PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Stortinget har vedtatt at 428 kommuner skal bli til 354 i 2020. De tillitsvalgte i Vestfold-kommunene Andebu, Stokke og Sandefjord vet hva som venter. De har vært gjennom hele prosessen.

«Nye» Sandefjord kommune ble etablert 1. januar i år, men fortsatt er det mye som står igjen før de vil kalle sammenslåingen for sluttført, mener John-Ole Engnes, Roar Gunnufsen, Arne Antonsen og Anne Merete Sørensen, hovedtillitsvalgte i henholdsvis Sandefjord, Stokke og Andebu.

I dag er Engnes leder og hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i den nye storkommunen, Gunnufsen er hovedtillitsvalgt, mens Antonsen og Sørensen er områdetillitsvalgte som følger sine kommunale fagområder.

• Samarbeidsavtale med kommuner som skal slås sammen

Ulik lønn og arbeidstid

En av de mest sentrale tingene som den nye storkommunen ikke har fått på plass er harmonisering av lønn og arbeidsavtaler for de ansatte.

– Nå har vi ansatte som jobber sammen på virksomheter og avdelinger som både har ulik lønn og heller ikke den samme arbeidstiden. Noen har for eksempel betalt spisepause, mens andre ikke har det. Dette skaper gnisninger, og går i verste fall ut over arbeidsmiljøet, forteller Sørensen, Antonsen, Gunnufsen og Engnes.

– Kommunene har fått omstillingsmidler for å slå seg sammen, og vi foreslo og argumenterte hardt for at det burde settes av penger til lønnsharmonisering. Dette fikk vi dessverre ikke gjennomslag for. Vi ba også om at forskjellene i de ansattes arbeidsavtaler ble kartlagt tidlig i prosessen, og at vi burde få på plass nye avtaler før sammenslåingen. Dette fikk vi heller ikke gjennomslag for, sier de.

Lønnsharmonisering

I stedet skal lønnsharmonisering gjennomføres som en del av de lokale forhandlingene. Dette mener de tillitsvalgte er en dårlig måte å gjøre det på.

– De ansatte i Sandefjord, som er den største kommunen, lå i utgangspunktet lavest. Det betyr at vi må ta en stor del av de pengene som var satt av til lokale forhandlinger og bruke til lønnsharmonisering. Dermed blir det tilsvarende mindre igjen å fordele på de andre, og dette fører selvsagt til ytterligere misnøye, mener de.

I tillegg er alle særavtaler sagt opp, og det gjenstår et stort arbeid med å forhandle dem på nytt.

• Ny bok refser kommunereformen: «Det har preg av hastverksarbeid»

Tida er kritisk

– Vi burde hatt minst ett år til. Da kunne vi kommet i mål med mye mer, mener de tillitsvalgte.

De tre kommunene brukte lang tid på å komme i gang etter at vedtaket om å slå seg sammen med fattet i februar 2015. En av grunnen var at kommunene valgte å ansette en prosjektleder, som også skulle ansettes som rådmann i den nye kommunen. En så omfattende ansettelse tok tid, og prosjektlederen var ikke på plass før i oktober.

– Etterpå var det mye som begynte å haste, forteller de tillitsvalgte.

De mener tida var kritisk, samtidig som det sannsynligvis har vært en fordel å få en rådmann som kjenner sammenslåingsprosessen og har et eierskap til resultatet som prosjektleder.

– Rett etter en krevende sammenslåingsprosess, hadde det nok ikke vært så bra og fått inn en nytilsatt rådmann som ville begynne å gjøre om på ting med en gang. Så selv om ansettelsen tok tid, kan det hende det var lurt likevel, mener de tre tillitsvalgte.

– Hovedproblemet var at arbeidet med sammenslåingen sto stille i for lang tid, fortsetter de.

Informasjon må følges opp

Selv om de er kritiske til deler av prosessen, mener de også at det ble gjort mye riktig, som andre kommuner nå kan ta lærdom av.

– Det ble blant annet laget en informasjonsstrategi fra kommunen som var todelt: Én del var rettet mot innbyggeren, og en annen del var rettet mot de ansatte. Vår erfaring er at det nær sagt aldri kan informeres nok, og i tillegg må dette arbeidet følges opp slik at informasjonen både blir fanget opp og forstått, mener de tillitsvalgte.

Selv om informasjon først og fremst er arbeidsgivers ansvar, hadde de tre foreningene medlemsmøter – både for å følge opp at medlemmene hadde fått med seg informasjonen, og også for å fange opp tilbakemeldinger fra ansatte om frustrasjon og problemer som burde meldes tilbake til politikere og administrasjon.

I tillegg ble det etablert et nettverk mellom de tillitsvalgte. Blant annet møttes de frikjøpte tillitsvalgte hver onsdag for å diskutere den løpende utviklingen.

– Dette er en ordning som jeg synes fungerte godt og som jeg satte stor pris på, sier Anne Merete Sørensen som ved hovedtillitsvalgt i Andebu som er var den minste at de tre kommunene som slo seg sammen.

I tillegg ble de tillitsvalgte fra alle organisasjonene i hver enkelt kommune samlet før møtene i det partsammensatte utvalget for å drøfte sakene som skulle diskuteres der.

Ansatte må skifte arbeidssted

Allerede tidlig i prosessen ble det bestemt at ingen rådhus skulle stå tomme, og at det skulle være administrative arbeidsplasser i alle de tre tidligere kommunene.

– Det betyr at noen må flytte på seg. De som må flytte til Sandefjord er stort sett fornøyde, mens det har vært litt murring blant ansatte som er blitt flyttet fra Sandefjord og til et av de andre rådhusene, sier de tillitsvalgte.

Også kollektivtrafikken har vært et tema i omstillingsarbeidet:

– I Stokke og Andebu har bussene stort sett gått til Tønsberg, og slik er det fortsatt, forteller Arne Antonsen og Anne Merete Sørensen.

– Og siden dette er fylkeskommunens område, får ikke kommunen gjort noe med infrastrukturen. Vi mener dette er problematisk så lenge innbyggerne nå skal forholde seg til Sandefjord som kommunesentrum, fortsetter de.

Også annen infrastruktur, som blant annet IKT-systemer, er viktig å få avklart tidlig.

– Vi hadde ulike rutiner og forskjellige programmer, og vår erfaring er at det er et tidkrevende og komplisert arbeid å lage en felles løsning, forteller alle tre.

• Tillitsvalgte vil ta tjenestene tilbake når kommuner slår seg sammen

Må spare

De har også noen hjertesukk i forhold til den nye kommunens økonomi.

– Å slå sammen kommuner er jo blant annet et ledd i å skape forutsetninger for fortsatt gode offentlige tjenester. Allerede i år skal det spares 15 millioner på driftsbudsjettet, og neste år vil sparekravet ligge på 25 millioner, sier de.

– Årets budsjett ble behandlet i partssammensatt utvalg før jul, men der var ikke sparekravene tatt med. De dukket først opp da budsjettet ble vedtatt i fellesnemnda, der vi ikke var representert. Likevel blir jo vi som tillitsvalgte konfrontert med dette når vi møter medlemmer. Etter vår mening er det absolutt grunn til å argumentere for å ha tillitsvalgte ikke bare i det partsammesatte utvalget, men også i den besluttende fellesnemnda.

– Og til slutt er det viktig å hele tiden minne både administrasjon og politikere på at når de skal måles på hvor vellykket en sammenslåing blir, så er det kvaliteten på tjenestene og hvor tilfredse innbyggerne er som de kommer til å bli målt på, sier John-Ole Engnes, Roar Gunnufsen, Arne Antonsen og Anne Merete Sørensen.

Slo sammen tre fagforeninger til én

I tillegg til at kommunene ble slått sammen, slo også fagforeningene i Stokk og Sandefjord seg sammen, samtidig som medlemmene i Andebu ble overført fra Fagforbundet Region Tønsberg til Sandefjord.

– Dette gikk greit, forteller John-Ole Engnes, Anne Merete Sørensen, Arne Antonsen og Roar Gunnufsen, men alle understreker hvor viktig det er å ha åpne prosesser og sørge for å involvere flest mulig fra alle foreningene som skal slå seg sammen.

Det ble etablert et koordineringsorgan med lederne i de gamle foreningene, hovedtillitsvalgte i det partssammensatte utvalget for kommunesammenslåingen, to medlemmer fra hver forening og i tillegg fylkesleder, lederen av kompetansesentret og en observatør fra Fagforbundet Nasjonalt. Temaer som foreningsøkonomi og styresammensetning ble tidlig diskutert.

– Vi satte ned tre valgkomiteer, én i hver av de gamle foreningene, som foran valget på årsmøtet i 2017 ble samlet til én, forteller Engnes, Sørensen, Gunnufsen og Antonsen.

Etter valget er styret satt sammen av representanter for alle de tre gamle foreningene. John-Ole Engnes, som var leder i Sandefjord, ble leder også i den nye foreningen, mens Anne Merete Sørensen og Arne Antonsen er områdetillitsvalgte som følger sine fagområder som sorterer under forskjellige kommunalsjefer. De gikk også inn i det nye styret som ordinære styremedlemmer.

– Jeg var spent på hvordan jeg ville takle en overgang fra å være hovedtillitsvalgt som fulgte med på alt til en tillitsvalgt som hadde ansvar for et bestemt område. Men nå synes jeg det er veldig fint å få lov til å fordype seg på ett fagområde, sier Anne Merete Sørensen.

– Grunnen til at dette gikk forholdsvis smertefritt er en bred involvering fra alle tre fagforeningen, en felles forståelse for hvem vi er her for og ingen «storebror takter», sier John-Ole Engnes, som i dag er leder for en forening med ca. 3.600 medlemmer.