Ann-Kristin ble kalt dum da hun valgte yrkesfag: – Det er det dummeste jeg har hørt, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner
FOR YRKESFAG: Kontor- og administrasjonsfaglærling Ann-Kristin Birkelund og kunnskapsminister Jan Tore Sanner er enige om at fordommene mot yrkesfag er ødeleggende.
Leif Martin Kirkenes og Bjørn A. Grimstad. Fotomontasje Per Flakstad
– Et fagbrev er like viktig som en mastergrad, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner. – Fordommene hører hjemme på skraphaugen, sier han.
guro.gulstuen.nordhagen@fagbladet.no
Ann-Kristin Birkelund fortalte til Fagbladet at hun hadde toppkarakterer og ble kalt dum av en lærer på ungdomsskolen da hun sa hun ville velge yrkesfag. Det har skapt reaksjoner.
– Det er noe av det dummeste jeg har hørt, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).
Ann-Kristin hadde 5,6 i karaktersnitt: – Jeg ble kalt dum da jeg sa jeg ville velge yrkesfag
– Fordommene hører hjemme på skraphaugen
Både Ann-Kristin og flere av lærlingene Fagbladet har snakket med forteller at de møter på fordommer mot det å gå en yrkesfaglig linje. De forteller at de blir sett ned på, og noen blir kalt tapere.
Som forsker Torgeir Nyen sier, tror kunnskapsministeren fordommene kommer av at mange ikke vet hvor viktig yrkesfagene er, og hvilke muligheter det kan gi. Han mener fordommene er falske og ødeleggende.
– Fordommene hører hjemme på skraphaugen. Det må bli slutt på den tiden hvor de som har gode karakterer kun får råd om å gå studiespesialiserende. Et fagbrev er like viktig som en mastergrad, sier han.
Sanner har tro på at fordommene vil skrotes og statusen heves i takt med satsingen og økt tilskudd.
– Norge trenger flere dyktige fagarbeidere fremover. Slik det ser ut nå kan vi mangle 70.000 fagarbeidere i 2035, sier han.
Praktisk grunnskole
For å endre holdninger og motbevise falske fordommer, vil Regjeringen framover innføre mer praktisk læring fra ungdomsskolen. Arbeiderpartiet mener det er for sent.
– For å viske ut det skillet som er i dag mellom studieforberedende og yrkesfag, må grunnskolen bli mer praktisk, mener Martin Henriksen, utdanningspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet.
– Elevene må skjønne at de to retningene er likestilte, og fagarbeidere må komme inn og vise yrket sitt, sier han.
Vil styrke rådgivertjenesten
I tillegg er Ap opptatt av at rådgivertjenesten i ungdomsskolen må styrkes. De mener at rådgiverne må ut i arbeidslivet for å bli kjent med mulighetene ved å velge yrkesfag, sånn at de kan formidle det til elevene.
Trond Finstad, leder for Seksjon for kontor og administrasjon i Fagforbundet, er enig med Ap, og mener rådgiverne er viktig for valget elevene tar før de begynner på videregående.
– Vi trenger rådgivere som skjønner viktigheten av gode yrkesfag, og som forstår den kompetansen alle som gjennomfører utdanningen får, sier Finstad.
Sjekk om du kan løse Siljes oppgave i helsefag
Trenger flere lærlingplasser
Undersøkelser fra Utdanningsdirektoratet viser at flere søker yrkesfag, en større andel får læreplass, og flere fullfører og tar fagbrevet. Allikevel er det fortsatt for få lærlingplasser.
– Får vi flere læreplasser og flere til å søke, tror jeg at flere forstår at det er en god utdanning, sier Finstad.
Økt tilskudd
Jan Tore Sanner påpeker at Regjeringen har økt lærlingtilskuddet, satt krav om at offentlige skal ta imot flere lærlinger og at alle som skal levere anbud til staten må ha lærling.
– Fremover skal vi innføre et eget valgfag i ungdomsskolen for håndverk, tilby flere alternative praksisrettede løp i yrkesfag og gjøre yrkesfagene mindre teoretisk for å øke interessen og statusen til yrkesfagene, sier kunnskapsminister Sanner.