I FARESONEN: MDG-leder Une Bastholm og Rødt-leder Bjørnar Moxnes leder de to partiene på dagens Storting som aldri har nådd dagens sperregrense på 4 prosent i et stortingsvalg.
Terje Bendiksby / NTB
redaksjonen@fagbladet.no
Sperregrensen for å få delta i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene er i dag 4 prosent. Det er en utfordring for de minste partiene, og Rødt-leder Bjørnar Moxnes foreslår å senke sperregrensen til 2 prosent, skriver Vårt Land.
Det er helt uaktuelt for Arbeiderpartiets kommunalpolitiske talsperson Stein Erik Lauvås.
– Jeg er fullstendig uenig med Rødt. Jeg ønsker å heve sperregrensen til 5 prosent, sier Lauvås til avisen.
• Det blir ingen valgkampstøtte til Rødt og MDG fra Fagforbundet
Han har rykket ned fra førsteplass til tredjeplass på Østfold Arbeiderpartis stortingsliste i 2021, men ligger an til å få sin tredje periode for Ap på Stortinget om målingene slår til.
– Godt for alle
Lauvås sier Aps stortingsgruppe ikke har votert over spørsmålet, men han har ikke registrert at noen i gruppen ønsker å senke sperregrensen.
– Alternativene vi diskuterer, er å enten beholde sperregrensen på 4 prosent eller heve den til 5, sier han.
• Vedum med frontalangrep på Ap i Nord-Norge
Lauvås synes samtidig at det ikke vil være dårlig nytt for de fire partiene som i dag ligger rundt sperregrensen og ville mistet politisk innflytelse dersom han fikk gjennom endringen.
– Jeg synes ikke det er fryktelig mye å be om 5 prosent oppslutning fra partiene. Såpass sterkt mandat bør en ha. Jeg tenker at det er godt for alle partiene om vi får en sperregrense på 5 prosent, sier han.
3, 4 eller 5 prosent
To representanter i Valglovutvalget foreslo i utredningen som de la fram i fjor, å heve sperregrensen til 5 prosent, og de fikk støtte av Fremskrittspartiets stortingspolitiker Roy Steffensen. Han fremmet i fjor et grunnlovsforslag om ny grense på 5 prosent.
Han sa den gang til NTB at en for lav sperregrense fører til at mindre partier ofte får mer makt og innflytelse enn hva oppslutningen skulle tilsi.
– Resultatet blir ofte en politikk preget av for mange kompromisser som velgerne ikke kjenner igjen, sa han.
KOMPROMISSER: Blant kompromissene som ble inngått i Solberg-regjeringen, var KrFs og Venstres motvillige samtykke til å gå inn i en regjering sammen med Fremskrittspartiet. Her KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad og Venstre-leder Guri Melby sammen med statsminister og Høyre-leder Erna Solberg (midten).
Berit Roald / NTB
Venstre, som har slitt under sperregrensen nesten kontinuerlig siden forrige stortingsvalg i 2017, har ønsket å senke sperregrensen til 3 prosent, som flertallet i Valglovutvalget gikk inn for.
• Ap-representant: – Vi trenger SV i det rødgrønne samarbeidet for at tyngdepunktet skal bli riktig
Et mindretall i Valglovutvalget ønsket å beholde dagens sperregrense på 4 prosent. Fire partier, MDG, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, kjemper for å krype over sperregrensen ved valget 9. september i år. De eneste partiene som ikke har vært under sperregrensen på målingene de siste ti årene er Ap, Høyre og Fremskrittspartiet.
TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs.
Anita Arntzen
ETTERLYSER OPPKLARING: Tydeligere retningslinjer ville vært bra både for ansatte og brukere ved sykehjem, mener professor i sykepleie Siren Eriksen.
Martin Lundsvoll / Aldring og helse
HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.
Marte Bjerke
– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Helse- og sosialtjenester, samt undervisning, sto for drøye 55 prosent av nedgangen i antall jobber.
Frøydis Falch Urbye
NÆRHET: Fysisk berøring er viktig også for personer med demens, men kan misforstås.
Colourbox