NTB

– Vi må skrote denne reformen. Vi må komme inn i et bedre spor, sier professor emeritus Sven Erik Gisvold, som er en av aksjonistene.

Helseforetaksmodellen er 20 år i år. Da den ble innført, var målet et mer effektivt helsevesen, kortere helsekøer og bedre pasientbehandling. Men helt siden den ble innført, har reformen vært gjenstand for mye kritikk.

– Poenget er at alt skal lønne seg. Pasienten er en inntektskilde, og medisinsk behandling er en vare som skal selges på et marked, sier Gisvold, som har bakgrunn som avdelingsleder ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Han mener utviklingen har endt i ensidig vektlegging av økonomi, og at helsefaglige diskusjoner uunngåelig ender opp i et spørsmål om bunnlinje.

– Det er helt rav, ruskende gæli. Og det er i strid med all etikk som vi helsepersonell er vant til å ha som ballast, sier han.

• Høyre vil beholde helseforetakene. Mener det er unødvendig å skape usikkerhet rundt dagens modell

Han manglet alternativ

Til tross for at helseforetaksmodellen har vært utskjelt blant mange, har kritikerne hatt vansker med å samle seg om en annen løsning. Torsdag la gruppen «Alternativ til helseforetaksmodellen» fram sitt forslag. Noen hovedpunkter er:

* Store investeringer må besluttes av Stortinget.

* En nasjonal sykehusplan innføres etter modell av nasjonal transportplan.

* Hvert enkelt sykehus skal være en selvstendig enhet med egen ledelse og eget styre.

* Sykehusene skal ha budsjett for egen drift, samt ramme for løpende virksomhet.

Aksjonsgruppa har deltakere fra flere politiske partier – hovedsakelig fra rødgrønn side – samt medisinske fagmiljøer, pasientgrupper og andre aksjonistgrupper som kjemper for sitt lokale sykehustilbud eller fødetilbud (bunadsgeriljaen).

{u1}

Håper på sykehusdebatt i valgkampen

Gruppa håper forslaget som nå ligger på bordet vil motivere de politiske partiene til en skikkelig debatt.

Helseforetaksmodellen kom til i en tid da det var «en fanatisk tro på markedskreftene», ifølge aksjonist og statsviter Dag Einar Thorsen, som kaller det hele et mislykket eksperiment.

Dag Einar Thorsen.

Jan-Erik Østlie

– Vårt mål har vært å foreslå et realistisk alternativ og fram mot valget skape en offentlig debatt rundt mulighetene til å avvikle det Thatcher-inspirerte systemet vi nå har, og erstatte det med en ny forvaltningsmodell i spesialisthelsetjenestene, skriver aksjonsgruppen i forslaget.

• Slik vil Fagforbundet endre styringen av sykehusene. Men saken skiller på den rødgrønne siden

– Rammet små sykehus

I dag er sykehusene organisert som helseforetak, som igjen er plassert inn i fire helseregioner. Utgangspunktet var å organisere sykehusene etter mal fra store forretningskonsern og innføre lønnsomhetsregnskap, men modellen har vist seg å ha store svakheter, mener aksjonsgruppen.

– Det har gått veldig hardt ut over de små sykehusene, det har gått hardt ut over sengetallet, og sykehusene er blitt større og større, sier professor emeritus Bjarne Jensen, som leder aksjonsgruppen.

Det viktigste nå er å føre styringen tilbake til det enkelte sykehus, stedet der helsetjenesten ytes. I tillegg må de store beslutningene tas ut av styrerommene og føres tilbake til Stortinget for å gis mer demokratisk legitimitet og styringsansvar, mener han.

– Stortinget må vedta de store investeringene og bevilge driftsrammene til de enkelte sykehusene, sier Jensen.

Her er detaljene i aksjonistenes sykehusforslag

* Dagens modell skal bort. Sykehusene skal styres og ledes i tråd med øvrig offentlig forvaltning.

* Det enkelte sykehuset skal være en selvstendig enhet med egen ledelse og eget styre.

* Styret skal være sammensatt av politiske representanter, ansattrepresentanter og pasient- og brukerrepresentanter.

* Regnskapsmodellen med krav til overskudd skal forkastes. Sykehusene skal underlegges ordinært forvaltningsregnskap.

* Sykehusene skal eies av staten og være direkte finansiert. Det opprettes koordinerende, regionale ledd. Disse er enten direkte underlagt staten eller valgt regionalt.

* Stortinget skal ha ansvaret for overordnet styring og prioritering av spesialisthelsetjenestene.

* Det enkelte sykehuset skal finansieres direkte over statsbudsjettet.

* Stortinget skal årlig vedta rammer for driftsbudsjett og mindre investeringer til det enkelte sykehuset etter samme prinsipper som for kommunene.

* Stortinget skal årlig behandle og vedta en rullerende nasjonal sykehus- og helseplan med investeringsprogram.

* Det skal innføres et klart skille mellom midler til investeringer og driftsmidler.

* Rammefinansiering skal være sykehusenes hovedfinansieringskilde.

* Den økonomiske modellen basert på diagnoserelaterte grupper (DRG-systemet) avvikles.

* Det skal innføres felles plan- og budsjettsystemer for alle sykehusene.

* Ordningen der kommunene må betale sykehusene døgnpris for såkalte overliggere (utskrivningsklare pasienter) skal bort.

* Et nasjonalt initiativ skal settes i gang for å sørge for tilstrekkelig sengekapasitet.

* Spesialsykehusene for psykiatri, rus og rehabilitering skal videreføres og styrkes.

* Brukermedvirkning skal demokratiseres ved at organisasjonene gjennom valg selv utpeker representanter til brukerorganene.

(Kilde: Alternativ til helseforetaksmodellen, gjengitt på Samfunn og økonomi)