Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

Flere og flere norske kommuner tar i bruk elbiler og Oslo er intet unntak. I hovedstaden er 77 prosent av bilene elbiler og de fleste elbilene brukes i hjemmetjenesten. Målet, ifølge byrådsavdelingen i Oslo, er at 80 prosent av bilene skal drives av elektrisitet. Byrådet vil nemlig at Oslo skal være utslippsfri i 2030 og da må det ulike tiltak til.

Det var i 2014 at Oslo kommune fikk en avtale om at så og så mange biler skulle være nullustlippskjøretøy. Siden den gang har andelen tjenestebiler som er nullutslippskjøretøy, økt med 38,8 prosent. Men hvordan fungerer det egentlig for de ansatte som kjører dem?

I 2018 var det til sammen 78 avvik som gikk på elbiler i Oslo kommune. Det viser avviksmeldingene som Fagbladet har fått innsyn i over hjemmetjenesten i hovedstaden.

Avvikene viser at elbilene er noe av det som fører til stress blant flere ansatte. De går hovedsakelig ut på at bilene fungerer dårlig på vinterstid og at biler ofte ikke er ladet når ansatte kommer på jobb. Dette skjer både på sommeren og på vinteren. Det er også flere som har ført avvik på at bilene er for kalde på vinterstid fordi de må spare strøm. Noen av avvikene viser at enkelte ansatte har fått frostskader på grunn av dette.

Alle avvikene rangeres ut ifra alvorlighetsgrad. Avvikene som går på elbilene, er ofte rangert som alvorlige fordi det kan være fare for ulykker eller fordi de ansatte kommer for sent til beboerne.

{f1}

Mer behagelig før

Sykepleier i Alna hjemmetjeneste i Oslo, Atefeh Moradi, er blant dem som opp gjennom årene har skrevet en rekke avvik på bruk av elbil. Flere ganger har hun opplevd å komme for sent til en bruker enten fordi bilen ikke har vært tilstrekkelig ladet eller fordi kjøreforholdene har vært for vanskelige.

– Medisiner må tas til riktig tid og pasienter skal få den hjelpen de trenger. Det er alvorlig hvis elbilene gjør at vi kommer for sent, sier Moradi som også er tillitsvalgt i Seksjon Helse og Sosial i Fagforbundet.

FOR SENT: Atefeh Moradi har opplevd å komme for sent til brukere fordi det har vært noe trøbbel med elbilen hun har kjørt i. Det har også hendt at hun har måttet avlyse noen av besøkene.

Skjalg Bøhmer Vold

Sykepleieren synes det var mer behagelig før elbilene kom inn i bildet. Hun følte seg tryggere da. Samtidig synes Moradi det er en positiv side ved elbilene da de både er miljøvennlige og billigere for kommunen.

– Jeg vil at bilene skal være miljøvennlige, men da må de fungere.

Forsto ikke poenget med å skrive avvik

I Alna bydel var det 14 avvik som gikk på elbiler i 2018. Det er nesten fire prosent av alle avvikene i bydelen, der de fleste går ut på legemiddelhåndtering. Halvparten av avvikene på elbil ble skrevet fordi bilen ikke var tilstrekkelig ladet og den andre halvparten ble skrevet fordi bilen ikke var god nok på vinterføre.

Bare bydelene Nordstrand og Søndre Nordstrand hadde flere avvik på elbiler. I Søndre Nordstrand handlet rundt seks prosent av alle avvikene om at ansatte har hatt problemer med elbil.

Se alle avvikene på elbiler i Oslo kommune i 2018:

Hvorvidt avvikene viser det sanne bilde av situasjonen, er usikkert. Moradi forteller nemlig til Fagbladet at hun etter hvert ikke forsto poenget med å skrive avvik. Hennes oppfatning er at det uansett ikke skjedde noe til det bedre.

Da de ansatte i Alna hjemmetjeneste fikk nye elbiler i vår, var det fordi flere av de gamle av typen Mitsubishi i-MiEV var slitte. Moradi beskriver situasjonen som alfa og omega fordi det førte til at de fikk nye elbiler av typen Kia.

– Også i disse bilene går strømmen ganske raskt, men de har litt bedre rekkevidde. Vi har ikke brukt de på vinteren enda, så jeg vet ikke hvordan de vil fungere, men jeg er bekymret, sier Moradi som foreløpig ikke har skrevet et eneste avvik etter at de fikk nye biler.

Fagbladet har vært i kontakt med avdelingsleder ved avdelingen der Moradi jobber. Avdelingslederen forteller at prosessen tok lang tid fordi de først måtte utrede hvor problemet lå og deretter argumentere overfor direktøren at reparasjon av bilene ville bli dyrere enn å skaffe nye biler.

BEDRE: De nye elbilene som er av typen Kia fungerer foreløpig bedre enn de gamle. – Men vi har enda ikke testet de ut på vinteren så jeg er bekymret for at det ikke kommer til å gå så bra, sier Atefeh Moradi.

Skjalg Bøhmer Vold

– Skaper mye stress

Hvis Moradi fikk bestemme, ville hun likt å ha tilgang på diesel- eller bensinbiler i noen tilfeller. Som for eksempel når hun vet at dagens rute går på veier der det er mye oppoverbakke. Hun ville også hatt biler med firehjulstrekk og ikke tohjulstrekk, men forteller at hun og de andre ansatte har fått beskjed om at det ikke er mulig med firhjulstrekk på elbilene. I den felles bilavtalen til Oslo kommune er det derimot ingen bestemmelser som sier at tjenestebilene må ha enten to- eller firehjulstrekk.

– Det er vi i hjemmetjenesten som vet hva vi behøver så vi burde kunne velge hva slags type biler vi skal kjøre rundt i. I dag forhandles det inn biler som ikke dekker våre behov. Det bør virkelig tas hensyn til at det er både varme og kalde dager, dager med mye snø og ruter hvor det er en del oppoverbakker som vi ofte sliter med å komme oss opp, sier Moradi som vet at det brukes mye tid på å enten å grave opp en bil som sitter fast eller å gå flere kilometer opp og ned til en pasient.

I dag har de ansatte i Alna tilgang på to hybridbiler som bruker diesel per gruppe på avdelingen. Disse er det kamp om, ifølge Moradi. De har ellers så mange ladestasjoner som de har biler. Streiker en ladestasjon, blir det dermed vanskelig å få ladet alle bilene.

– Får vi ikke ladet, må vi rokere på listene og kanskje planlegge at noen må samkjøre. Det skaper mye stress, sier Moradi.

{f2}

Positive erfaringer med elbiler

Inga Margrete Ydersbond, forsker 2 ved Transportøkonomisk institutt (TØI) mener det kan være uheldig hvis det er slik at det er mangel på brukerinvolvering i Alna. Ydersbond har undersøkt hva som fremmer og hemmer anskaffelser av elbiler til kommunalt ansatte i Hedmark og Oppland. Hun har også sjekket hvor mange elbiler kommunene har og erfaringene som de kommunalt ansatte har med elbilene sine. Funnene er publisert i rapporten: «En grønn drøm: Kommunale biler som går på strøm.»

Ydersbond fant ut at de kommunalt ansatte i disse fylkene generelt har positive erfaringer med de kommunale elbilene.

Mange synes det var positivt at elbilene har lave drivstoffkostnader, at de har avgiftsfritak og lave vedlikeholdsutgifter. De synes også bilene var komfortable, trygge og lettkjørte og om vinteren ble de varmet opp raskt og hadde både sete- og rattvarme. Ellers synes flere det var fint at man med elbil bruker mindre tid på å fylle opp drivstoff.

– Det var avgjørende for brukerne å bli involvert i anskaffelsene av elbil slik at deres behov ble imøtekommet, sier Ydersbond.

Brukerne som hadde negative erfaringer, hadde opplevd at de elbilmodellene de disponerte ikke fungerte godt nok på vinterstid hvis det var svært vanskelige kjøreforhold. De hadde for eksempel problemer opp lange, bratte, smale og svingete fjellveier. Brukerne fremhevet at de trengte biler med firehjulstrekk for å kunne komme frem uansett kjøreforhold. Da de tok dette opp og ba om kjøretøy med firehjulstrekk, fikk de gjennomslag.

Per september 2018 fantes det ingen elbiler med firehjulstrekk som var i normal prisklasse på det norske markedet.

– Jeg har ikke noen klar formening om firehjulstrekk generelt er bedre enn tohjulstrekk for ansatte i norske kommuner, men det er klart man må ha biler som er trygge og gode å bruke til formålene de skal brukes til. Det er allerede elbiler med firehjulstrekk på markedet, og flere vil etter alt å dømme komme i årene som kommer, også i lavere prisklasser, sier Ydersbond.

Store forskjeller

Kommunene i Hedmark og Oppland har store avstander, vanskelige kjøreforhold, områder med ulendt terreng og perioder med svært lave temperaturer på vinteren. Dette gjør bilenes rekkevidde kortere. Det at det er flere hindringer i disse fylkene, gjør resultatene som har kommet fram i rapporten til en målestokk for resten av Kommune-Norge.

– I følge informantene har elbilene generelt fungert meget godt for de kommunalt ansatte i Hedmark og Oppland. Derfor er det grunn til å tro at de også vil fungere godt i de fleste tilfeller for kommunale tjenester ellers i Norge også, konkluderer Ydersbond.

Mens noen av Oslo-bydelene har flere avvik på elbiler, har andre bydeler få eller ingen. Fagbladet har spurt avdelingslederne i enkelte bydeler om hvorfor. I bydel Vestre Aker er det for eksempel registrert null avvik på elbiler i løpet av 2018. Til sammen er det blitt registrert 621 avvik i bydelen dette året. Avdelingsdirektøren i bydelen, Evelyn Jakobsen, forklarer dette med at de har gjort justeringer for å tilpasse seg den nye teknologien.

– Vi har en person som er ansvarlig for bilene og som følger opp fra tidlig morgen av og ved hvert vaktskifte. På den måten løser vi utfordringene med en gang før det blir et problem.

BÅDE OG: Atefeh Moradi synes det var mye mer behagelig før de fikk elbiler i hjemmetjenesten. Samtidig synes hun det er fint at bilene er miljøvennlige.

Skjalg Bøhmer Vold

I bydel St. Hanshaugen er det også registrert null avvik av til sammen 570 avvik. Der har de organisert seg med egne garasjer der hjemmetjenestene utføres slik at bilene kan lades fortløpende.

Problemet i flere bydeler er nemlig at ladestasjonen er så langt unna at bilen ofte må berges hvis de utlades mens man er ute på jobb. I bydel Alna er for eksempel ladestasjonen på Lindeberg, som er nesten seks kilometer unna.

Bør skiftes ut

Grethe Øksendal, assistent i Solli hjemmesykepleie i Frogner bydel, synes elbilene egner seg dårlig i hjemmetjenesten. I hvert fall modellen hun kjører, som er en Mitsubishi i-MiEV. Øksendal forteller at de gamle går framover, men at de likevel bør skiftes ut.

– Det er som å spille russisk rulett å kjøre rundt med disse elbilene på vinteren. Siden bilene ofte ikke er fulladet, vet vi aldri om vi kommer oss fra «A» til «B». Og bruker vi mye elektrisitet til å varme opp bilen, går det utover rekkevidden til bilen. Men unngår vi det, blir det veldig kaldt inne i bilen, sier Øksendal til Fagbladet.

Øksendal opplever også at det er problematisk med elbiler fordi det er så mange ekstravakter som ikke har erfaring med å kjøre elbil.

– Jeg pleier å grue med lenge før vinteren setter inn, sier hun.