Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Torsdag startet forhandlingene om ny særalderspensjon for kommunale og statlige ansatte. Målet er å avgjøre hvordan pensjonen for de rundt 210.000 offentlig ansatte med særaldersgrense skal utformes når offentlig sektor går over til en ny tjenestepensjonsordning.

Her finnes grupper som renholdere, fengselsbetjenter, helsefagarbeidere, brannkonstabler, sykepleier, politifolk, ambulansearbeidere, sykepleiere og militært personell.

Alle de fire hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden er representert, og LO ble representert av 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik, forbundsleder Mette Nord i LO Kommune og leder i LO Stat, Egil André Aas .

• Pensjonsekspert: – Den nye ordningen i offentlig sektor ivaretar de unges pensjon og sparing

Særalderspensjon er en nøtt i den nye pensjonsordningen ettersom ordningen legger opp til at det skal lønne seg å jobbe lenge. Dette er ikke mulig for de med særaldersgrenser, og dermed må det finnes egne løsninger for dette.

{f1}

Frist 1. november

Forhandlingene er oppfølgingen av pensjonsavtalen som ble inngått 3. mars 2018, der man avtalte å avklare særalderspensjon i en egen prosess. Man var enige om at det også i framtida vil være behov for at stillinger i offentlig sektor har særaldersgrense, og at disse ikke skal komme urimelig dårlig ut sammenliknet med andre grupper. Forhandlingene skulle være ferdige mot slutten av 2018, men dette ble utsatt til 1. november 2019.

Samtidig ble det avtalt at diskusjonen om hvilke stillinger som skal ha særaldersgrenser og hva disse skal være skulle avklares i en egen prosess senere.

• ks.no: Her kan du lese om særaldersgrenser i kommunene
• arbeidslivet.no: Her er en oversikt over aldersgrensene i kommunal sektor (artikkel fra 2016):

– Anstendig pensjon

– De som må forlate arbeidslivet tidlig på grunn av særaldersgrenser skal ikke komme urimelig ut sammenlignet med andre grupper. Nå har vi startet forhandlingene med staten, med mål om å komme i havn innen utgangen av måneden, sier LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik.

Hessen Følsvik understreker at hvilke yrkesgrupper som skal ha særaldersgrense og hva disse skal være skal diskuteres senere.

– I første omgang skal vi bli enige om hvordan en ny ordning skal se ut, deretter må vi diskutere hvem som skal omfattes av disse ordningene. Det vil komme i neste fase, sier LO-nestlederen videre.

• Fagforbundet benyttet siste sjanse for å påvirke Stortinget om pensjon

LO-nestlederen er tydelig på at de med særaldersgrense skal ha en anstendig og trygg pensjon, også i det nye pensjonssystemet.

– Det er viktig at de som har plikt til å fratre før ordinære aldersgrense skal være sikret pensjonsnivået sammenlignet med dagens regler. Det må både være en anstendig livsvarig pensjon og samtidig ha en trygg tidligpensjon, sier Hessen Følsvik.

Saken fortsetter under bildet.

Partene gjør seg klart til forhandlinger om nye særaldersgrenser.

Ole Palmstrøm

Departementet lufter økning av aldersgrensene

Arbeids- og sosialdepartementet har utarbeidet en rapport på rundt 90 sider, som belyser en rekke sider ved særalderspensjon og ser på hva som kan gjøres for de ulike særaldersgrensene, på 60, 63 og 65 år. Arbeidstakernes organisasjoner har ikke vært med på å lage rapporten. I innledningen til hva som kan bli en langsiktig løsning, skriver departementet:

«Målet med pensjonsreformen er at flere skal stå lenger i arbeid. Dette må også gjelde for grupper som i dag har særaldersgrenser. Også personer med særaldersgrense må stimuleres til å fortsette i arbeid. Det kan for eksempel muliggjøres ved en gradvis økning av aldersgrensene.»

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) åpnet møtet torsdag. Hun startet med å takke for sist, og tenkte da på forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon vinteren 2018. Hun poengterte at hun er glad de ble enige den gang og la til at hun håpet det skulle bli resultatet også denne gang.

I dag finnes en «85-årsregel» for særalderspensjon. Det betyr at om antall år med opptjening pluss alderen din blir 85 år til sammen, kan du gå av inntil tre år før særaldersgrensen din, på 60, 63 eller 65. I rapporten drøfter departementet en endring av denne, og lanserer «overgangslønn» som et alternativ. Med det mener departementet en tidsbegrensa ordning som skal gi den ansatte mulighet til å finne annet arbeid. ASD poengterer at det ikke er alle som vil kunne gå over i annet arbeid, og dermed er ikke overgangslønn et godt virkemiddel for for grupper som ikke har gode muligheter på arbeidsmarkedet. Samtidig vil de som kan gå mer eller mindre direkte over i ny jobb få veldig god inntekt med overgangslønn i tillegg.

Saken fortsetter under bildet.

Arbeids og Sosialminister Anniken Hauglie (H)

Ole Palmstrøm

Vil ikke øke kostnadene

Departementet vurderer løsninger for de tre forskjellige aldersgrensene. Og i sin vurdering av løsninger for de med 60-års aldersgrense, peker departementet på overgangslønn som løsningen, ettersom det «mange grupper med aldersgrense 60 år må kunne forventes å ta en annen jobb når de må slutte ved aldersgrensen».

For de med 63-årsgrense diskuterer departementet to løsninger: Tidligpensjon supplert med pensjonstillegg og pensjonstillegg uten mulighet til å gå av før 62 år. De oppsummerer med at pensjonstillegg krever en svært høy opptjeningssats og at den økonomiske gevinsten ved å jobbe videre etter 62 år blir moderat.

For de med 65-årsgrense, skriver de at det er krevende å finne løsninger «som gir pensjonsnivåer på dagens nivå for dem som går av ved aldersgrensen og som ikke innebærer klart økte kostnader.»

Til slutt vurderer departementene kostnadene ved ulike ordninger. I oppsummeringen heter det: «Beregningene viser at det er lite handlingsrom for supplerende ordninger innenfor dagens kostnadsramme, uansett hvordan denne måles.»