NTB

I nærmere 50 år kunne amerikanske kvinner velge om de ville ta abort eller ikke.

Valgfriheten tok slutt i mange delstater i 2022 da det konservative flertallet i amerikansk Høyesterett opphevet dommen fra 1973, den såkalte Roe v. Wade-kjennelsen, som lente seg på borgernes rett til privatliv. For kvinner innebar denne retten selvbestemt abort.

For to år siden mente altså høyesterettsdommerne at den amerikanske grunnloven var tolket feil. Dermed ble det opp til den enkelte delstat å gi kvinnene valget eller ikke.

Det har ført til at noen delstater har vedtatt et totalt forbud mot abort, mens andre har en svært liberal praksis.

{f2}

Viktig for valget?

Det har skapt stor uro over hele USA, og er et spørsmål mange mener blir svært viktig i presidentvalget til høsten.

Det er flertall for selvbestemt rett til abort blant amerikanske velgere, og demokratene håper dette blir en viktig del av valgkampen.

Sittende president Joe Biden har lovet at han vil gjøre alt han kan for å gjenopprette kvinners føderale rett til selvbestemt abort, mens utfordrer Donald Trump mener det må være opptil delstatene å bestemme.

ABORTKAMP: Også i Norge har det vært harde kamper om retten til fri abort. Her er tilhengere og motstandere av Ludvig Nessa i heftig diskusjon utenfor Torsnes kirke i Østfold 23. mai (1. pinsedag).1988.

Andre Martinsen

Mange rettssaker

Dommer Samuel Alito mente i 2022 at det var på tide å ta abortspørsmålet ut av domstolens hender og returnere spørsmålet «til folkets valgte representanter».

Slik gikk det ikke – abortrelaterte spørsmål er fortsatt mat for landets dommere – og rettssakene om abort har skutt kraftig i været.

Her er en oversikt over de forskjellige typene søksmål som pågår:

Utfordrer abortforbudet

I flere tiår kunne abortforkjempere utfordre abortrestriksjoner i føderale domstoler med henvisning til Roe v. Wade. Når de ikke lenger kan vise til denne kjennelsen, har de i stedet måtte flytte sakene til delstatsdomstolene.

{f1}

Her argumenterer de for at forbud eller restriksjoner på abort krenker kvinners rettigheter til privatliv, frihet eller rettssikkerhet som de mener er garantert i delstatenes forfatning.

Men i flere delstater der folk har utfordret abortforbudet – deriblant i Florida, Idaho og Texas – er de nye og restriktive abortlovene blitt opprettholdt.

Det pågår imidlertid en rekke lignende saker i delstatsdomstoler andre steder i USA, blant annet i Georgia, Utah and Wyoming, der dom ennå ikke er falt.

I South Carolina har et forbud mot abort etter påvisning av fosterets hjerteslag stort sett blitt opprettholdt, men saker pågår fortsatt der spørsmålet blant annet dreier seg om når hjertekamrene til fosteret dannes eller når hjerteaktivitet påvises.

Abortpiller

Medikamentabort, der man bruker stoffene mifepriston og misoprostol for å framprovosere abort tidlig i svangerskapet, utgjorde 63 prosent av abortene i USA i fjor. Det var en økning fra 53 prosent i 2020, ifølge Guttmacher Institute, en forskningsorganisasjon for abortrettigheter.

Abortmotstandere har forsøkt å begrense tilgjengeligheten av mifepriston. De ønsker ikke at disse abortpillene enkelt kan skaffes – og i hvert fall ikke i stater der abort er forbudt.

Høyesterett avviste i forrige uke en anke fra abortmotstandere som ville begrense distribusjonen av mifepriston i alle stater. Men lignende saker pågår i lavere domstoler i flere republikansk-styrte stater.

På samme tid forsøker forkjempere for fri abort å utvide eller bevare tilgangen på abortpillen i andre delstater.

Medisinske årsaker

Et økende antall saker dreier seg om unntak i abortforbud for kvinner som har medisinske årsaker.

Disse søksmålene argumenterer for at unntakene, som typisk kan tillate abort for å redde mors liv og noen ganger for å forhindre alvorlig skade, er så uklare at leger ikke vet når de gjelder og at de dermed kan bryte kvinners rettigheter.

Slike søksmål pågår for tiden i stater som Indiana, Tennessee, North Dakota og Idaho.

Texas Høyesterett avviste nylig et søksmål der man søkte å klargjøre og å utvide grunnene til abort som følge av medisinske årsaker.

Vanskelig å reise imellom stater

Flere delstater og fylker der abort er forbudt har vedtatt tiltak for å gjøre det vanskeligere for innbyggerne deres å reise til andre stater for å få tatt abort. Disse restriksjonene har reist nye juridiske problemstillinger som har havnet i rettssalen, blant annet i Alabama og Idaho.

Er det ulovlig å hjelpe noen til å ta abort, er et av spørsmålene. I Texas saksøker for eksempel en mann tre kvinner som angivelig skal ha hjulpet hans ekskone med å få tatt abort.

Et annet spørsmål som er oppe til rettsvurdering er om mindreårige kan reise over delstatsgrenser for å ta abort uten foreldrenes samtykke.

Lovlig – med restriksjoner

Til slutt utfordrer abortrettighetsgrupper noen delstatslover som generelt tillater abort, men med restriksjoner. For eksempel utfordrer en North Carolina-sak et krav om at visse aborter må utføres på sykehus.

En sak i Michigan omhandler lang ventetid.

I Arizona utfordrer et søksmål en «fosterpersonlov», som forkjempere sier, kan brukes til å begrense abort selv om det er lovlig i staten.

Mens abortforkjempere tidligere kunne støtte seg på Roe v. Wade-kjennelsen, må de nå vise til at restriksjoner kan bryte med rettighetene i delstatens forfatning.

(©NTB)

nina.haabeth@ntb.no