Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

{f1}

Har du hørt om tillitsreform i offentlig sektor?

For mange er det fortsatt veldig uklart hva det egentlig betyr, men i Trondheim har Nav konkretisert det kraftig. Der håper de å komme i gang med noe som er blitt kalt revolusjonerende:

En ungdomslønn som erstatter alle andre ytelser.

• LES OGSÅ: Hun jobbet på Nav-bygget da det ble påtent: – De kastet tennvæske mot meg

Ideen er enkel: Arbeidsavklaringspenger (AAP), sosialhjelp, tiltakspenger, kvalifiseringsstønad … alt dette vil de sette en strek over – og heller tilby en lønn med en minstesats på rundt 237.000 kroner i året. Ideen er i tråd med hva to Fafo-forskere tidligere har anbefalt. 

Målgruppen er alle under 30 år som enten står uten jobb eller utenfor studier, trolig i overkant av 2000 personer i trønderhovedstaden.

De som mottar denne lønna, skal fortsette samarbeidet med Nav og andre hjelpeinstanser som før. Det vil fortsatt være krav til en plan og tiltak, men pengespørsmålet er ryddet av veien: Mottakeren må ikke «bevise» noe annet enn at de står utenfor jobb og utdanning – og har behov for Navs tjenester.

{s1}

UENIGE: Mens Klaus Landhanke (t.v.) mener ungdomslønn er en dårlig idé, ser hans Nav-kollega Øyvind Spjøtvold mange fordeler.

Berit Baumberger

• LES OGSÅ: Slik blir tillitsreformen i Nav

– Et lappeteppe

Dagens system er byråkratisk og man tenker i «siloer», som skillet mellom den kommunale sosialhjelpen og de statlige ytelsene.

– Det er ulike pengesekker, ulike datoer for utbetaling …det er et lappeteppe når man skal sy sammen økonomien sin. At man for eksempel må dokumentere sykdom for å motta AAP, gjør at man fokuserer kanskje unødvendig mye på sykdom, sier Spjøtvold.

Vi møter ham i kafeen på Jobbhuset til Nav, som er plassert i idylliske Lademoen bydelshus, langt unna Navs monotone kontorbygg. Spjøtvold har jobbet i 14 år i Nav, og før det med oppsøkende virksomhet på fritidsklubber, blant annet på Romsås i Groruddalen i Oslo.

– Nav-direktøren snakker mye om tillit og handlingsrom i festtalene, men jeg tror faktisk han mener det også. Jeg opplever at vi i stor grad blir lyttet til faglig, og ungdomslønn er et eksempel på det, sier Spjøtvold.

Lokal idé

Det er nemlig hans kolleger i Trondheim som har tatt initiativet til prosjektet, som nå er tatt opp under tillitsreformen i Nav.

«En viktig del av prosjektet er å legge til rette for samarbeid og eksperimentering på tvers av ulike forvaltningsnivåer,» skriver Digitaliseringsdepartementet.

– Jeg ser noen fallgruver, som for eksempel faren for at det skapes litt byråkrati rundt utdelingen også her. Det kan også være at dette ikke er noe som passer for alle, sier Spjøtvold. 

IKKE BEGEISTRET: Klaus Langhanke arbeidet i mange år som slakter, men nå stortrives han på jobb for Nav på Jobbhuset. Ungdomlønn har han imidlertid ingen tro på.

Berit Baumberger

Uenige om ideen

Rundt bordet på Jobbhuset sitter også kollega Klaus Langhanke, som er arbeidsleder for ungdommen på kjøkkenet.

– Det høres ut som en dårlig idé, sier Langhanke tvert om konseptet ungdomslønn.

– Det kan fort bli en sovepute for ungdommen. Jeg lurer også på hva som skjer når de blir 30 år? Det kan jo bli en brå overgang, mener Langhanke.

Adresseavisen intervjuet i fjor en av dem som står bak ideen om ungdomslønn, Nav-veileder Erik Lånke Solbu. Han er ikke redd for at lønna vil bli en sovepute:

– Nei. De aller fleste vil ut i jobb eller på skole. Det blir enklere å få «Nav-pæng» fordi det blir mindre byråkrati når du får ytelsen og underveis. Men det skal ikke bli lettere å velge å leve av «Nav-pæng» framfor jobb eller studielån, sa Lånke Solbu til Adressa.

Les mange saker om Nav som arbeidsplass på Fagbladet.no

Flere syke ungdommer

Terje Monsø (57) er miljøveileder ved Jobbhuset. Hans jobb er å få ungdommen med på å innrede boliger til flyktninger.

– Ideen med ungdomslønn er veldig god, da blir det stabilitet. Jeg er avhengig av at ungdommen møter opp om morgenen og gjør jobben med meg, og det tenker jeg at en slik lønn kan bidra til, sier Monsø.

Hvis deltakerne ikke må bruke tid på å finne fram i søknadsjungelen eller dokumentere at de trenger penger for å få sosialhjelp, kan de kanskje fokusere på andre ting, som faktisk å møte opp på det tiltaket de går på.

GIVENDE JOBB: Terje Monsø er medlem i Fagforbundet og arbeider for Nav. Jobben hans er dobbelt meningsfull: Han setter arbeidsløs ungdom i aktivitet - og innreder boliger til flyktninger.

Berit Baumberger

Monsø har jobbet med ungdom som har falt utenfor i 16–17 år, og merker en klar trend:

– Det er flere syke ungdommer nå, ja. Men det er utrolig inspirerende å jobbe med dem! sier han.

Unge uføre i været

Antallet unge som har endt opp med uføretrygd er doblet på rundt ti år. Det er noe av det man håper å kunne unngå med en ungdomslønn: At unge faller over på uføretrygd bare for å få en «stabil ytelse». Da Nav lanserte en av sine analyser i fjor, ble en Nav-veileder fra Østlandet sitert slik:

«For å få ferdig saken har vi vært med på å presse fram en uføretrygd så en bruker ikke skal stå uten ytelse.»

Med en mer stabil ungdomslønn kan man se for seg at man unngår disse situasjonene.

Tenker nytt

Nav-leder Unni Valla Skevik på Nav Falkenborg er fornøyd med at prosjektet nå er tatt opp som en del av tillitsreformen.

– Vårt mål og ønske med denne «lønna» er å få til en forenkling og avbyråkratisering. Så vil vi i løpet av våren, i samarbeid med blant annet Stimulab, se hva som er praktisk gjennomførbart. Vi opplever at direktoratet og andre myndigheter er positive til initiativet vårt, sier Skevik.

Stimulab skal fremme offentlig innovasjon fra brukernes perspektiv. De støtter virksomheter «som våger å tenke nytt om roller og systemer, og som er villige til å endre disse for å levere bedre tjenester til brukerne», heter det på deres hjemmesider.

ENGASJERT: Øyvind Spjøtvold stortrives i jobben for Nav og opplever at han og kollegaene blir lyttet til faglig.

Berit Baumberger