UTEN LEKSER: Anna Emilia Lidstrøm (12) og Kornelia Wilhelmsen Vedvik (12) gjør aldri lekser. De er litt redde for å lære for lite.
Kristin Svorte
Anna (12) og Kornelia (12) har aldri lekser. Det synes de er bra, og litt dumt
Lillås skole har vært leksefri siden 2018. Et liv uten lekser påvirker ikke resultatene, men øker forskjellene i oppfølgingen hjemmefra.
vigdis.alver@fagbladet.no
Leksefrie skoler blir nå et tema på LO-kongressen, og Fagbladet har besøkt Horten kommune der kommunepolitikerne allerede har vedtatt en skolehverdag uten hjemmearbeid.
– I starten så vi at elevene uten lekser fikk økt motivasjon og mer positive holdninger til skolen. Nå er alle elevene så vant til å ikke ha lekser, at denne effekten ikke er så synlig, sier konstituert rektor Eirill Ulvahaug.
Hun sitter på kontoret sitt på Lillås skole i Horten sammen med lærer Henrik Udnesseter.
Alle barneskoler i denne kommunen har nå vært leksefrie siden i fjor sommer. Men Lilleås, med sine 320 elever, var først ute i et forprosjekt.
Her startet de med å teste ut en leksefri skolehverdag i 2018. Erfaringene er mange, og de har endret på løsninger i åra som har gått.
• Derfor er forskerne så uenige om leksefri i skolen
Evalueringen som ble gjort for et par år siden, viser at leksefri ga lærerne bedre tid til å planlegge ordinær undervisning. Elevenes faglige progresjon har vært bra, viser rapporten.
– Vi har fortsatt bra resultater. Men trolig er det ikke lekser alene som påvirker det faglige resultatet til elevene, sier Ulvahaug.
STØRRE FORSKJELLER: – De med ressurssterke foreldre følger opp skolearbeid uansett, uavhengig av leksene. De andre faller mer fra, sier konstituert rektor Eirill Ulvahaug. Her med lærer Henrik Udnesseter på Lillås skole.
Kristin Svorte
Lekser som bindeledd ble borte
Hun forteller at lærerkollegiet også har jobbet særlig mye med skole-hjem-samarbeidet. Dette måtte til fordi leksene ofte er bindeleddet mellom skole og hjem. Det ble viktig for ledelse og lærere å finne en måte å jobbe på for å samarbeide med foreldrene.
– Vi kunne ikke bare kutte ut lekser uten å gjøre endringer i vår praksis. Vi vinner tid på å ikke finne lekser til elevene, og gå gjennom dem i etterkant. Den tiden må vi bruke på en lur måte inn i skole-hjem-samarbeidet, sier konstituert rektor.
Lærer Udnesseter forteller at en vei inn i skole-hjem-samarbeidet er at elever på alle trinn skriver en refleksjonstekst hver fredag, som sendes hjem til de foresatte. I den forteller elevene om hvordan uka har gått, hva de har gjort og hvilke mål de har nådd.
Da Lillås startet utprøvingen med leksefri, ble skoledagen for elevene lenger enn vanlig. Nå har elevene her igjen vanlige skoletider, selv om de ikke har tradisjonelt hjemmearbeid.
Det eneste elevene får i oppgave å gjøre hjemme, er et leseoppdrag. Dette åpnet kommunens politikere for da de bestemte at skolene skulle være leksefrie.
– Vi kaller det leseoppdrag, fordi lekser har blitt et negativt ladet ord. I mange av klassene handler dette om å lese en selvvalgt bok i 20 minutter. Men det er også avhengig av hva vi jobber med på skolen, sier Udnesseter.
– Barn lærer også av mer lek
Horten-ordfører Christina Maria Bratli (Ap) ser flere fordeler med leksefrie barneskoler i kommunen. Hun trekker særlig fram mer fritid til barna.
– Det er et stort press på barn for tiden, allerede i tidlig alder. Jeg mener at mer lek og fritid lærer også barn mye. Å gjøre lekser rett etter skolen blir mye stress, sier Bratli, som også er medlem av Fagforbundet.
Ordføreren synes at leksefri gir likere muligheter for elevene.
– Det er ikke noe negativt ved at foreldre følger opp skolearbeid hjemme selv om skolen er leksefri, men pålagte lekser er noe annet, mener Bratli.
GJORDE VEDTAK: Å gjøre lekser rett etter skolen blir mye stress, mener Ap-ordfører Christina Maria Bratli i Horten.
Kristin Svorte
Aps Truls Sanaker, leder i hovedutvalget for oppvekst i Horten, viser til at Horten følger opp partiprogrammet.
– Administrasjonen gikk inn for leksebevisste skoler, men det politiske flertallet i kommunen vil ha leksefrie skoler, sier Sanaker.
Han sier erfaringene etter prøveprosjektet ved Lilleås skole førte til det politiske vedtaket for alle barneskolene. For ungdomsskolene synes de at lekser er viktig å ha.
Sanaker viser til tilbakemeldingene fra foresatte om mindre uro hjemme etter at skolene ble leksefrie.
– Det er ingenting som tilsier at læringen eller resultatene blir bedre med lekser. Nå stiller også alle elevene i kommunen likt før ungdomsskolen, der de får lekser, sier Sanaker.
Både han og Bratli er svært glade for at det ble flertall for at skolene kan gi leseoppdrag til elevene.
Savner noe, men jobber hjemme likevel
Storefri er over, og det er igjen stille i skolekorridorene på Lillås. På biblioteket har elevene Kornelia Wilhelmsen Vedvik (12) og Anna Emilia Lidstrøm (12).
På biblioteket har de først vist bøker de liker. Kornelia leser gjerne Harry Potter, mens Anna helst velger tegneseriebøker. De leser hjemme i leseoppdraget fra skolen.
ØVER HJEMME: Både Kornelia og Anna øver på dag hjemme selv om det ikke er lekser fra skolen. Foreldrene hjelper til.
Kristin Svorte
– Det er litt dumt å ikke ha lekser, fordi jeg kanskje lærer litt mindre, mener 6.klassingen Kornelia.
Hun har aldri opplevd å få lekser med seg hjem. Samtidig liker hun at hun har god tid til daglige fritidsaktiviteter. Hun går på ridning, svømming og ballett.
– Men jeg gjør litt matematikk hjemme likevel. Mamma er lærer på ungdomsskolen, og hjelper meg, sier hun.
Anna i 7. klasse gikk før på en skole et annet sted i landet. Hun husker hvordan det var å ha lekser. Også hun er redd for å ikke lære nok nå, selv om det er deilig at det ikke blir stress med lekser når hun går på turn hver dag.
– Det er bra å ikke ha lekser, fordi jeg har mer fritid. Jeg husker hvordan det var. Da måtte jeg vente til alle vennene hadde gjort lekser før vi kunne gjøre noe sammen.
Også hun jobber litt ekstra hjemme, på eget initiativ, med et engelskhefte. Til høsten venter ungdomsskolen, og hun er spent på hvordan overgangen blir. For der venter lekser.
FRITID OG LESING: Kornelia leser Harry Potter, mens Anna liker tegneseriebøker. Jentene på Lillås skole er begge i elevrådet, og de liker å ha mer fritid. Men de savner vanlige lekser litt også.
Kristin Svorte
– Større strekk i laget
Fylkesleder Tarjei Leistad i Fagforbundet Trøndelag bekrefter til Fagbladet at et forslag om leksefri skoler blir reist under LO-kongressen.
– Vi ser at det er nødvendig med leksefrie skoler. Lekser i seg selv kan være med på å skape forskjeller mellom elevene, sier Leistad, som er i delegasjonen til LO-kongressen.
– Dessuten vil vi ha leksefri av hensyn til barns stress. Læringstrykket på skolen har blitt høyt nok. Barns rett til fri lek må vernes.
Ulike leksefri-ordninger prøves allerede ut i flere kommuner. Fra før har flere partier tatt standpunkt om lekser. Som Arbeiderpartiet, der partiprogrammet blant annet vektlegger at hovedregelen skal være at skolearbeidet blir gjort i løpet av skoledagen. SV vil erstatte hjemmelekser med skolelekser i grunnskolen.
Tilbake på rektors kontor forteller Ulvahaug at det har blitt større forskjeller i hvordan de foresatte engasjerer seg i barnas skolearbeid og ikke, etter at skolen ble leksefri.
– Det har blitt et større strekk i laget og tydeligere forskjeller i oppfølgingen hjemmefra. De med ressurssterke foreldre følger opp skolearbeid uansett, uavhengig av leksene. De andre faller mer fra, sier Ulvahaug.
KAN LESE: Det eneste Lillås-elevene får i oppgave fra skolen hjemme, er et leseoppdrag. Dette åpnet kommunens politikere for da de bestemte at skolene skulle være leksefrie.
Kristin Svorte
Både den konstituerte rektoren og lærer Udnesseter forteller at foresatte kan ta kontakt for å gjøre egne avtaler om øveoppgaver for egne barn.
Skolen har også laget en digital kunnskapsbase. Der kan foresatte frivillig hente ut tips til skolerelevante oppgaver og samtaler ved middagsbordet.
Positive og negative til leksefri
Ordningen med leksefri skole i Horten ble innført i 2022, etter en prøveperiode fra 2018. To år etter ble den evaluert av kommunen. Resultatene viser at elever og foreldre er svært positive til en skole uten lekser, men at de fleste lærerne ikke ville fortsette ordningen:
• 59 prosent av foreldrene svarer ja, 33 prosent nei og resten vet ikke på spørsmål om de ønsker at skolen fortsatt skal være leksefri.
• 71 prosent av elevene svarer ja, 15 prosent nei og resten vet ikke, på samme spørsmål. 58 prosent av elevene svarer at leksefri skole gjør det bedre å gå på skolen, og 86 prosent svarer at de får mer fritid.
• 76 prosent av lærerne svarer at de ikke ønsker en fortsettelse av ordningen med leksefri. Bare 10 prosent av lærerne svarer det motsatte.
Kilde: gjengangeren.no
Udnesseter sier at lekser og leksefri diskuteres mye blant lærere i hele kommunen. Selv legger han ikke skjul på at han som lærer helst hadde ønsket seg en leksebevisst(*1) skole, noe også kommunens administrasjon gikk inn for før politikerne gjorde sitt vedtak.
– I en leksebevisst skole er det mulig å tilpasse leksene til hver enkelt. For alle, men særlig elevene som strever faglig, er det bra å kunne repetere hjemme.
Han tror det er bra både for elever og foreldre.
– Jeg synes også lekser styrker ansvarsbevissthet hos barna, ved at de sammen med sine foreldre må ta ansvar for å gjøre et par oppgaver hjemme. Det tror jeg er med på å bygge dem som mennesker, som også er skolens oppdrag, påpeker læreren.
*1 På en leksebevisst skole kan lærere velge å gi lekser, men de må ha en klar pedagogisk begrunnelse for hvorfor. Eksperter er uenige om den konkrete definisjonen.