KATHRINE GEARD og PER FLAKSTAD

tips@fagbladet.no

Når barna i Havestua ved Thor Olsen barnehage kler seg ut, får de leve ut drømmene og fantasiene sine som små unike mennesker med forskjellige mål og ønsker, ifølge de ansatte.

– Da blir det jo ofte sånn at jentene kommer som prinsesser, dansere eller fargerike sommerfugler, mens guttene er Spiderman eller sjørøvere. Men selvsagt finnes det også unntak, forteller pedagogisk leder ved avdelingen, Mona Kristin Mathisen.

– Og når en gutt vil kle seg ut som prinsesse, blir det veldig viktig for oss ansatte å støtte opp under dette – ikke som noe fint og spesielt, men som noe helt naturlig, fortsetter hun.

– Og det samme gjelder selvsagt hvis ei jente vil være sjørøver eller Spiderman, da skal vi også gi henne støtte på et det er helt naturlig for jenter å ville kle seg ut som akkurat det.

Her kan du feire kvinnedagen

Rollemodeller

De ansatte i barnehagen er bevisste sin rolle som forbilder for barna, og Mona Kristin Mathisen har verken kledd seg ut som prinsesse eller danser, men som skiløperen «Mona Bjørgen» – med fletter, en unisexmodell anorakk og lue.

– Vår jobb er å støtte opp under gode holdninger og at barna skal ha respekt for hverandre. Det viktigste for oss er imidlertid ikke å se kjønn, men å se hvert enkelt barn som et individ som skal bli sett og ivaretatt, sier hun.

– En floskel

Det siste faller ikke helt i smak hos forskeren Ingerid Bø. Hun presiserer at det ikke er noen motsetning mellom å se barn som individer og se barn som kjønn. Dessuten er det helt nødvendig å være bevisst relasjoner mellom små gutter og jenter.

– Det der med å se individet er mye av en floskel, som mange i dag skyver foran seg. Individer er jo også kjønn, og vi opplever og erfarer som begge deler. Men grunnen er vel at de voksne vet for lite om hvordan de skal arbeide med kjønn og likestilling.

Ingerid Bø. Foto:Universitetsforlaget

Kathrine Geard

Må få mer kunnskap

Bø er dr.philos og pensjonert førsteamanuensis i pedagogikk, men fortsatt tilknyttet Universitetet i Stavanger. Hun har en rekke vitenskapelige publikasjoner og bøker på merittlista som kretser om likestilling og kjønn i barnehage og skole, samarbeid mellom fagfolk og foreldre og forståelser av kjønn i hjem, arbeidsliv og utdanning. I boka «Kjønnsblind, kjønnsnøytral eller kjønnsbevisst? Pedagoger møter kolleger barn og foreldre» framhever hun særlig at pedagoger trenger et bedre faglig fundament for sitt arbeid med kjønn og likestilling. Skal de voksne evne å tolke og handle klokt må kjønnsbevisstheten bygge på kunnskaper.

– Kunnskapsnivået må opp. Folk tror likestilling dreier seg om meninger, men dette er et felt der kunnskaper avgjør. Og det mangler overalt. Kjønn og likestilling er et forsømt felt i barnehage og skole, sier Bø, som underbygger påstanden med flere rapporter og offentlige utredninger som forteller at det arbeides lite systematisk med disse spørsmålene, selv om lover og planer sier at de skal gjøre det.

Skuffet over regjeringen

Hun tror nettopp usikkerhet om hvordan man skal gripe an arbeidet i barnehager og skoler er en del av forklaringen.

Derfor er hun skuffet over at den borgerlige regjeringen ikke har fulgt opp forslaget om å opprette fire regionale kompetansesentre for å fremme og støtte pedagogisk arbeid med kjønn og likestilling i NOU 2012:15 «Politikk for likestilling».

– Det er veldig synd at disse senterne ikke blir noe av, for de kunne virkelig gjort noe som trengs å gjøres. Det er viktig at arbeidet med likestillingspedagogikk blir et felles anliggende som ikke er avhengig av enkelte lojale ildsjeler, mener Bø.

Må utvide barns valg

Samtidig som Bø avviser ensidig individfokus understreker hun at målet for likestillingsarbeidet ikke er å gjøre gutter og jenter like, men å sørge for at barnas evner og interesser tas vare på og stimuleres – og ikke begrenses av smale stereotypier. Likeledes gjelder det at de voksne gjennom væremåter og gjøremål bestreber seg på å utvide barnas forestillinger om hva menn og kvinner kan være og kan gjøre. Og å legge bedre merke til og stimulere de barna som ikke lever opp til de mest stereotype mønstrene, både blant gutter og jenter.

– Å bidra til at barn opplever å ha gode valgmuligheter er en viktig pedagogisk oppgave, sier hun.

Påvirkes av populærkultur

Thor Olsen barnehage har 185 barn fordelt på 14 ulike avdelinger. Av de 45 ansatte, er det ti menn.

Mona Kristin Mathisen er glad for at barnahgen har rekruttert såpass mange mannlige ansatte, som kan være gode rollemodeller for guttene, men også for de jentene som søker seg mot mer maskuline leker.

– Ofte kan det være større forskjeller fra gutt til gutt, og fra jente til jente enn mellom kjønnene, legger hun til.

