OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Interessen var formidabel for de 20 plassene i det aller første opptaket på fagskolestudiet Brann, redning og samfunnssikkerhet. 646 konkurrerte om å bli fagutdannet brann- og redningsarbeider. Av dem var nesten en sjettedel jenter.

Skolen i Tjeldsund kommune ved Ofoten er ikke helt klar for full drift ennå. Når det skjer, trolig i august 2024, blir det inntak av 80 elever hvert semester. De første 20 begynner i januar 2024 på et foreløpig studiested i Rogaland Interkommunale brann- og redningsvesen.

• Brannskolen kan åpne etter 30 år: Nå er brannutdanningen godkjent

Regulert av lov

Det vakte oppsikt i brann- og redningsmiljøet i sommer, da resultatet av opptaket ble kjent. Til tross for at bedre kjønnssammensetning i sektoren var et uttalt mål foran opprettelse av fagskole for brann og redningsarbeidere, kom ikke en eneste av de 106 kvinnelige søkerne inn på studiet.

– Hvorfor?

– Inntaket beregnes etter en poengvurdering regulert av fagskoleloven. Den gir ekstra poeng for flere fagbrev og førstegangstjeneste, som er mer vanlig blant mannlige søkere, forklarer rektor Karl Erik Arnesen.

UTEN JENTER: På første opptak fikk bare gutter plass.

Ola Tømmerås

De omdiskuterte fysiske testene, som har begrenset opptak av jenter i de enkelte brannvesen, er ikke utslagsgivende på fagskolen. Jentene bestod testene.

– Fysiske tester har ikke utgjort noen forskjell på opptak av kvinnelige og mannlige søkere, bekrefter rektor Arnesen.

• Dobler rammen til skole: 340 millioner kroner til ny fagskole for brann og redning

Rektor ikke fornøyd

Arnesen er selv langt fra fornøyd med at det ikke er noen jenter i det første opptaket. Han vil evaluere opptaket og lete etter muligheter innenfor regelverket for å sikre plass til flere kvinnelige søkere i framtidige opptak.

{f1}

– Mangfold og bedre kjønnssammensetning i brann og redning var et viktig mål med opprettelse av fagskole. Det er likevel verdt å merke seg at ved et vanlig opptak – 80 elever – så ville et sted rundt ti prosent av elevene vært kvinnelige søkere, påpeker han. Det er mye sammenlignet med dagens kvinnerepresentasjon i brann og redning, som ligger på mellom 3 og 4 prosent.

– Hadde dette vært en høyskole, så hadde det ikke vært noe problem å få inn kvinner, men regelverket for poengvurdering i fagskolen er veldig gutteretta, sier rektor Arnesen.

• Slik blir du framtidas brannkonstabel: Nå kommer endelig skolen for brannfolk

Jenter kommer skjevt ut

– Jenter som vil inn i brann og redning, kommer skjevt ut på hoppkanten med dette regelverket for opptak til fagskole, sier leder av Nettverk for kvinner i brann- og redningstjenesten, Lill-Marit Overvik.

Hun har bare godord om rekrutteringsarbeidet til ledelsen ved Brann og rendingsskolen, men er nådeløs mot reglementet for opptak. Overvik har vært brannkonstabel i mange år og er i dag utdanningsmester i Trøndelag brann- og redningstjeneste.

– Vi kan ikke sitte stille i båten og vente på at dette skal ordne seg selv. Dersom vi ikke oppnår en bedre kjønnsbalanse i framtidige opptak, så må vi jobbe med å endre forskriftene og reglementet for opptak. Forskriftene er ikke hogd i stein. De kan endres, og må endres når de ikke fungerer, sier hun.

Trenger analytisk kompetanse

– Vi må spørre: Er en søker bedre egnet som brannkonstabel fordi søkeren har flere fagbrev fra før? Med dagens regler får for eksempel en søker med bachelor i sykepleie eller master færre poeng enn en som har et fagbrev. Samtidig pekes det på fra både Totalforsvarskommisjonen og i stortingsmeldingen «Helhetlig gjennom av beredskap», at brann og redning har mangel på analytisk kompetanse. Det gjenspeiles ikke i dagens opptaksreglement, fastslår hun.

Overvik er bekymret for signaleffekten av den manglende jenterepresentasjonen i første opptak ved fagstudiet brann, redning og samfunnssikkerhet.

– Jeg håper ikke det får jenter til å gi opp. Fortsett å søke, oppfordrer hun.