REGNSKOGEN I KAMBODSJA

Aktivister kjemper mot myndigheter og illegale tømmerhoggere

RISIKABELT: Aktivistene har ikke-vold som grunnprinsipp, men beskyttes av bevæpna politi For bare noen måneder siden ble to skogsvoktere myrdet da de patruljerte etter ulovlige skogshoggere.

RISIKABELT: Aktivistene har ikke-vold som grunnprinsipp, men beskyttes av bevæpna politi For bare noen måneder siden ble to skogsvoktere myrdet da de patruljerte etter ulovlige skogshoggere.

Axel Kronholm

Et lite nettverk aktivister skal beskytte Kambodsjas unike regnskoger fra ulovlig hogst. Kampen blir vanskelig når myndighetene spiller på lag med illegale tømmerhoggere.

2016080812312620160808123800

tips@fagbladet.no

Sok Plok stopper plutselig opp. Han hører traktorlyder, og de kommer nærmere.

Han og de andre aktivistene løper raskt gjennom skogen, hopper over stokker og dukker under tornete greiner. De rekker fram i tide og lykkes å stoppe en konvoi med tre traktorer som alle er fullastede med tømmer.

Hee, en lav mann på rundt 40, klatrer ned fra den fremste traktoren, tenner en sigarett og ser oppgitt på aktivistene. Sok Plok forklarer at de kommer fra nettverket Prey Lang og at de mistenker at han frakter tømmer som er ulovlig felt.

– Jeg vet, erkjenner Hee umiddelbart. Men det er dette jeg gjør for å overleve. Jeg får 50 dollar for hvert lass jeg transporterer.

Sok Plok krever å få vite hvor tømmeret er på vei, men Hee drar på skuldrene. Det er blant annet etterspørselen etter luksustømmer fra Kina som truer Kambodsjas regnskoger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

AKTIVIST: Chheng Sophan tar med seg en beslaglagt motorsag til skogsleiren der aktivistene overnatter.

AKTIVIST: Chheng Sophan tar med seg en beslaglagt motorsag til skogsleiren der aktivistene overnatter.

Axel Kronholm

Viktig inntektskilde

I mellomtida skrider de andre aktivistene til verket og begynner å inspisere åstedet.

Tømmeret er saget opp og venter på å bli transportert bort. Aktivistene dokumenterer dato, tid, omtrentlig sted og antall trær. Tre stykk, alle nærmere hundre år gamle.

Det er ikke en hvilken som helst tresort det er snakk om, men Chhe tiel, som lokalbefolkningen kaller det. Trestammen produserer store mengder harpiks som brukes til å gjøre båter vanntette og til å lakke treverk. I skogen Prey Lang, nord i Kambodsja, samler opp mot 80 prosent av familiene regelmessig inn denne harpiksen. For mange er den hovedinntektskilde. Trærne går i arv fra generasjon til generasjon.

– Det er trist å se våre trær ødelegges på denne måten. Det er jo ikke bare et tap for skogen, men også for menneskene som lever her, sier Sok Plok.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 gripe inn.

gripe inn.

AVSLØRT: Skogshuggerne ble oppdaget midt i trefellingen. De etterlot motorsaga i stammen før de stakk av.

Effektive aksjoner

Han er en av de mer taleføre i denne patruljen på til sammen 15 aktivister fra Prey Lang Community Network, PLCN, i provinsen Kampong Thom. Nettverket ble grunnlagt på begynnelsen av 2000-tallet og har ikke-vold som et bærende prinsipp. De patruljerer skogsområdene regelmessig på jakt etter ulovlig hogst og nye nedhogde skogsområder.

Prey Lang, som betyr «vår skog», er den største gjenværende regnskogen på den indonesiske halvøya, og en av de største i hele Sørøst-Asia. Her lever mer enn 20 utrydningstruede dyrearter og sju distinkte økosystem. I og rundt skogen bor om lag 200.000 mennesker – de fleste fra den etniske minoritetsgruppen Kuy – som lever av jorden som bønder, jegere eller samlere.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DOKUMENTASJON: Smarttelefoner brukes for å dokumentere at et tre er ulovlig hogget. Bilder og informasjon om tid og sted lastes inn i en database.

DOKUMENTASJON: Smarttelefoner brukes for å dokumentere at et tre er ulovlig hogget. Bilder og informasjon om tid og sted lastes inn i en database.

Axel Kronholm

Beslagla motorsager

I begynnelsen av april gjennomførte PLCN en større aksjon med totalt 400 aktivister. På fem dager lyktes de å beslaglegge 25 motorsager og 53 kubikkmeter tømmer som var blitt felt ulovlig. Aktivistene noterte også at noen av motorsagene så kjente ut.

– Da vi sjekket serienumrene, så vi at det var de samme sagene som vi hadde konfiskert ved tidligere patruljeringer og som vi hadde overlevert til myndighetene. De må rett og slett ha solgt dem tilbake til skogshuggerne, sier Un Vien, en 43 år gammel aktivist som deltok under patruljeringen.

Korrupte tjenestemenn

Sok Plok forteller at de har sluttet å gi beslaglagte sager til myndighetene, fordi det ikke er mulig å stole på dem.

Korrupsjonen i Kambodsja muliggjør mye av avskogingen. I vår uttalte Kambodsjas statsminister, Hun Sen, at de lokale myndighetene måtte ta ansvar for å hindre avskoging i sine respektive områder, og kritiserte tjenestemenn som klandrer hverandre når ulovlig hogst er avdekket.

– De lokale myndighetene burde ha en nøkkelrolle i å beskytte skogen, men i stedet avviser de oss og hjelpen vi kommer med. En del myndighetspersoner er til og med selv innblandet i den ulovlige hogsten sier Hoeun Sopheap, lederen for PLCN i Kampong Thom-provinsen.

Han legger til at korrupsjonen blant statsansatte gjør det vanskelig å samarbeide med myndighetene i området.

– Vi ser bevis på det hele tida. Vi ser hvordan personer i uniformer beskytter dem som hugger trær, iblant til og med våpen. I deres øyne er vi der for å ødelegge for deres business, og de avskyr oss for det, sier han.

Transparency International ranker landet på 156. plass av 175 land når det gjelder korrupsjon.

Megan MacInnes i Global Witness sier det fins veldokumenterte koblinger mellom foretak som hogger skog og politikere og det militære.

– I tillegg har du tolltjenestemenn og politi som også er bestukket eller direkte innblandet i handelen, sier hun.

Dansk smarthjelper

Flere internasjonale organisasjoner har fått øynene opp for den illegale avskogingen i Prey Lang. Den danske organisasjonen Danmission har nylig utviklet en app som skal gjøre aktivistenes arbeid enklere. Med appen kan de ta bilder, spille inn lyd og enkelt kategorisere materialet etter hvilken type hogst det er snakk om.

– Først tar jeg et bilde, så sjekker jeg om det ser bra ut, og i så fall sparer jeg det, krysser i ruta for at det handler om ulovlig felte trær, om det er en stubbe eller et helt skogsområde, og så videre. Så lastes all informasjonen opp i databasen så fort jeg får mobildekning igjen, forklarer aktivisten Chheng Sophan.

Mary Luthy har vært med på å utvikle appen. Fra sitt kontor i Phnom Penh kan hun følge hvordan rapportene fra Prey Lang strømmer inn.

– Det er selvsagt gøy å se at appen fungerer, men det stikker i hjertet når jeg ser hva som holder på å skje med Prey Lang.

Ernst Jürgensen er ansvarlig for Danmissions arbeid i Kambodsja og sier at de lokale aktivistene har tøffe utfordringer.

Han forklarer at det er store økonomiske interesser bak skogsindustrien – interesser som ikke sjelden går opp til samfunnets toppsjikt. Han ønsker at de nordiske regjeringene og EU stiller større krav til den kambodsjanske regjeringen om å handle og å opprettholde de skoglovene som faktisk fins.

– Mitt inntrykk er dessverre at EU og de nordiske regjeringene legger større vekt på handelsmuligheter enn på å sikre naturressursene i Kambodsja, sier Jürgensen.

Han syns imidlertid det er oppløftende å se hvor mange av Prey Langs innbyggere som går sammen for å bevare skogen.

Vil fortsette kampen

Tilbake i skogen har aktivistene nå kommet overens med Hee om at han skal få fortsette med sine tre traktorer. De er rett og slett for få til å klare å beslaglegge tømmeret hans og rekker ikke å brenne det opp. Hee må love at han aldri mer hogger skog og for å bekrefte løftet, blir han bedt om å ta en slurk vann fra en skål. Han aksepterer og forsvinner langs veien med tømmerlasten.

Som aktivistnettverk uten reell makt er PLCNs verktøy begrenset i slike situasjoner. Deres oppgave er i hovedsak å dokumentere hva som skjer med skogen, spre kunnskap og forsøke å få myndighetene til å agere. Det sistnevnte er ofte vanskeligst fordi mange aktører i skogsindustrien har nære forbindelser til politikere på lokalt og nasjonalt nivå.

Til tross for motstanden tror PLCN-lederen Hoeun Sopheap at de har mulighet til å bidra til å beskytte skogen.

– Vi elsker vår skog. Selv om vi ikke kan stoppe all avskogingen, vil vi fortsette å gjøre det vi kan med de midlene vi har, sier han.

Artikkelen har tidligere vært publisert i Verdensmagasinet X.

Avskoging i Kambodsja

Kambodsja er et av landene som er aller hardest rammet av avskoging.

Siden 1970 har dekket av primær regnskog i landet blitt redusert fra mer enn 70 prosent til rundt 3 prosent i dag.

I 2012 ble miljøaktivisten Chut Wutty, som blant annet støttet Prey Lang-nettverket, drept da han eskorterte to kvinnelige journalister på reportasjetur. Han hadde mottatt en rekke trusler på grunn av sitt synlige engasjement.

Avskoging i Kambodsja

• Kambodsja er et av landene som er aller hardest rammet av avskoging.

• Siden 1970 har dekket av primær regnskog i landet blitt redusert fra mer enn 70 prosent til rundt 3 prosent i dag.

• I 2012 ble miljøaktivisten Chut Wutty, som blant annet støttet Prey Lang-nettverket, drept da han eskorterte to kvinnelige journalister på reportasjetur. Han hadde mottatt en rekke trusler på grunn av sitt synlige engasjement.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy