Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

– Leksene kan bli en hvilepute for skolen når arbeid elevene ikke får gjort der, skyves over i elevenes fritid, hevder Kjersti Lien.

Hun er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold, og har i flere år forsket på lekser og jobbet med utvikling av inkluderende leksepraksis gjennom prosjektet DEKOMP, Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen.

I hennes egen forskning fra 2016 kommer det fram at den tradisjonelle leksa ofte er repetisjonsoppgaver i matematikk, norsk og engelsk.  

LO går inn i debatten

Debatten om lekser har pågått i flere år. Mange skoler og kommuner rundt i landet diskuterer og prøver ut en skolehverdag som leksebevisste eller helt leksefri. 

Nå blir lekser også et tema på LO-kongressen, der det blir reist forslag om leksefrie skoler. 

Skolens rett til å gi kunne lekser er beskrevet i den nye opplæringsloven paragraf 10-6: «Elevane kan bli pålagde å gjere oppgåver utanom skoletida (lekser). Det må takast omsyn til at elevar har rett til kvile og fritid.»

Ifølge en 2019-rapport omtalt av Utdanningsdirektoratet, gir 9 av 10 grunnskoler lekser.

• Anna (12) og Kornelia (12) har aldri lekser

– Kan ha negative konsekvenser

Liens inntrykk er at det siden den rapporten kom, har blitt stadig flere skoler og kommuner som prøver ut ulike ordninger uten de tradisjonelle leksene. 

– Nyere forskning på lekser viser at det kan ha negative konsekvenser for elevers psykiske helse, sier Lien.

Med det som bakgrunn mener hun at den tradisjonelle leksepraksisen bør endres.

Samtidig argumenterer hun for at en slik endring bør besluttes nasjonalt. 

– Nå er det store variasjoner i leksepraksis mellom skoler, og det er mye konflikter forbundet med hvem som skal bestemme når det kommer til lekser. Noen mener at det bør være opp til den enkelte lærer eller skole. Noen mener at kommunepolitikere må få bestemme, sier forskeren.

KONFLIKTER: – Nå er det store variasjoner i leksepraksis mellom skoler, og det er mye konflikter forbundet med hvem som skal bestemme når det kommer til lekser, sier lekseforsker Kjersti Holte.

Privat

Lien sier hun har sett flere eksempler på at det slår uheldig ut om lokale politikere peker ut leksefrie skoler uten at det har vært prosess først. 

– Ofte fører det til motstand blant lærerne og en del foreldre. Lærere har fortalt meg at det hadde vært lettere for dem om det ble bestemt på nasjonalt og ikke lokalt. Nasjonal styring vil sikre en mer inkluderende leksepraksis enn vi har i dag. Nå kan det være store variasjoner til og med på samme skole, mener Lien.

– Bør være lærernes valg

Professor Cecilie Pedersen Dalland ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet synes det må være opp til lærerne og den enkelte skole å bestemme om elevene skal ha lekser eller ikke. 

– Lærerne og den enkelte skole, også i ungdomsskolen, bør ta en gjennomgang om lekser og hva som er best på deres skole og elever. Det er positivt med en nasjonal debatt om lekser, men det blir galt at politikere skal avgjøre om det skal gis lekser eller ikke, sier hun.

Dalland er også en av forskerne bak en studie om hjemmeskole under koronapandemien. I den kommer det blant annet fram at veldig mange elever var glade for at det ikke var lekser under korona. Både elever og foresatte i studien svarte at det som var bra med hjemmeskole, var at skoledagen faktisk var slutt når den var slutt.

Dalland synes ikke det er så uheldig hvis leksepraksisen blir ulik på ulike skoler rundt om i landet. Det viktigste synes hun er at leser blir gitt på en gjennomtenkt måte. 

– Hvis en skole velger å gi elevene lekser bør disse være noe eleven kan gjøre selv, og leksene må følges opp i etterkant på skolen, understreker Dalland.

KAN VÆRE ULIKT: Professor Cecilie Pedersen Dalland synes ikke det er så uheldig hvis leksepraksisen blir ulik på ulike skoler rundt om i landet.

Marit Christiansen/OsloMet

Samtidig ber hun lærerne tenke seg om før de gir lekser. Mange hjem får en dårlig hverdag fordi det blir leksetrøbbel hjemme. Dalland minner om at én lekse i en klasse betyr at noen elever er ferdig på en time, mens andre bruker andre 10 minutter.

– Det går alle mulige typer elever i en klasse. Det kan være individuelle løsninger, også på leksene, sier Dalland. 

Mange skoler og kommuner prøver allerede ut det å være såkalt leksebevisste, andre skoler og kommuner kutter ut alle lekser. 

– Ikke en modell for alle

Begrepet leksebevisst fungerer ifølge lekseforsker Lien dårlig, fordi det er uklart hva som menes med det. Leksefri er ikke nødvendigvis noe som er bra for alle. Det er sjelden at en modell passer alle. Lien mener at skolene heller bør være det hun kaller leksefleksible.

– En modell passer ikke alle, og det vil være umulig for lærere og hensyn til elevers rett til hvile og fritid uten å ha direkte kommunikasjon med elever og foreldre om lekser. Men er skolen leksefleksibel, betyr dette et samarbeid og at løsningene er forskjellige. Slik blir de også mindre skadelige, hevder Lien.

Av leksenes positive sider trekker lekseforskeren fram at lekser kan være et nyttig bindeledd mellom skole og hjem, slik at avstanden blir mindre og foreldrene kan følge med.

– Men det igjen kommer an på hvilken type lekser man gir. Å vise fram leksene man har gjort på skolen, kan ha en bra effekt. Og noen undersøkelser viser at elever med foresatte med høyere utdanning ofte får bedre karakterer på grunn av leksene, fordi de får hjelp hjemme. Da øker jo forskjellen til de som ikke får den hjelpen.

Skolefolk Fagbladet har snakket med, sier at foreldre hjelper barna sine med skolearbeid hjemme, selv om de ikke har lekser. Foreldre gjør også individuelle avtaler med lærerne, slik at de får gjøre hjemmearbeid selv om klassen ikke har lekser. 

– De sosiale forskjellene blir ikke borte av å ikke ha lekser, men de blir heller ikke forsterket, kommenterer Lien.