OMSORG UTEN MUNNBIND: Ansatte i barnehage og på SFO kan ikke bruke munnbind og annet smittevern når snørr og tårer skal tørkes. Illustrasjonsbilde.
Colourbox
ingeborg.rangul@fagbladet.no
Mandag denne uka kunngjorde regjeringen at ansatte i skoler og barnehager får unntak fra smittekarantene i arbeidstiden fra 1. januar.
Ansatte som har vært i nærkontakt med en smittet, kan gå på jobb, men må teste seg på døgn tre og sju etter nærkontakten. Det betyr at ansatte som har vært i nærkontakt med en smittet kan gå på jobb, men må være i karantene på fritiden.
– Vi er bekymret for medlemmenes ve og vel, sier leder Fagforbundet, Mette Nord til Fagbladet.
Ekstremt eksponerte medlemmer
Nord peker på angsten de ansatte i barnehager, skoler og SFO har for å ta med smitte hjemmefra og på jobb, eller at de tar med smitte hjem til sine. Hun synes det er urimelig at ansatte kan gå på jobb og være i nærkontakt med barn, kolleger, foreldre og andre pårørende, men ikke hente egne barn i barnehager eller skole etter de nye bestemmelsene.
– Medlemmene våre er ekstremt eksponert. De kan ikke bruke munnbind og annet smittevern, men de skal tørke snørr og tårer og ha barn på fanget og gi omsorg. Derfor er vårt soleklare råd i samtaler med regjeringen at de må behandle de ansatte i skoler og barnehager på lik linje med andre i arbeidslivet.
BEKYMRET FOR MEDLEMMENES VE OG VEL: Ansatte i barnehage og skole skal ikke ha de samme karantenereglene som resten av befolkningen. Dette er Fagforbundets leder Mette Nord sterkt kritisk til.
Leif Martin Kirknes
– Bør utsettes
Mette Nord sier at reaksjonene fra medlemmene har vært mange og at disse er brakt videre til regjeringen.
– Det er en voldsom inngripen i folks liv at de skal gå på jobb, men sitte i karantene på fritiden. Derfor mener vi at regjeringen må endre disse karantenereglene og finne en løsning.
Hun reagerer også på at regjeringen innfører nye regler uten å ha drøftet dette med organisasjonene til de ansatte i skolevesenet.
– Vi mener regjeringa bør utsette innføringen av nye regler til etter at de har vært drøftet med partene i arbeidslivet, sier Nord.
– Medlemmer er kanonføde
Ansatte i skole og barnehage skal altså fra januar ikke i karantene dersom de er nærkontakt til en smittet. Unntaket fra dette er om nærkontakten er et husstandsmedlem.
Berit Tevik er leder for Fagforbundet barn og oppvekst Oslo. Hun er redd for konsekvensene også på sikt.
– Jeg er bekymret for at flere slutter i yrket på grunn av hvordan de opplever seg behandlet under denne pandemien. De føler seg kastet ut i smitte uten beskyttelse, sier hun til Fagbladet.
Tevik får mange henvendelser fra medlemmer som spør hvor mye de skal tåle.
Hun forteller om et av mange medlemmer som har tatt kontakt. I den barnehagen er de forbannet og flere vurderer nå å finne seg en annen jobb. De føler seg rett og slett som kanonføde i kampen mot korona.
LES OGSÅ: – Vi blir ikke sett
Fortvilende situasjon
Berit Tevik forteller om en liten gutt i barnehagen som slet med å komme inn i lek og ble den «slemme». Han hadde ingen diagnose, men kunne bare ikke det sosiale spillet.
KASTET UT I SMITTE: Beit Tevik er leder for Fagforbundet barn og oppvekst Oslo. Hun mener det ville vært mer hensiktsmessig med rødt nivå i barnehage og skole fram til alle ansatte har fått tilbud om dose 3.
Birgit Dannenberg
– Uten diagnose, ingen ressurser. Så da skal den ene ansatte med ansvaret for seks barn, også hjelpe den lille pluss de fem andre som også har behov. Alle de ansatte vet veldig godt at om han ikke får økt sin sosiale kompetanse blir det vanskelig for ham på skolen. Der er det enda færre voksne og færre hender. Det er altså så bakvendt hele opplegget, sier Tevik oppgitt.
Hun sier det er fortvilende å motta alle e-postene fra medlemmene uten å kunne gjøre noen ting.
– Det er som å snakke til en vegg. Slik har det vært i snart to år; den messingen om de sårbare barna. Likevel så kuttes det i spesialpedagogiske tjenester, barnevern og fritidsklubber. De sårbare barna er ikke så viktige når det ikke er pandemi hevder hun.
Kaller det er svik
Berit Tevik er også svært kritisk til at det ikke er noen form for risikotillegg eller kompensasjon for tapt fritid. Ansatte i skole og barnehage er i utgangspunktet lavlønnet.
– En del av medlemmene har flere jobber. Hva skjer med tapt inntekt fra disse ekstrajobbene? Vil et karantenefritak gjelde annen jobb også? Realiteten er at en del av våre medlemmer ikke har en lønn å leve av i sin stilling i oppvekstsektoren. Denne endringen i karantenebestemmelsene oppleves som nok et svik fra styrende myndigheter, sier hun.
– Strikken er tøyd for langt
Janne Kristin Bjørnerås er leder for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Trøndelag. Hun deler bekymringene til Tevik.
BLIR IKKE HØRT: Janne Kristin Bjørnerås er leder for yrkesseksjon kirke kultur og oppvekst i Trøndelag. Hun forteller at medlemmene i Trøndelag reagerte veldig på at partene i arbeidslivet ikke var tatt med på drøftinger før den nye karantenereglene kom på plass.
Privat
– Medlemmene tar kontakt med meg. De er bekymret og fortvilte og forbannet. Det handler i korte trekk om at strikken nå er tøyd for langt. De ansatte har stått i en ekstrem situasjon lenge. Anbefalinger er fulgt lojalt og nå skal sosial kontakt begrenses ytterligere på fritiden. Hvor skal grensen gå, spør hun.
Bjørnerås er helt klar på at barn og unge skal skjermes, men mange barnehager og sfo-er er nå marginalt bemannet.
– Jeg er bekymret for hvordan de ansatte skal få gode nok vilkår til å klare å gi trygge rammer. Hvor langt kan forsvarligheten strekkes for å holde barnehager og skoler åpne? Selvfølgelig skal alle barn med foreldre i samfunnskritiske jobber og barn med særskilte behov ha et tilbud. Men det er vanskelig å gi et godt tilbud som følger rammeplanene til alle slik situasjonen er nå, mener hun.
Statsråden står på sitt
Tross massiv kritikk mot nye karanteneregler for skole- og barnehageansatte mener kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) at karanteneunntak på jobb må til for å holde skoler og barnehager åpne.
Hun står fast på det nye karanteneunntaket selv om samtlige av de ansattes organisasjoner reagerer.
Til VG sier Brenna at hun forstår at de ansatte reagerer. Samtidig vil hun minne om at det er et tiltak som balanserer behovet for åpne skoler og barnehager med behovet for smittevern, hyppig testing – samt at skole og barnehageansatte får den tredje vaksinedosen.
Departementet har fått forelagt kritikken av ordningen fra Fagforbundets tillitsvalgte. Fagbladet venter på svar. Saken vil bli oppdatert.
Den nye karanteneregelen
• Fra 1. januar 2022 blir ansatte i skoler og barnehager unntatt fra smittekarantene i arbeidstiden.
• De er unntatt karantene fra første dag, men må teste seg på døgn 3 og 7 etter nærkontakten.
• Unntaket gjelder ikke dersom den ansatte bor sammen med eller er tilsvarende nær den som er smittet.
• Unntaket for barn, som ble innført 15. desember, gjelder fortsatt.
• Barn og unge under 18 år skal kun i smittekarantene dersom de bor sammen med eller er tilsvarende nær den som er smittet.
• Regjeringen har bestemt at dette unntaket også skal gjelde elever i videregående skole som har fylt 18 år.
• Det nasjonale tiltaksnivået videreføres på gult nivå i barnehager, grunnskoler og SFOer. Rødt nivå videreføres i videregående skoler og i voksenopplæringen.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
DUO: Mette Nord og Jørn Eggum leder de to største LO-forbundene. Representanter fra ledelsen og fagfolk i begge forbund har møttes for å snakke om AFP i privat sektor.
Jo Straube/Håvard Sæbø
Håvard Sæbø
RESULTAT: Oppfølging og tilrettelegging er noko av stikkorda for at dei tilsette ved Kantarellhjemmet i Oslo har fått ned sjukefråveret. Frå venstre Shammim Andreassen Shahid, Birthe Wold Myhre, Evangeline Morales, Mustapha Yacoubi, og Ewa Adamski.
Øystein Windstad
Bensinavgiftene blir relativt sett lavere neste år.
Beate Oma Dahle / NTB
ØNSKE: Det vi trenger er å få økt fribeløpet før trygda til uføre blir redusert, mener Elisabeth Thoresen (i midten).
Simen Gald, Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Rødt-politiker Mímir Kristjánsson er klar på at vi kan få et stort pensjonsopprør i Norge med løsningen fra pensjonsforliket.
Jan-Erik Østlie