Nav
50.000 uføre taper tusenvis i året på nytt pensjonssystem
Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.
Sissel M. Rasmussen
Arbeidsminister Tonje Brenna hevder at uføre kommer mye bedre ut med regjeringas forslag. Pensjonistforbundet er uenig.
yngvil@lomedia.no
Over 50.000 uføre alderspensjonister taper stort på at Høyre-regjeringa kuttet et tillegg som delvis skulle kompensere uføre for det nye pensjonssystemet som gir dem mindre penger å rutte med.
De første uføre alderspensjonistene mistet «skjermingstillegget» da de fylte 67 år i 2021. Da forsvant «skjermingstillegget» for uføre som er født i 1954 og senere. Folk i disse årskullene taper derfor mange tusen kroner hvert eneste år.
Foreløpig gjelder dette rundt 51.000 personer født i 1954-56. De har gått fra uføretrygd til alderspensjon, ifølge Pensjonistforbundet og Nav.
Støre-regjeringa har lovet å gjøre noe med det. Før jul kom regjeringa med et forslag om hvordan det skal bli for uføre alderspensjonister.
Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet, mener regjeringas forslag vil gi uføre «en for lav pensjon til å leve trygt på, ikke minst med tanke på dagens levekostnader».
(Uføre alderspensjonister født i 1944-1953 får fortsatt et tillegg som kompenserer dem delvis.)
• Nav vil gi ungdom 240.000 kroner i «lønn» i året
Over 12.000 kroner mindre
Pensjonistforbundet har satt opp et eksempel.
Det viser hvor mye folk som rammes av forslagene til det nye pensjonssystemet ville fått med skjermingstillegg.
«Kari» er født i 1955, hadde fast lønn på 600.000 kroner fra hun var 25 år. (Denne lønna er omregnet til dagens lønnsnivå.)
«Kari» ble ufør da hun var 65 år. Da hun to år senere gikk av med pensjon da hun fylte 67 år, satt hun igjen med 300.500 kroner i årlig pensjon.
Hadde «Kari» fått halvt skjermingstillegg, ville hun fått 12.050 kroner mer i året i pensjon.
Slik blir det ikke. Det blir langt dårligere enn det var før Høyres kutt.
{f1}
Mye delt: Nye satser og regler fra Nav i 2024. Her er en liten oversikt
Ulik oppfatning av virkeligheten
Arbeidsminister Tonje Brenna leverte forslag til nytt pensjonssystem før jul.
«Vi må sikre at de som ikke kan jobbe også får en anstendig pensjon. Uføre kommer mye bedre ut med regjeringens forslag», skriver Brenna i en epost.
Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet.
Jan Davidsen i Pensjonistforbundet reagerer slik på det Brenna sier:
– Regjeringen har en annen virkelighetsoppfatning enn oss. Dette er ikke virkeligheten vi lever i.
– Regjeringen har en annen virkelighetsoppfatning enn oss. Dette er ikke virkeligheten vi lever i, sier Jan Davidsen.
Herman Bjørnson Hagen
Arbeidsministeren viser til at vi i dag ikke har en ordning som skjermer uføre alderspensjonister for nye regler som ble innført i 2011. Reglene betyr at folk må jobbe lenger enn før for å få en grei pensjon.
{f2}
Haken er at uføre personer ikke har helse til å stå lenger i arbeid.
«Friske og arbeidsføre folk får mulighet til å påvirke pensjonen sin ved å stå lenger i jobb. Det kan ikke folk som er uføre. Hvis vi ikke gjør noe med dette, blir forskjellen mellom de som kan og de som ikke kan jobbe, for store», fastholder Brenna.
Arbeidsministeren forteller at regjeringas forslag i stortingsmeldingen innebærer at uføre født 1954 og senere vil få høyere alderspensjon sammenlignet med dagens regler – altså etter kuttet til Høyre.
Mye lest: Så lenge må du jobbe før du kan gå av med pensjon
Slik kan uføres pensjon bli
Pensjonistforbundet har regnet ut eksempel på hvordan uføres pensjon kan bli med regjeringas forslag.
Tabellen nedenfor tar utgangspunkt i en enslig person som har hatt 600.000 i årlig lønn, målt i dagens lønnsnivå, fra hen var 25 år og ble ufør da hen var 60 år, og overgang til alderspensjon ved fylte 67 år.
Det er kort fortalt en svært mager bedring sammenlignet med dagens regler.
• For eksempel vil en person født i 1954 få 731 kroner i økt pensjon i året.
Det er bare 61 kroner mer i måneden i pensjon.
• Er du født i 1955, er økningen på 1361 kroner i året, eller 113 kroner mer i månedlig pensjon.
Dette er saken
• Tidligere fikk uføre et tillegg til alderspensjonen som delvis kompenserte dem for den lavere pensjonen innført i 2011.
• Høyre fjernet «skjermingstillegget», og de første uføre som ble rammet var de som gikk av med pensjon i 2021.
• Over 50.000 mennesker født i årene 1954-56 har hittil mistet tillegget.
• Regjeringa har foreslått et opplegg der folk i denne gruppa vil få en noe bedre pensjon.
• Det vil gi for eksempel mellom 700 kroner og 1200 kroner mer i året. Det er svært lite sammenlignet med skjermingstillegget.
• Regjeringas forslag er å gi inntil ytterligere tre års pensjonsopptjening til uføre for den delen av alderspensjonen som beregnes etter nytt regelverk.
• Nytt regelverk innføres gradvis fra og med 1954-kullet med 10 prosent, for 1955-kullet er det 20 prosent, 1956-kullet 30 prosent, frem til nytt regelverk er fullt innfaset med 100 prosent for dem født i 1963 eller senere.
Kilder: Pensjonistforbundet og FriFagbevegelse
Hva betyr levealdersjustering?
• «Levealdersjustering» er det viktigste endringen i pensjonssystemet som ble innført i 2011. Dette betyr kort forklart:
• Folks pensjonspott i folketrygden fordeles på antallet år den enkeltes årskull blir forventet å leve.
• Vi lever lenger enn før. Nordmenns gjennomsnittlige levealder øker for hvert år.
• Pensjonspotten skal altså fordeles over flere år. Slik blir den årlige pensjonsutbetalingen lavere og lavere i takt med at den gjennomsnittlige levealderen øker.
• Det lønner seg å stå lenge i jobb og det straffer seg å bli syk (også økonomisk).
• De som ikke kan jobbe lenger får mindre å leve av, fordi systemet gir en bedre alderspensjon til dem som står lenge i arbeid.
• Dette vil regjeringa nå gjøre noe med slik at uføre kan få en bedre alderspensjon.
Kilde: FriFagbevegelse