Flere tusen kan miste AAP-støtten

Alenemamma «Emilie» måtte kaste opp før hun klarte å åpne brevet fra Nav

– Å bli fattig på toppen av sykdom, er en dobbelt så tung byrde å bære, og det blir ingen friskere av. Heldigvis har jeg en behandler som støtter meg 100 prosent, sier alenemamma «Emilie». (Illustrasjonsfoto: Personen på bildet har ikke noe med saken å gjøre)

– Å bli fattig på toppen av sykdom, er en dobbelt så tung byrde å bære, og det blir ingen friskere av. Heldigvis har jeg en behandler som støtter meg 100 prosent, sier alenemamma «Emilie». (Illustrasjonsfoto: Personen på bildet har ikke noe med saken å gjøre)

Martin Guttormsen Slørdal

Barn skal ikke leve i fattigdom fordi foreldrene har vært så uheldige å bli syke, sier alenemamma og sykepleier «Emilie».

2021100411500220211004115001

yngvil@lomedia.no

– Jeg er alenemor, og har lån på bolig, bil og studielån. Med økte strøm-, bensin- og matvarepriser, så vil jeg trolig ikke klare å forsørge barnet mitt dette året. Sosialhjelp vil ikke strekke til, forteller «Emilie», som er sykepleier.

Slik har hun det da FriFagbevegelse først snakker med henne.

Hun vet ikke hvor mye penger hun vil ha å leve av framover. 30. september var det slutt på arbeidsavklaringspengene hun har fått i tre år fordi hun er syk og ikke klarer å jobbe lenger. Hun håper Nav forlenger stønaden hennes.

«Emilie» rydder når FriFagbevegelse snakker med henne. Hun skal selge unna det som kan selges. Ingen får sosialhjelp før de har prøvd alt annet først for å klare seg. Hun regner på et nytt budsjett.

«Emilie» ønsker ikke å stå fram med navn, fordi hun er redd sønnen hennes skal bli mobbet for å være fattig.

– Jeg vil skåne ham mest mulig, sier hun.

FirFagbevegelse kjenner «Emilies» identitet og hun har gitt oss tilgang til Nav-dokumenter om saken hennes.

Bakgrunn: Nesten 4000 mennesker kan miste arbeidsavklaringspengene i starten av oktober

Hun er usikker på framtida

Sykepleieren ble rammet av sykdom for fire år siden. Etter ett år med sykepenger, som tilsvarer full lønn, fikk hun innvilget arbeidsavklaringspenger. Tre år er tida syke og skadde vanligvis får til å vente i helsekø, til å bli utredet og behandlet i helsevesenet, og til å prøve ut jobb hos private bedrifter Nav hyrer, mens de får arbeidsavklaringspenger. Da skal man helst være ferdig. Stønaden er bare 66 prosent av lønna man hadde før man ble syk.

De tre åra har «Emilie» brukt opp. Men hun er fortsatt syk og klarer ikke å jobbe.

– Jeg har ikke klart å kombinere behandling og tiltak og har heller ikke har hatt noen arbeidsutprøving ennå, forteller hun.

Får ikke svar

Nav-veilederen hennes på det lokale Nav-kontoret mener hun trenger mer tid enn tre år, og søkte om å forlenge arbeidsavklaringspengene.

Men dette er det en annen Nav-enhet som bestemmer, Nav Arbeid og Ytelser, og ikke det lokale Nav-kontoret som kjenner dem som trenger hjelp.

Søknaden om forlengelse av arbeidsavklaringspengene ble sendt i juni i år. Hun purret på Nav for å få svar gjentatte ganger uten å lykkes, forteller hun.

Nav opplyser at i begynnelsen av oktober har rundt 3900 mennesker fått arbeidsavklaringspenger i tre år, som er den vanlige maksperioden. Nav opplyser videre til FriFagbevegelse at «Nav prioriterer avklaringen av makstidssakene høyt, og jobber hardt for at alle får avklart sin situasjon før ytelsen opphører».

