– Eriksson feilinformerer Stortinget

Arbeidsminister Robert Eriksson avviser at forskning gir grunnlag for å si at flere midlertidige ansettelser gir helserisiko.

Arbeidsminister Robert Eriksson avviser at forskning gir grunnlag for å si at flere midlertidige ansettelser gir helserisiko.

Terje Pedersen, ANB

Arbeidsminister Robert Eriksson har sagt i Stortinget at det ikke finnes forskning som dokumenterer at regjeringens forslag om å endre arbeidsmiløloven vil gi økt helserisiko. – Feilinformasjon, mener Aps Anette Trettebergstuen.

2014111012000020141110101946

nina@lomedia.no

Nå går debatten friskt: Vil regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven gi dårligere helse?

Under spørretimen i Stortinget i forrige uke sa arbeidsminister Robert Eriksson at det ikke finnes forskning som kan dokumentere at de endringene regjeringen foreslår vil gi økt helserisiko.

Feilinformert?

– Der tar statsråden feil. Enten så er Eriksson feilinformert, noe som er alvorlig i seg selv. Eller så feilinformerer han Stortinget, noe som selvfølgelig også er svært alvorlig, hevdet Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talsperson Anette Trettebergstuen overfor NTB.

Hun viser til en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), der det heter at sammenhengen mellom lange arbeidsdager og økt ulykkesrisiko er veldokumentert. Også økt risiko for sykdom og søvnforstyrrelser kan påvises.

– Vi har i lang tid påpekt at regjeringen velger å se bort fra advarslene fra regjeringens egne eksperter, nemlig Arbeidstilsynet og Stami. Det nye nå i spørretimen er at han fornekter at denne forskningen finnes, sa hun.

Dokumentasjon

Anette Trettebergstuen har sitt på det tørre. I to tykke Stami-rapporter fra 2008 og 2014 om arbeidstid og helse finnes dokumentasjon på hva lange arbeidsdager gjør med helsa vår:

Dobling av risikoen for depressive lidelser og angst ved lange arbeidsdager eller arbeidsuker.

• Risikoen øker dersom det ofte arbeides mange timer per uke.

• Lange arbeidsøkter øker risikoen for hjerte- og karsykdom og diabetes 2.

• Lange arbeidsøkter, særlig ved nattarbeid, kan føre til nedsatt funksjon med påfølgende økt risiko for feilhandlinger, skader og ulykker som kan ramme også tredjepart.

• Det er en mulig sammenheng mellom lang arbeidstid og økt risiko for lav fødselsvekt.

Midlertidighet trigger depresjon

Det finnes studier, særlig internasjonalt, om at også midlertidig ansettelse er negativt for helsa. Mange av undersøkelsene er gjort i Sverige og Finland der andelen midlertidig ansatte er dobbelt så høy (16 prosent) som i Norge (8,3 prosent). Disse viser at midlertidig ansatte har høyere forekomst av psykiske plager enn fast ansatte.

En finsk undersøkelse, gjengitt i LO-Aktuelt nr 14-2014, har sett på registerdata for over 100 000 offentlig ansattes sykefravær grunnet depresjon i perioden 2005 til 2011. I denne undersøkelsen fant man at sykefraværsperiodene varte lenger for midlertidig ansatte enn for de fast ansatte arbeidstakerne.

Det var mindre sannsynlig at de midlertidig ansatte kom tilbake i jobb etter sykemeldingsperioden med diagnosen depresjon. Dette bildet var klart også når man justerte for alder, kjønn, utdanning, fysiske sykdommer og personenes psykiske sykdomshistorie.

Forskerne fant en annen tydelig sammenheng; midlertidig ansettelse viste seg å gi lenger sykefravær grunnet depresjon for eldre arbeidstakere og de med lav utdannelse.

Konklusjonen fra forskerne er at fast ansettelse kunne ha beskyttet disse arbeidstakerne mot langvarig sykefravær (4-12 måneder) og uføretrygd for enkelte.

Angsten eter sjelen

I et doktorgradsarbeid har Anna-Karin Waenerlund ved Institutt for folkehelse og klinisk medisin ved Umeå universitetet, påvist sammenheng mellom midlertidige ansettelser og økt risiko for psykiske lidelser. Resultatene viser at en høyere andel midlertidig ansatte også vurderer sin egen helsetilstand som dårligere enn andre ansatte i tilsvarende jobber.

Den negative innvirkningen på psykisk helse har sammenheng både med hvor lenge de har jobbet som midlertidig ansatte og hvor usikker ansettelsen er. Dette gir seg utslag i form av uro, engstelse og angst. Dette gjelder både kvinner og menn. To mulige forklaringer er risikoen for å miste jobben og det å ikke ha en økonomisk buffer ved uforutsette utgifter.

I den aktuelle avhandlingen undersøkte Waenerlund voksne personer i 40-årsalderen. Hun fant at midlertidig ansettelse ikke bare er et ungdomsfenomen. Mange risikerer å fastne med en fot i døra og aldri få komme inn i arbeidsmarkedet på alvor.

For ti år siden, forrige gang en borgerlig regjering foreslo lignende endringer i arbeidsmiljøloven som nå, haglet advarslene tett. Knut Skyberg, overlege og spesialist i arbeidsmedisin ved Stami, var mot endringene.

– Midlertidige ansettelser kan være fristende for den enkelte virksomhet, men det medfører en økt risiko for økte helseplager, økt sykefravær og økt risiko for hjertedød, advarte han.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy