Amerikansk fagbevegelse mister makt: Gikk på viktig tap i høyesterett

WASHINGTON: Fagforeningsaktivister demonstrerte utenfor USAs høyesterett da partene la fram sine argumenter for dommerne 26. februar i år.

WASHINGTON: Fagforeningsaktivister demonstrerte utenfor USAs høyesterett da partene la fram sine argumenter for dommerne 26. februar i år.

AFSCME

En dom i amerikansk høyesterett kan føre til at fagforeningene mister titalls millioner dollar i inntekter og får svekket forhandlingsmakt. Kritikere mener dommen er politisk motivert.

2018062809390020180628122227

tormod@lomedia.no

ragnhild@lomedia.no

Onsdag kom omsider avgjørelsen fra høyesterett i det som har blitt omtalt som den viktigste rettssaken for amerikansk fagbevegelse på mange tiår. Retten konkluderte med at offentlige ansatte ikke kan bli pålagt å bidra økonomisk til fagforeningenes kollektive lønnsforhandlinger.

Dommen betyr i praksis at fagforeninger i offentlig sektor, som allerede er under sterkt press, kan miste titalls millioner dollar i inntekter, skriver avisen New York Times. Den amerikanske presidenten har allerede bejublet avgjørelsen på Twitter.

Høyesterett: Et brudd med ytringsfriheten

I USA er fagforeningene forpliktet til å hjelpe alle ansatte, ikke bare medlemmer, i arbeidskonflikter. Dette gjelder også saker som ender i retten, noe som kan være svært kostbart for en forening. Derfor er uorganiserte arbeidstakere i mange delstater forpliktet til å betale en såkalt «fair share»-kontingent til fagforeningen. Denne skal dekke kostnadene til ikke-politiske aktiviteter, som kollektive forhandlinger og arbeidskonflikter.

Nå har imidlertid høyesterett konkludert med at ordningen bryter med det første grunnlovstillegget om ytringsfrihet. Dommerne mener det å kreve utbetalinger fra ikke-medlemmer, til fagforeninger som forhandler med det offentlige, tvinger arbeidstakerne til å støtte et politisk budskap som kan gå på tvers av deres personlige overbevisninger.

En av dommerne som tilhørte mindretallet, uttalte at det amerikanske folket nå mister viktig medbestemmelse på arbeidsplassen. Hun mener dommen setter presedens for at dommere i framtiden kan blande seg inn under dekke av å beskytte ytringsfriheten.

Amerikansk fagbevegelse venter på skjebnedom i høyesterett

Gratispassasjerer

De amerikanske fagforeningene argumenterer med at ikke-medlemmer får tilbakebetalt pengene som er brukt på politiske aktiviteter. Resultatet av dommen er at mange offentlig ansatte vil bli gratispassasjerer og nyte godt av fagforeningenes arbeid uten å betale for det. Det vil ikke bare påføre fagbevegelsen tap av inntekter; det vil også svekke deres forhandlingsmakt og politiske innflytelse når færre velger å organisere seg, advarer kritikerne av avgjørelsen.

(Saken fortsetter under twittermeldingen)

Offentlig sektor har i de senere årene vært amerikansk fagbevegelses siste skanse. Mens andelen organiserte i privat sektor nå er nede i 6,5 prosent, har mer enn hver tredje arbeidstaker i offentlig sektor hatt medlemskap i en fagforening.

Fagforeninger: – Et politisk angrep

«Etter Janus-rettssaken må fagforeningene redde seg selv», skrev New York Times i en leder-artikkel kort tid etter avgjørelsen. Lee Saunders, lederen for AFSCME, fagforbundet som tapte rettssaken, kalte det hele «et nedrig politisk angrep, designet for ytterligere å manipulere reglene i arbeidsfolks disfavør».

Også fra internasjonal fagbevegelse møtes avgjørelsen med fordømmelse. «Dommen er et åpenlyst politisk angrep fra et velstående nettverk av høyreorienterte og fagforeningsfiendtlige tenketanker», sier Rosa Pavanelli, generalsekretær i Public Services International (PSI), den internasjonale organisasjonen for arbeidstakere i offentlig sektor, i en pressemelding.

Mange analytikere peker på at dommen kan få politiske følger. Fagforeninger i offentlig sektor har tradisjonelt vært en viktig støttespiller for Det demokratiske partiet. Med lavere inntekter til fagbevegelsen vil mindre bli investert i kampanjer for demokratiske kandidater, skriver forskere fra Boston University og Columbia University i et innlegg i The Washington Post. Deres forskning har tidligere vist at lover som begrenser fagbevegelsens innflytelse, har gitt både lavere valgdeltakelse og lavere oppslutning om Det demokratiske partiet i delstater og distrikter der slike er innført.

Konservativ dommer sikret flertall

Rettssaken mellom AFSCME og Mark Janus var oppe i samme rettsinstans i 2016, da den endte med stemmelikhet. Senere har Trump utnevnt en dommer, noe som førte til at fem dommere sikret flertall mot 4 stemmer.

Dommen erstatter høyesteretts avgjørelse fra 1977, som skilte mellom nettopp pengene som går til politisk aktivitet og lønnsforhandlinger. Dommen slår også ned på lover i 20 delstater som på ulike måter pålegger offentlig ansatte å bidra til de kollektive lønnsforhandlingene.

Bernie Sanders-kompanjong i Norge for å lære av norske tarifforhandlingar

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy