Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

I mai 2021 dumper et brev fra Nav ned i postkassa til Anne Kallset i Hommelvika i Trøndelag. Arkivmedarbeideren, som har jobbet på kontor i 40 år, har store helseplager. De siste årene har hun jobbet 60 prosent, og mottatt 40 prosent uførepensjon fra pensjonskassen KLP. Men tre dager på jobb i uka er for mye. Derfor har hun nå søkt om arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav i påvente av at den såkalte restarbeidsevnen hennes skal avklares. Men når Kallset åpner brevet fra Nav, får hun sjokk.

{f1}

Minstesats etter 40 år i jobb

Etter 40 år i arbeidslivet, med en årslønn som i full stilling nærmer seg 500.000, får hun innvilget en dagsats på 780 kroner. Beløpet er minstesatsen for AAP, av Nav begrunnet med at «Du hadde lav eller ingen inntekt de siste tre årene før arbeidsevnen din ble redusert».

Nav har nemlig tatt utgangspunkt i Kallsets inntekt fra 60 prosent-stillingen, men ikke tatt uførepensjonen fra KLP med i beregningen. Og det er ikke gjort noen feil, det er slik regelverket er, får hun etter hvert beskjed om.

– Det var som om verden gikk i grus, sier 58-åringen til Fagbladet.

– Jeg ble veldig skuffa. Jeg kunne ikke fatte at det skulle være sånn. Det var skremmende. Om det ikke hadde vært for mannen min, vet jeg ikke hvordan jeg skulle ha greid meg.

I august får hun et nytt brev fra Nav. Søknaden om 80 prosent uføretrygd er innvilget. Men beregningsmåten er den samme, og hun får innvilget Navs minstesats for uføre, som utgjør 16.173 kroner per måned før skatt.

Blir hun 100 prosent uføretrygdet, ender hun opp på Navs minstesats for uføretrygdede, som i 2021 utgjør 242.590 kroner i året før skatt.

– Det føles bittert etter å ha vært i arbeidslivet i 40 år, sier Kallset.

Kronisk syk

Hun var bare 16 år da hun tok et friår fra skolen, og begynte å jobbe som kontorbud på Nobø fabrikker. Hun trivdes i arbeidslivet, og det ene året ble til flere: Etter hvert fikk hun jobb ved NTNU, deretter i Stjørdal kommune. Der jobber hun fortsatt i en 20 prosent stilling som arkivmedarbeider ved dokumentasjonssenteret.

Men selv om hun har vært heldig og funnet en jobb hun har trivdes med, har hun ikke vært like heldig med helsa. I 2003 ble hun diagnostisert med en kronisk sykdom. Hun greide likevel å stå i full stilling fram til 2014, da hun ble sykmeldt. Først 100 prosent, så ned til 40 prosent. Da det hadde gått nesten ett år, snakket hun med legen sin om veien videre.

– Det er ikke lett når det kommer til det punktet at du skjønner at du ikke klarer å stå i full stilling. Det tar litt tid før du avfinner deg med det, du vil jo helst jobbe så lenge som mulig. Men er du syk, så er du syk, det er ikke noe å gjøre med det, sier Kallset.

Uførepensjon fra KLP

Legen forklarte at de kunne søke Nav om en uføregrad på 50 prosent, men Kallset forsøke seg i 60 prosent stilling.

– Dessuten anbefalte legen å søke pensjonskassen i stedet for Nav, fordi det er en enklere prosess, forteller hun.

Hos Nav får man ikke innvilget mindre enn 50 prosent uføregrad. Men hos offentlige pensjonskasser kan man få innvilget lavere uføregrad. Kallset fikk innvilget en uføregrad på 40 prosent av KLP. Hun fortsatte å jobbe 60 prosent, og var på jobb tre dager i uka.

Våren 2020 innså hun at det var for mye, og ble 100 prosent sykmeldt. I tillegg til den kroniske sykdommen, hadde hun også andre diagnoser og skader.

Og det var altså da hun etter et år som sykmeldt fikk innvilget arbeidsavklaringspenger at det store sjokket kom. 66 prosent av 60 prosent lønn var langt mindre enn hun hadde forestilt seg å leve av.

Hadde Kallset i 2014 i stedet søkt Nav om 50 prosent uføretrygd, ville regnestykket blitt et helt annet. Da ville hun fått AAP og uføretrygd tilsvarende 66 prosent av den opprinnelige lønna.

Da ville hun i dag hatt over 70.000 kroner mer i årsinntekt før skatt. Dersom reglene ikke endres, og hun fortsetter i 20 prosent stilling fram til pensjonsalder, vil hun samlet tape over 600.000 kroner i brutto inntekt.

«Uførefella»

Den såkalte uførefella Anne Kallset har havnet i, oppsto da uførereformen ble innført i 2015. Reformen skulle gjøre det enklere å kombinere uføretrygd med arbeid. Før ble uførepensjonen beregnet på samme måte som alderspensjon. Etter reformen beregnes den ut fra inntekten man har rett før man blir syk. Det nye regelverket fikk en del uheldige utslag, som ikke var i tråd med det politikerne ønsket. En del av dette har blitt rettet opp, men «uførefella» gjorde Solberg-regjeringen aldri noe med.

• Uføre får økt pensjon og etterbetalt

Fagbladet kjenner også til et annet medlem av Fagforbundet som har havnet i samme situasjon som Kallset. Hun er 100 prosent ufør, og lever på minstesatsen for uføretrygdede. Uføretrygden hennes regnes som 66 prosent av lønna for en 60 prosent stilling, fordi hun har mottatt 40 prosent uførepensjon fra pensjonskassen over flere år. Kvinnen jobbet i full stilling fram til hun ble sykmeldt, og hadde trolig fått innvilget 50 prosent uføretrygd fra Nav, dersom hun hadde søkt. Men hun ville, og mente hun kunne, jobbe mer, og søkte i stedet KLP om 40 prosent uføregrad. Medlemmet ønsker at saken skal belyses, men helsetilstanden hennes gjør at hun ikke har krefter til å stå fram med sin historie.

{u2}

Anne Kallset synes det er et paradoks å bli straffet for å gjøre det politikerne ønsker: å utnytte restarbeidsevnen sin.

– Når flere får kjennskap til at reglene er sånn, vil jo mange vegre seg for å søke om lavere uføregrad enn 50 prosent, selv om de kanskje kunne tenke seg å jobbe mer. Da får jo ordningen motsatt virkning av det politikerne ønsker, sier hun.

Brev i posten

– Burde du satt deg bedre inn i regelverket da du søkte om gradert uførepensjon fra KLP?

– Jeg fikk et brev i posten etter at jeg hadde søkt om gradert uførepensjon, men før jeg hadde fått det innvilget. Der sto det at det var endringer i ordningen. Men det var ingenting ved det brevet som sa «alarm, alarm, dette kan få store konsekvenser for deg», sier Kallset.

Fagbladet har sett brevet hun fikk fra KLP i desember 2014. Det handler i hovedsak om dokumentasjon de trenger for å kunne behandle saken, og at hun må gi dem fullmakt til å innhente denne informasjonen fra ulike behandlere.

Helt nederst i brevet står det et avsnitt med overskrift «Nye regler for uførepensjon fra 01.01.2015». Avsnittet lyder: «Fra og med 01.01.2015 endres regelverket for uføre-/attføringspensjon i KLP, noe som innebærer at pensjonene på dette tidspunkt vil bli beregnet på en annen måte enn i dag. Endringene i regelverket gjelder for alle som blir innvilget uførepensjon/midlertidig uførepensjon fra og med 01.01.2015. For nærmere informasjon, blant annet om hvordan pensjonen beregnes, ber vi deg gå inn på følgende nettside: klp.no/nyuforepensjon.»

Kallset ble aldri informert direkte om at hun kunne komme til å tape mye penger på å søke KLP om gradert uførepensjon, verken fra KLP, arbeidsgiver eller Fagforbundet.

– Alle som søker om dette bør tenke seg godt om. Dersom de greier å stå i samme uføregrad helt til pensjonstilværelsen, er det en god ordning. Men blir de over 50 prosent ufør, vil de tape store summer. Det er det viktig at alle er klar over, og at det informeres godt om, sier hun.

Skuffet over Fagforbundet

Fagforbundet har siden uførereformen ble innført i 2015 fulgt nøye med på hvilke konsekvenser den har hatt for offentlig ansatte.

Problemet med lavt beregningsgrunnlag for delvis uføre med ytelse kun fra pensjonskassen er blant temaene listet opp i et brev Fagforbundet sendte til Arbeids- og sosialdepartementet i 2018, sammen med Norsk sykepleierforbund.

Anne Kallset er skuffet over at Fagforbundet ikke har fulgt opp bedre, og at forbundet heller ikke har informert sine medlemmer om risikoen ved å søke gradert uførepensjon fra pensjonskassen.

– Fagforbundet har gjort en elendig jobb, hevder hun.

Se hva Fagforbundet svarer her:

{u1}

Ber Tajik ta grep

Nå ber Kallset Arbeids- og sosialminister Hadia Tajik om å rydde opp.

– Dette må det gjøres noe med. Skal dette være takken etter 40 år i arbeidslivet? Jeg har stolt på systemet og betalt skatt, i den tro at jeg er sikret en viss inntekt dersom jeg blir for syk til å ikke kunne jobbe mer. Da oppleves det dypt urettferdig å bli rammet av et sånt hull i regelverket, sier Kallset.

Hun håper Ap/Sp-regjeringen vil ta tak i dette, og at de også vil sørge for at de som har havnet i «uførefella» får etterbetalt det de har tapt.

– Regjeringen må endre disse reglene. Det er helt forferdelig at det skal være sånn.

Fagforbundet: – Vi følger opp

Pål Skarsbak, leder av Lov- og avtaleverksavdelingen i Fagforbundet, er helt enig med Anne Kallset i at dette er urimelig, og lover å fortsette å jobbe med endringer i regelverket for uføre som er rammet av dette.

– Vi ble klare over dette og andre svakheter med uførereformen allerede i 2015, da det viste seg at regjeringen måtte gjøre flere reparasjoner i regelverket. På bakgrunn av de erfaringene som kom da, ble det sammen med KS utarbeidet flere rapporter i 2015 og 2017 av Actecan, på oppdrag fra Pensjonskontoret. Disse ble oversendt Arbeids- og sosialdepartementet, og fulgt opp med brev fra Fagforbundet og Sykepleierforbundet i 2018, skriver han i en epost til Fagbladet.

Fagforbundet fikk gjennomslag på noen punkter. For de som hadde uførepensjon før 2015, ble det i løpet av 2016 gjort endringer for sikre disse en bedre pensjonsberegning. Når det gjelder problemene som fremdeles gjenstår, mener Skarsbak at Solberg-regjeringen har vist lite interesse for å lytte til forbundet.

– Vi har hele tiden krevd at disse reglene også skulle gjelde for nye uføretilfeller etter 2015. Dette har vært tema i brev, høringer og møter med departementet, uten at det har vært vilje til å gå inn i dette i forrige stortingsperiode. Vi har også bidratt til at det ble fremmet et representantforslag i Stortinget om en annen feil i uføresystemet, men dette ble stemt ned vinteren 2021.

– Hva har Fagforbundet gjort for å informere medlemmene om «uførefella»?

– Den detaljerte informasjonen om regelverket er svært omfattende, og det er Nav og de ulike pensjonskassene som KLP og SPK som må ha hovedansvaret for denne informasjonen. For vår del vil det være mer på et generelt nivå vi kan informere medlemmene direkte om dette. Vi har ikke nok informasjon om den enkeltes situasjon til at vi kan gi konkrete råd. Vi har mye informasjon om pensjon på våre temasider, uten at vi kommer konkret inn på disse reglene for den enkelte. Da må vi henvise til pensjonskassene og Nav. Det spesielle med denne saken er jo at problemet er at regelverket hos Nav er slik at de ikke tar med en uførepensjon fra pensjonskassa i sitt grunnlag, skriver Skarsbak.

Han viser til at de ulike pensjonskassene har artikler om denne problemstillingen på sine nettsider.

– Har dere gjort nok for å ivareta medlemmenes interesser i denne saken?

– Vi har jobbet med uføresakene over lang tid, og har forventninger til at nye koster i departementet vil møte oss på en annen måte når det gjelder disse temaene, skriver Skarsbak.

Fagforbundet har gjennom LO gitt innspill til den nye regjeringa om mange ulike pensjonstemaer, der situasjonen for de uføre er et sentralt punkt. Skarsbak kommer med en tydelig oppfordring til arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik:

– Vi ønsker at regjeringa både går inn i denne konkrete problemstillingen, men også at de iverksetter en mer helhetlig gjennomgang av regelverk og erfaringer med uføreformen. 

Regjeringen: – Forstår at det kan oppleves som vanskelig

Fagbladet har henvendt seg til Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å høre hva ministeren har tenkt å gjøre med denne saken, og fått følgende svar fra statssekretær Truls Wickholm, som forstår at dette kan oppleves som vanskelig og at departementet vil se på problemstillingen framover:

«Denne problemstillingen skyldes at det er ulike inngangsvilkår i folketrygden og i tjenestepensjonsordningene. Offentlig ansatte har en fordel når de har en uføreordning som gir inntektserstatning også når arbeidsevnen er nedsatt mindre enn det som kreves for å få innvilget AAP eller uføretrygd fra folketrygden. Hovedregelen i privat sektor er at man må bære hele inntektstapet selv dersom arbeidsevnen blir nedsatt, men ikke tilstrekkelig nedsatt til at de kvalifiserer for AAP eller uføretrygd fra folketrygden. 

Selv om uføreordningen for offentlig ansatte gir god inntektssikring i perioden hvor man har delvis nedsatt arbeidsevne, så ser jeg at de ulike inngangsvilkårene skaper noen utfordringer. God inntektssikring i perioder med delvis nedsatt arbeidsevne kan føre til en lav samlet uføreytelse, dersom man senere får redusert arbeidsevnen ytterligere slik at man får innvilget en folketrygdytelse. Vi forstår at dette kan oppleves som vanskelig. 

Vurderinger knyttet til om det er behov for endringer i regelverket er noe departementet vil se på fremover. I Hurdalsplattformen har imidlertid regjeringen ikke sagt at den vil endre regelverket for uføre, og vi kan ikke nå si om det vil bli foreslått endringer i regelverket.»