INGEBORG VIGERUST RANGUL

Ingeborg.rangul@fagbladet.no

Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) har på oppdrag fra Fagforbundet kommet med en rapport om arbeidsmiljøet blant ansatte i kirkelige fellesråd. «Vi er ikke de som roper eller klager høyest».

Den tar for seg omorganiseringsprosessen som kirken skal gjennom, og dermed bekymringen over at grupper overses.

Disse jobber i kirkelig fellesråd

De kirkelige fellesrådene ivaretar administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene og utarbeider planer for kirkelig virksomhet i kommunen. Rådet har ansvar for drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder, samt arbeidsgiveransvar for ansatte i kirkelige stillinger utenom menighetsprestene. Kirkelig fellesråd skal ha en daglig leder for virksomheten.

Ansattgrupper i kirken er kirkeverger/daglige ledere med leder- og personalansvar, kirkefaglige ansatte som er ansatt i stillinger med spesifikke kirkefaglige kvalifikasjonskrav.

Disse skiller seg fra de øvrige ansatte i at de nyter en høyere grad av selvstendighet og kontroll over eget arbeid. Kategorien kontoransatte beskriver ansatte som i hovedsak har kirkekontoret som arbeidssted, men som ikke har lederansvar eller kirkefaglig utdanning/kompetanse. Den siste gruppen, driftsansatte, kjennetegnes med at de oftere har andre steder enn kirkekontoret som arbeidsplass: Her er særlig kirketjenere en stor undergruppe.

Fra 1. januar 2017 er Den norske kirke et eget rettssubjekt, og dermed har drøyt 1600 prester, biskoper, proster og andre kirkelige statsansatte nå fått kirken som arbeidsgiver.

Lite anerkjennelse

Rapporten viser at det stort sett er et godt arbeidsmiljø og at de fleste trives godt. Men de driftsansatte opplever mindre anerkjennelse og mindre opplevelse av medvirkning enn andre ansattegrupper.

Selv om arbeidsmiljøet er positivt, er det viktig å være oppmerksom på skillelinjer mellom ulike ansattegrupper. Rapporten viser nemlig at den emosjonelle delen av jobben som de driftsansatte gjør i førstelinjetjenesten får liten anerkjennelse samtidig som den gir stolthet og glede hos de ansatte.

• Møter folk i sorg og glede

Flere av de ansatte som forskerne var i kontakt med, la stor vekt på arbeidsstedets rolle som et sted hvor de ansatte møter mennesker i svært ulike situasjoner og med ulike følelsesmessige behov. Dette er lett å tenke seg for prestevirket, men det kan gjelde alle ansatte som har personlige møter med kirkens og gravplassens brukere.

– Jeg har fått tilbakemeldinger på at jeg har reddet livet til ensomme som har mistet en av sine aller kjæreste, i etterkant av at jeg for eksempel kun har tatt meg tid og lyttet de gangene enkelte har hatt behov for en liten prat. Jeg kan ikke vende ryggen til når noen har behov for å slå av en liten prat. Samtidig sier min sjef at jeg ikke skal ta meg tid til det, sier en av de driftsansatte som forskerne har intervjuet.

– A- og B-lag er en opplevelse som det har vært snakket lenge om. Rapporten som Fagforbundet står bak, beskriver strukturen som skaper denne opplevelsen.

Det sier Bjarne Kjeldsen, rådgiver i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst (YKKO).

Han tenker at det er viktig at det brukes andre ord på den førstelinjetjenesten som driftsansatte driver. Det som skjer i møtene mellom pårørende og de driftsansatte på for eksempel kirkegården er viktig yrkesutøvelse og må ikke sees på som annenrangs sjelesorg.

– Det som kommer fram i rapporten om «emosjonelt arbeid» som underkjent kompetanse er viktig.

Omorganisering av kirken

Leder for YKKO-seksjonen, May Britt Sundal, ønsket velkommen til lanseringen av rapporten som presenterte resultatene fra en spørreundersøkelse og intervjuer med fellesrådsansatte i Den norske kirke.

Bakgrunnen for rapporten er den forslåtte omorganiseringen av den lokale kirken, hvor man forsøker å finne en løsning med en felles arbeidsgiverlinje for alle lokalt ansatte.

• Prestene fikk ny arbeidsgiver

Kirkevergene og de daglige lederne er de som er mest bekymret for at omorganiseringen kan påvirke egen arbeidshverdag negativt. Samtidig føler kirkevergen og lederne seg best informert om omorganiseringen sammenlignet med de andre ansatte. Driftsansatte føler seg derimot dårligst informert. Det er ikke alle medarbeiderne i Den norske kirke som kan nås per epost. Disse gruppene opplever å ikke være en del av samtaler omkring omorganiseringen.

En arbeidsgiverlinje

Rapporten viser at en enighet om en ny kirkelig organisering, slik at lokalt ansatte har samme arbeidsgiver, men de ansatte er delt i hvordan og i synet på hva slags kompetanse lederen bør ha.

Enkelte, særlig kirkefaglige ansatte, etterlyser kirkefaglig og teologisk kompetanse hos leder for at vedkommende bedre skal kunne forstå kirkens kjerneoppdrag. Mens motsatt er det viktigere med god lederkompetanse, og at kirkefaglig kompetanse bør komme i andre rekke.