De tyngste dagene

– Nå er det en drøy uke igjen til karensår hvor mange av oss fortsatt ikke har fått svar på hva som skjer, sier «Emilie» når vi først er i kontakt med henne. «Karensåret» er ett helt år uten inntekt man må gjennom når Nav avslår å forlenge arbeidsavklaringspengene.

Hun beskriver ventetida og usikkerheten som en «utrolig hard belastning».

– Det har gjort meg enda sykere, sier hun.

I en epost til FriFagbevegelse skriver hun hvor tungt det kan være:

«På de tyngste dagene nå mens vi venter på karensåret har jeg tenkt at det ville bli bedre for sønnen min om jeg tar livet av meg i stedet for at han må leve i fattigdom med meg som forelder».

Hun er redd for at noen derfor melder fra til barnevernet og at hun kan miste sønnen sin.

– Sønnen min betyr alt for meg. Mister jeg ham, har jeg ingenting igjen å leve for, sier hun.

«Emilie» har folk rundt seg

– Jeg har heldigvis en støttende familie og en fantastisk bra behandler, forteller «Emilie».

– Nav-veilederen min er også et flott menneske som gjør så godt han kan, selv om Nav har sine føringer de må følge, forteller «Emilie».

AAP-aksjonens Facebook-side betyr svært mye for henne, den er «gull», sier hun. Gruppas leder Elisabeth Thoresen er «fantastisk», sier hun.

«Emilie» sier flere ganger at hun ønsker at FriFagbevegelse skriver om de aller mørkeste tankene hun har hatt.

– Dersom du frykter at jeg skal få mer problemer og tunge tanker av at du publiserer artikkelen, så er det helt motsatt! Kanskje kan det hjelpe oss alle. Nå er det bare åtte dager igjen, sier hun.

– Jeg er ikke alene om å ha det sånn. Dere må fortelle om dette, på vegne av oss alle, sier «Emilie».

Trenger du noen å snakke med om vonde tanker og følelser? Be om hjelp!

Ring en venn, snakk med familien din, eller gå til fastlegen. Du kan også ringe ulike hjelpetelefoner, som har åpent døgnet rundt. Du kan være anonym og de du får snakke med har taushetsplikt. Mental Helse: 116 123 og Kirkens SOS: 2240 0040

Endelig løste det seg

Fem dager igjen til 30. september. Det var lørdag ettermiddag og «Emilie» sto og lagde middag. Da kom brevet fra Nav. Hun klarte ikke åpne det med en gang, selv om hun hadde ventet på dette brevet i tre måneder. Hun fryktet innholdet. Hun ble så kvalm at hun endte på toalettet og kastet opp, forteller hun. Så åpnet hun det.

Tårene rant i strie strømmer nedover ansiktet. Alt kom ut. For en lettelse. Hun fikk forlenget retten til arbeidsavklaringspenger. Hun får ett år til med en trygg inntekt for å bruke dagene sine til å få behandling for sykdom og finne ut om hun kan jobbe igjen.

Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker

AAP-aksjonen: – Hun er ikke alene

Ifølge AAP-aksjonen er ikke «Emilie» alene om å kjenne at de ikke orker mer. AAP-aksjonen jobber for at syke og skadde skal sikres arbeidsavklaringspenger helt til de er ferdig avklart i Nav og helsevesenet.

– Vi får daglig inn private meldinger fra personer som mister sin inntekt og arbeidsavklaringspenger nå. Av disse er det også mange som ikke orker mer og ønsker å gi opp livet. Flere nevner selvmord som en løsning, forteller AAP-aksjonsleder Elisabeth Thoresen til FriFagbevegelse.

– Jeg varslet om dette til Arbeids- og sosialdepartementet og flere andre myndigheter i 2019 og 2020. Hun viser FriFagbevegelse e-poster hun sendte.

– Men det skjer ingenting, sier Thoresen.

I fjor sendte AAP-aksjonen «Nytt varsel fra AAP-aksjonen, liv og helse i fare» til Arbeids- og sosialdepartementet og Helsedepartementet. De svarte blant annet at myndighetene i dag ikke har data som gjør det mulig å finne ut om det er sammenheng mellom kutt i ordningene til en person og senere selvmord.

FriFagbevegelse stilte arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen tre spørsmål i forbindelse med denne saken.

Hans statssekretær Saida Begum (Høyre) svarte blant annet til spørsmål om «Emilies» situasjon: «Jeg har stor forståelse for at bekymringer knyttet til helsetilstand og økonomisk usikkerhet oppleves som krevende og vanskelige». Hun skrev videre at hun ikke kan kommentere denne saken konkret.

Mye mindre inntekt

Arbeidsavklaringspenger er langt fra fett. Stønaden er en kraftig reduksjon i inntekt for folk som var i jobb da de ble syke: Du får bare 66 prosent av inntekten du hadde før du ble syk.

Minstesatsen for arbeidsavklaringspenger, inkludert barnetillegg på 27 kroner dagen, er på rundt 200.000 kroner i året. Dette er før skatt.

Men arbeidsavklaringspenger er en ganske forutsigbar inntekt. I motsetning til sosialstønad som man gjerne må søke om måned for måned. Alt av sparepenger må brukes før du kan få sosialhjelp, og alle andre muligheter skal være prøvd ut. For mange innebærer det at de må selge boligen sin.

– Det er barna dette er aller verst for. De fortjener ikke å leve i fattigdom fordi foreldrene har vært uheldige å bli syke. Jeg er så heldig at min sønn har en mormor som hjelper til med å dekke kostnader til fritidsaktiviteter, utstyr og opplevelser, forteller «Emilie».

Endret AAP i 2018

Den Høyre-ledede regjeringa innførte fra 2018 endringer i ordningen for arbeidsavklaringspenger. Maksperioden for hvor lenge man kunne få arbeidsavklaringspenger ble kortet ned fra fire til tre år, det ble stilt strengere krav til å komme inn i ordningen og til å forlenge maksperioden. Regjeringa innførte også stans i arbeidsavklaringspenger på ett år, «karensperioden».

Dette innebar at også syke og skadde som ikke er ferdig med sin avklaring i Nav eller helsevesenet, kan fratas arbeidsavklaringspengene i ett helt år før de kan søke om det på nytt.

Karensperioden på ett år ble innført «for å understreke at AAP er en midlertidig ytelse».

Høyre har forklart at intensjonen med endringene var tettere oppfølging og raskere avklaring av dem som mottar AAP. Høyre påpeker også at AAP er ikke ment å være en ytelse som strekker seg over mange år, og erfaring tilsa at for mange ble gående for lenge som passive mottakere av ytelsen.

De rødgrønne vil endre dette

Nav skal ikke lenger få stanse arbeidsavklaringspengene til syke og skadde, hvis de ikke er ferdig avklart i helsevesenet og Nav mot uføretrygd eller arbeid, eller en kombinasjon av trygd og jobb. Det lovet de rødgrønne partiene å ordne, hvis de vant valget. En ny regjering er trolig ikke på plass før midten av oktober.

– Mitt håp er at politikken som styrer Nav vil gi oss mulighet til å få tid til å bli friske, i stedet for å sende oss rett i fattigdom i karenstid. Det gjør oss enda sykere og som gjør avstanden til arbeidslivet enda lengre, sier hun og viser til en studie om konsekvensene av karensperioden.

– Det er ingenting jeg vil mer enn å komme i arbeid og få livet tilbake igjen, sosialt og økonomisk. Håpet er å klare det! Det tar bare lengre tid enn Nav-systemet tillater, sier «Emilie». Nå har hun fått ett år til på seg.

Etter valget: Nå må de rødgrønne politikerne holde det de har lovet, krever Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy