens velgermasse, mener han.

Tone og Espen er fornøyd med å betale eiendomsskatt

Innføring av boligskatt kan være positivt på mange måter, ifølge forsker Erlend Eide Bø i Statistisk sentralbyrå (SSB). Konklusjonen hans er at boligprisene vil reduseres med 18 prosent, staten får 40 milliarder skattekroner mer å rutte med, og økonomien blir mer effektiv når folk investerer pengene sine andre steder enn i boliger. Dessuten vil folk ta opp mindre gjeld.

– Boligskatt gjør det mulig å redusere andre skatter eller bruke mer penger på for eksempel helse. Det vil dessuten redusere ulikheten i Norge, da det kun er boligeiere som blir rammet. Majoriteten av dem som ikke eier egen bolig, er blant dem med lavest inntekt. De vil også nyte godt av at prisene blir lavere, sier Erlend
Eide Bø.

310.000 kroner i 1994: Se hva leiligheten koster nå.

Eldre med lav inntekt og dyr bolig blir rammet

I sitt regnestykke har han tatt utgangspunkt i at boliger blir beskattet på samme måte som andre formuesobjekter. Det negative med forslaget er at eldre med lav inntekt og dyr bolig vil bli hardt rammet.

– En mulig løsning er at eldre med lav inntekt ikke betaler skatt på boligen, men at skatten legges inn
i boligen, og at den utløses først når boligen selges eller skifter eier, sier Eide Bø.

Dette vil partiene gjøre

Fagbladet har spurt partiene om hva som er de to viktigste grepene for å løse dagens boligutfordringer. Dette svarer de:

H:

* Fortsette avbyråkratisering og forenklinger for å få byggetakten opp og byggekostnadene ned i hele landet.

* Vi skal føre en sosial boligpolitikk med mål om at flest mulig skal eie sin egen bolig gjennom fortsatt styrking av BSU og bostøtte.

SV:

* Redusere skattefavoriseringen av bolig i bytte mot lavere skatt på arbeid.

* Husbanken, kommunene og staten må ta en mer aktiv rolle i boligmarkedet.

V:

* Sikre mer effektiv saksbehandling i bygge- og plansaker ved å gjennomgå forskrifter i plan- og bygningsloven, samordne statlige myndigheters behandling av arealplaner og redusere kravet til detaljer i utbyggingsplaner.

* Avlaste presset på eiermarkedet ved å bygge flere studentboliger og øke lånerammene til Husbanken for å kunne gi lån til ordinære utleieboliger.

R:

* Etablere en ikke-kommersiell boligsektor for kjøp og salg av bolig, skjermet fra markedsstyrt prisutvikling, i tillegg til flere ikke-kommersielle leieboliger.

* Øke beskatningen på sekundærboliger for å gjøre det mindre attraktivt å investere i boliger man ikke skal bo i selv.

KRF:

* Øke boligtilbudet ved at kommunen legger til rette for boligbygging og raskere regulering, samt økte rammer til Husbanken og flere studentboliger i de største byene.

* Skjerpe beskatningen for boliger man eier, men ikke bor i.

FRP:

* Gjøre det enklere å regulere og planlegge tomter for boligutbygging og fjerne særkrav som fordyrer og forsinker utbyggingen.

* Øke det årlige sparebeløpet i BSU-ordningen fra 20.000 til 25 000 kroner og øke sparetaket fra 150.000 til 300 000 kroner.

MDG:

* Gjøre det mindre lukrativt å eie to boliger ved å øke ligningsverdien for bolig nummer to til 90 prosent og øke bunnfradraget til 1,7 millioner kroner.

* Gjøre det enklere for unge å komme seg inn på boligmarkedet ved å redusere skattefradraget på boliglån, i første omgang ved å senke dette til 3,6 millioner kroner.

SP:

* Redusere byråkratiet for å øke boligbyggingen. Forenkle byggekravene og saksgangen for å gjøre det rimeligere og raskere å oppføre nye boliger.

* Endre skattereglene slik at det blir mer gunstig å investere i verdiskaping i næringslivet i stedet for at folk spekulerer i bolig.

AP:

* Kommunene og staten må legge til rette for at det bygges flere boliger, særlig i pressområdene.

* Styrke Husbanken, slik at flere kan få hjelp til å etablere seg i egen bolig.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy