KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Følsvik og Wikdahl deltok nylig på en likestillingskonferanse der forebygging og håndtering av seksuell trakassering på arbeidsplassen var tema. Eller som arrangørene Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Barne- og likestillingsdepartementet spurte: Hvordan kan partene i arbeidslivet og myndigheter sørger for at #metoo faktisk fører til endring?

Fagorganisering forebygger

Fra LOs side er svaret klart: – Alle har ansvar for at rutiner for varsling og oppfølging er på plass, men minst like viktig er å hindre at folk blir seksuelt trakassert. Effektiv forebygging fordrer faktisk et godt organisert arbeidsliv, understreker nestleder i LO Peggy Hessen Følsvik.

Hun peker på at den verst utsatte hotell- og restaurantbransjen har en organisasjonsgrad på under 20 prosent og en tariffavtaledekning som er omtrent det samme.

– Du har ikke mye verneombud innenfor den bransjen. Det å sørge for at vi har et godt organisert arbeidsliv, at folk er med i en fagforening, at vi har tillitsvalgte, at loven krever at vi har et verneombud og et arbeidsmiljøarbeid på arbeidsplassen din, er faktisk det viktigste forebyggende arbeidet vi kan gjøre, sier Følsvik og legger til:

– Da trenger vi myndigheter som er med på sette søkelys på det og bidrar til at vi nettopp får det organiserte arbeidslivet.

Lill-Marit er en av få kvinnelige brannkonstabler: – Dette er en fin jobb for damer

Hindrer utenforskap

Arbeidslivsdirektør i Spekter Anne Turid Wikdahl er enig i at dette er viktig.

– Et organisert arbeidsliv er en forebyggende effekt i seg sjøl. Men også det å hindre utenforskap. Det å ikke ha et A- og B-lag i samfunnet. Hvor de som er på B- eller C-laget kanskje ikke har ressursene til å stå fram og er redde for å miste jobben.

Wikdahl minner samtidig om at det forekommer tilfeller av seksuell trakassering selv i virksomheter med gode systemer og rutiner for varsling, og med et godt utbygd tillitsvalgtapparat.

– Det er et uttrykk som heter at kultur spiser struktur til frokost. Så lenge det er aksept i kulturen, så hjelper det ikke hvor gode reguleringer og systemer du har. Derfor må vi framover jobbe enda mer med kulturen.

Hun slår fast at arbeidsgiver har et soleklart ansvar for å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

– Det er arbeidsgiver som må sette i gang tiltak på dette. Vi kan ikke skyve det over på andre, men så skal selvfølge de tillitsvalgte, verneombud og ansatte være med å medvirke til at tiltakene blir satt i gang.

Døgnflue eller varig endring

Partene er altså enige om at arbeidsmiljøarbeidet må prioriteres. Men hva skjer når metoo ikke lenger preger samfunnsdebatten og mediene?

– Det er fare for at det kan bli en døgnflue, men samtidig så har du dette presset fra sosiale medier. Du skal være ganske modig som arbeidsgiver om du ikke tar dette alvorlig nå. Jeg tror dette har vært en gamechanger og at det faktisk kan bli forskjell fra nå av, sier Wikdahl.

Følsvik har jobbet så lenge med arbeidsmiljø at hun er redd for at Metoo-effekten kan forsvinne. Derfor må det handles nå.

– Før eller siden slås blitslampene av, og da er det et annet problem som kommer opp i dagen. Så jeg mener det er utrolig viktig at vi bruker det vinduet vi har nå til virkelig å få gjort noe. Noe som gjør at vi får endret på holdninger og endret på kulturer. At vi får på plass verktøy og rutiner, sånn at dette kan bli et langsiktig arbeid. Det må vi ha som ambisjon å klare å få til med den oppmerksomheten vi har akkurat nå.

På ballen allerede

Følsvik trekker fram erfaringer med sykefraværsarbeid. Det får effekt når man jobber med det, men så går det en stund og bevisstheten synker igjen. En viktig del av det LO gjør, er derfor vedvarende opplæring og holdningsskapende arbeid blant over 60.000 tillitsvalgte på arbeidsplassene.

– Vi har også vært opptatt av seksuell trakassering lenge før Metoo-kampanjen kom, påpeker hun med henvisning til Fafo-undersøkelsen fra 2016, blant Fellesforbundets og Fagforbundets medlemmer i hotell og restaurant og innen helse og omsorg.

– Undersøkelsen ble gjort fordi vi hadde erfaring med at seksuell trakassering var at stort arbeidsmiljøproblem og vi synes det var bra å få tall på det. Det fikk vi, og det er vi veldig glade for, sier Følsvik, som også er glad for det voldsomme løftet Metoo-kampanjen har gitt arbeidsmiljøsaken.

– Det var jo ikke så enkelt 8.mars i fjor, da vi hadde dette som hovedsak sammen med NHO, Arbeidstilsynet og arbeidsministeren. Det sto ikke en lang kø av journalister som ville skrive om det for å si det sånn. I år tror jeg det vil være fokus på det nettopp på grunn av #metoo-kampanjen, sier Følsvik.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Kathrine Geard

Optimisme i KS

Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, velger på sin side å være optimist og peker på at #metoo har gjort noe med oss.

– Poenget må være at på arbeidsgivernivå må dette være kontinuerlig på dagsordenen. Vi må diskutere trygt arbeidsmiljø og hva det innebærer. Vi må fortsette å ta ansvaret i fellesskap for å sikre at arbeidsmiljøet er så trygt som det skal være.

Ifølge Helgesen oppgir de fleste kommuner at de har både varslingsrutiner og etiske retningslinjer mot uønsket atferd. Men det hjelper ikke hvis dette ikke etterleves, påpeker hun. Det avgjørende blir å bruke kunnskapen som finnes til å agere og håndtere varslene når de kommer.

– Jeg tror at alle seriøse arbeidsgivere med respekt for seg selv ikke bare kan lukke øynene og si at det skjer ikke hos oss. Vi har fått bevissthet. Vi vet det forekommer. Vi vil ikke ha det sånn og da må man gjøre noe.

Lavterskeltilbud viktig virkemiddel

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm har tro på at økt bevisstgjøring hjelper.

– Men noe av dette har vi visst lenge, og det avgjørende nå er at vi kommer inn i et handlingsspor. Blant annet er det min jobb å få på plass et lavterskeltilbud med veiledningstjeneste, som alternativ til domstolen. Vi har ikke et godt nok system i dag, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Likestillings-og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm, mener det er viktig både for bedrifter og ansatte at det etableres et lavterskeltilbud for varsling om seksuelltrakassering.

Kathrine Geard

Bjurstrøm tok før jul til orde for å opprette et lavterskeltilbud som skal gjøre det enklere å varsle seksuell trakassering, og som kan gi viktig veiledning. Hun mener det vil være et viktig forebyggende tiltak, ettersom det praktisk talt ikke kommer slike saker for domstolen. Dermed mangler vi i dag reell håndheving av forbudet mot seksuell trakassering, mener hun.

Regner med gehør

Bjurstrøms forslag er at diskrimineringsnemnda, som tar seg av alle andre diskriminerings- og trakasseringssaker, også burde behandle saker om seksuell trakassering. Hun kjøper ikke argumentet om at akkurat disse sakene er så vanskelige å bevise at ikke nemnda kan håndtere dem.

– Det er riktig at sakene kan være vanskelig bevismessig sett, men det er ikke gitt at de er vanskeligere enn det nemnda møter i andre trakasseringssaker, sier Bjurstrøm.

LO er enig med likestillingsombudet, mens NHO mener domstolen er rette sted for slike saker. Bjurstrøm har tro på at forslaget om lavterskeltilbud vil vinne fram i Stortinget.

– Jeg tror forslaget får gehør. KrF og opposisjonen er opptatt av dette. Veiledning er viktig for den som har vært utsatt for seksuell trakassering, men også for bedriftene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Markerer et skille

Victoria De Oliveira, nestleder Fagforbundet Ung, sier Metoo markerer et tidsskille.

– Det snakkes nå for første gang høyt om og det tas avstand fra det jenter og damer har opplevd i arbeids- og organisasjonsliv siden tidenes morgen. Jeg mener en slik kampanje har vært bra fordi konsekvensene er at menn og kvinner er blitt mer bevist på vår egen og andres atferd. Kampanjen har ført til at det er lavere terskel for å si ifra og varsle om når noe er ugreit.

Linn M. Schistad Camara, konsulent og opplæringsansvarlig i Fagforbundet Porsgrunn, håper Metoo-kampanjen fører til at den omfattende sextrakasseringen som har pågått i det stille i mange miljøer, opphører.

– At folk blir tryggere på å si fra når de selv opplever eller observerer dette. Det er et maktmisbruk overfor spesielt kvinner som ikke er vårt århundre verdig.

- Hva er din parole 8.mars – og hvorfor?

Victoria De Oliveira

Kathrine Geard

Victoria De Oliveira, nestleder Fagforbundet Ung

– 8. mars skal jeg i år som i fjor gå under Fagforbundet Oslos parole om «ikke shoppe vakter – hele og faste stillinger nå». Dette må fortsatt være kampsak nr. 1 for oss som jobber i offentlig sektor, spesielt i de såkalte kvinnedominerte yrkene. Uten fast hel stilling vil du ikke ha mulighet til å etablere deg, du vil ha utfordringer med å samle god pensjon og det blir liten tid til liv og helse. Dette har jeg selv kjent på kroppen som tilkallingsvikar og assistent mens jeg gikk på skolen for å utdanne meg. Som utdannet vernepleier var jeg heldig og fikk fast full jobb! Men det kan ikke bare være for dem med høyere utdanning, det må være slik for alle!

Likestillings-og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm, mener det er viktig både for bedrifter og ansatte at det etableres et lavterskeltilbud for varsling om seksuelltrakassering.

Kathrine Geard

Hanne Bjurstrøm, likestillings- og diskrimineringsombud

– Det jeg skal snakke om på 8.mars er temaene seksuell trakassering og behovet for lavterskeltilbud. Men jeg er også veldig opptatt av digitale overgrep som særlig unge jenter er utsatt for. Spredning av bilder har enorme konsekvenser. En tredje ting er at vi må få bukt med ulikhet i arbeidslivsmønsteret for kvinner og menn.

Noman Mubashir journalist i NRK

Kathrine Geard

Noman Mubashir, journalist i NRK

– Jeg er opptatt av at vi ikke glemmer dem som kommer fra kulturer der der er lite likestilling. Alle i Norge bør være likestilte uansett bakgrunn. Men dessverre er det en gruppe mennsker som fortsatt ikke har samme rettigheter. Det er trist når de lever i Norge.

Linn Camara

Kathrine Geard

Linn M. Schistad Camara, konsulent og opplæringsansvarlig i Fagforbundet Porsgrunn

– Den 8.mars parolen jeg ville gått under er "Feminisme = likeverd og rettferdighet for alle".

Gudrun Benestad, leder i Fagforbundet Kristiansand

– Min parole er "Ja til likeverd". Fordi vi er like mye verdt uansett utdannelse, yrke, kjønn og hvor en er født.

Berit Rustad, fylkesleder i Fagforbundet Troms

– Mine paroler 8.mars er "Bort med deltidsstillinger. Vi krever hele stilling nu.

Nei til midlertidige stillinger. Ei lønn å leve av."