– En gutt ønsket seg et stort badehåndkle som bare skulle være hans
Rådgiver Knut Magne Hammersvik i barne- og familietjenesten i Horten og ildsjel Nina Stensaa.
Erik M. Sundt
I Horten sørger frivillige og kommunen for at barn som kanskje ikke ville fått en eneste gave, får et ønske oppfylt på julaften.
Skøyter. Barbie-dukke. Utebukse. Ønskene er skrevet på små lapper og kan være både store og små. På julaften havner de aller fleste av dem under et juletre i Horten.
I starten av desember ble lappene hengt opp på julegrana på torget i Vestfold-byen. I tillegg til et gaveønske står det kjønn, alder og et tall på lappene.
Bak hvert tall skjuler det seg et barn. Innbyggerne kan plukke med seg den lappen de vil, kjøpe gaveønsket og levere gaven ferdig innpakket på biblioteket.
Startet av ildsjeler
Det var ildsjeler i Horten som satte i gang julegaveinnsamlingen for snart tre år siden. Den gang heiv barne- og familietjenesten seg rundt og bidro med det de kunne – nemlig å finne barn som kanskje ellers ikke ville få en eneste gave på julaften.
Nå samarbeider helsesøster, barnevern, Nav, voksenopplæringen og flyktningtjenesten med å finne barn som trenger julegaver. I fjor ble det delt ut 300 gaver – i år vil det bli enda flere.
– I fjor var vi for sent ute og møttes ikke før i desember. Da ringte vi til potensielle familier og dermed var det flere som ikke ønsket å være med eller som ble fanget opp.
I år kommer spørsmålet om behov for julegaver i vanlige møter og som en naturlig del av samtalen med familiene, forklarer Knut Magne Hammersvik, rådgiver i barne- og familietjenesten i Horten.
Han har fått besøk på kontoret av ildsjel Nina Stensaa, som var en av initiativtakerne til gaveinnsamlingen i Horten. Det er den siste dagen i oktober, men allerede nå er kartleggingen av hvem som skal få gaver, i gang.
• Lillian samler inn gaver til familier som ikke har så god råd
Helt konkrete ønsker
Frivilligheten bidrar med det aller meste. Lions kjører ut gavene. Ordføreren også. De som ikke vil ha dem på døra, kan få gaven fra kontaktpersonen sin i kommunen.
– Dette er anonymt. De som kjører ut gavene, vet ikke hvem i kommunen som har anbefalt mottaker, forklarer Hammersvik.
De ansatte i barne- og familietjenesten kjenner familiene i kommunene og vet hvor behovet er. Det er mange individuelle forskjeller. I fjor var et av satsingsområdene barnerike familier.
– Det er et stort frivillig engasjement i Horten og vi som jobber i kommunen har et ønske om å bidra. Gleden fra barna rører meg, sier Hammersvik.
Facebook-grupper som «God jul lille venn», store organisasjoner som Røde Kors, Frelsesarmeen og Fattighuset, og mindre lokale initiativ, samarbeider hver jul for å samle inn gaver til barn. Kommunikasjonsrådgiver Anine Dedekam Moldskred i Frivillighet Norge sier at de ikke sitter med tall på hvor mange gaver som kjøres rundt til barna i dagene før jul, men at de har mange medlemmer som driver med det.
Julegavelappene i Horten har konkrete ønsker og alt er helt anonymt.
Erik M. Sundt
Behovet for hjelp øker
I Horten fikk Nina Stensaa og de andre ildsjelene inspirasjon til gaveinnsamlingen fra Larvik. Flere byer har en liknende praksis.
– Det er så hyggelig å se når besteforeldre og barnebarn plukker lapper fra det flotte juletreet på torget og handler sammen, forteller Stensaa.
Hun forteller om folk som går sammen i vennegrupper, pensjonistgrupper og Facebookinnsamlinger for å spleise på de dyrere gavene.
Enkelte har kritisert at noen av gavene barna ønsker seg er for dyre. Det skjønner ikke Stensaa helt.
– Disse barna lever med nok begrensninger. Dette er kanskje den eneste muligheten de har for å få en mobil. Det er ikke den nyeste iPhone de ønsker seg, men en mobil. Mye av det sosiale skjer jo på telefon. Skal ikke barn i vanskeligstilte familier også få være med?
Et spesielt gaveønske har gjort stort inntrykk på Stensaa: En gutt ønsket seg et stort badehåndkle som bare skulle være hans.
– Dette hadde han aldri eid tidligere, og han ville også ha et i gymtimene på skolen slik som de andre.
Barnefattigdom:
Over 100.000 barn vokser opp i fattigdom. Det er et av ti norske barn.
Barnefattigdommen i Norge har vært økende siden begynnelsen av 2000-tallet.
Barnefattigdom brukes her om barn som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Det vil si barn i husstander der de samlede husholdningsinntektene er lavere enn 60 prosent av mediangjennomsnittet i minst tre år på rad.
Drammen topper statistikken. Her er andelen fattige barn på hele 18,6 prosent.
Landsgjennomsnittet er på 10,3 prosent.
Totalt øker barnefattigdommen 250 kommuner, mens den går ned i rundt 140 kommuner.
Kilde: Bufdir