– Vi ser også hvordan populærkulturen og spesielt det som skjer på TV påvirker barnas lek. Blant jentene er det tydelig at Disneys «Frost» er veldig populær, mens Spiderman er blant guttenes favoritter, sier hun.

Gutter leker med gutter, jenter med jenter

Hvordan gutter og jenter leker sammen, kommer også litt an på hvordan sammensetningen i avdelingen er.

– For noen år siden fikk vi en del flere gutter enn vi hadde hatt tidligere, og da opplevde vi en merkbar tendens til at gutter søkte seg til andre gutter og lekte det vi kan karakterisere som klassiske gutteleker. Samtidig klikket jentene seg også sammen og lekte mer med hverandre.

– I vinterferien opplevde vi at jenter og gutter leker mer på tvers av kjønnene. Årsaken var sannsynligvis at en god del av barna var borte på vinterferie, og da ble faste konstellasjoner og mønstre brutt. Dermed søkte de seg til andre lekevenner enn ellers, og da så vi for eksempel en av gutten i en fin lek sammen med flere av jentene i kjøkkenkroken vår, forteller Mathisen.

Like framtidsønsker

Det nærmer seg mat, og i dag er det pølsefest fordi det er karneval. Danserne tripper rundt på gulvet, sommerfuglene flagrer omkring, mens vampyrene og sjørøverne forsøker å se så skumle ut som mulig. Det er ikke vanskelig å se hvem som fantaserer om hva blant jentene og guttene.

Men når det kommer til drømmen om hva de vil bli, viser det seg at forskjellene kanskje ikke er så store likevel.

Vi snakket med Rooman (5), Selma (4), Mikkel (5) Isak (5) og Josef (5), og selv om de hadde kledt seg ut veldig forskjellig og kjønnstypisk, hadde de omtrent de samme framtidsdrømmene:

Rooman ville være sommerfugl fordi de er pene og har så fine farger. Når hun blir stor vil hun bli doktor, forteller hun.

Selma ville ha flamenco-kjole og danse. Hun er veldig glad i å danse. Og når hun blir stor vil hun bli politi.

Josef synes sjørøvere er tøffe, han har sminket seg med sjeggstubber og svinger sabelen ivrig. Som Selma vil han også bli politi når han bli stor.

Isak liker å være skummel, så kan han kledt seg ut som vampyr. Han kan godt prøve å skremme noen, men ikke så slemt, og bare av og til. Når han blir stor, vil han bli brannmann.

Også Mikkel vil bli brannmann. Kanskje det har noe å gjøre med at det ligger en brannstasjon rett over veien for barnehagen. Mikkel var ikke så opptatt av hva slags kostyme han skulle ha, men den måtte være kul. Faren hans tok oppdraget og skaffet et ordentlig Darth Vader-kostyme fra Stars Wars. Og det syntes Mikkel er kult nok!

Lettere for jenter

Studier viser at det er vanskeligere for gutter velge fritidsaktiviteter som forbindes med noe feminint enn det er for jenter å bryte med tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Flere jenter velger også utradisjonelt når det gjelder yrke. Bø stiller spørsmål om det kan skyldes dårligere lønn og lavere status for typiske kvinneyrker. Mye tyder iallfall på at å velge «maskulint» øker statusen for jenter, mens det motsatte gir en reduksjon i statusen for gutter.

– Selv om det er lettere å stimulere jenter til utradisjonelle valg, må ikke det føre til at vi gir opp arbeidet med gutter. Målet er ikke at alle skal gjøre utradisjonelle utdanningsvalg, men at snevre forestillinger om hva som passer for kjønnet ikke skal være til hinder, og at begge kjønn får inspirasjon og støtte til å velge utradisjonelt.

Trenger grundig observasjon

Både pedagoger og foreldre i dag er raske med å si at de venter det samme av jenter og gutter, og at de behandles likt i hjem, barnehage og skole. Men det skal ofte grundige observasjoner til før voksne oppdager at de behandler jenter og gutter ulikt, på måter som ikke er likestilte, og som ikke vil føre til likestilling på lengre sikt, mener Bø.

– Vi trenger å bevisstgjøre oss på hva vi gjør. Om hvordan det kan virke, om hva vi ønsker å gjøre, og hvordan vi kan få det til.

En god metode er observasjon og dokumentasjon av hva som skjer i barnehagen, med etterfølgende refleksjon og drøfting. Bø trekker også fram bevisst språkbruk som et avgjørende verktøy i likestillingsarbeid.

– De voksnes språkbruk er viktig både fordi det gjør noe med barnas opplevelse og forståelse av seg selv og fordi det gjør noe med deres oppfatning av kjønn generelt

Blitt sånn og født sånn

Selv om alle i dag synes enige om at vi både er født sånn og blitt sånn, spiller fortsatt vektlegging av biologi kontra miljø stor rolle, påpeker Bø. Et eksempel er registreringen av at gutter får mer hjelp til påkledning enn jenter i barnehagen. Hvis du mener det skyldes biologi ligger det nær å tenke at gutter trenger, og bør få, mer praktisk hjelp. Tror du det handler om miljø vil du være opptatt av å stimulere gutter til å øve seg mer til å bli selvhjulpne.

– Pedagoger som vil utvikle sin bevissthet om læring av kjønnede væremåter eller handlemåter trenger å stille mange spørsmål, sier Ingerid Bø.