I FARESONEN: MDG-leder Une Bastholm og Rødt-leder Bjørnar Moxnes leder de to partiene på dagens Storting som aldri har nådd dagens sperregrense på 4 prosent i et stortingsvalg.
Terje Bendiksby / NTB
redaksjonen@fagbladet.no
Sperregrensen for å få delta i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene er i dag 4 prosent. Det er en utfordring for de minste partiene, og Rødt-leder Bjørnar Moxnes foreslår å senke sperregrensen til 2 prosent, skriver Vårt Land.
Det er helt uaktuelt for Arbeiderpartiets kommunalpolitiske talsperson Stein Erik Lauvås.
– Jeg er fullstendig uenig med Rødt. Jeg ønsker å heve sperregrensen til 5 prosent, sier Lauvås til avisen.
• Det blir ingen valgkampstøtte til Rødt og MDG fra Fagforbundet
Han har rykket ned fra førsteplass til tredjeplass på Østfold Arbeiderpartis stortingsliste i 2021, men ligger an til å få sin tredje periode for Ap på Stortinget om målingene slår til.
– Godt for alle
Lauvås sier Aps stortingsgruppe ikke har votert over spørsmålet, men han har ikke registrert at noen i gruppen ønsker å senke sperregrensen.
– Alternativene vi diskuterer, er å enten beholde sperregrensen på 4 prosent eller heve den til 5, sier han.
• Vedum med frontalangrep på Ap i Nord-Norge
Lauvås synes samtidig at det ikke vil være dårlig nytt for de fire partiene som i dag ligger rundt sperregrensen og ville mistet politisk innflytelse dersom han fikk gjennom endringen.
– Jeg synes ikke det er fryktelig mye å be om 5 prosent oppslutning fra partiene. Såpass sterkt mandat bør en ha. Jeg tenker at det er godt for alle partiene om vi får en sperregrense på 5 prosent, sier han.
3, 4 eller 5 prosent
To representanter i Valglovutvalget foreslo i utredningen som de la fram i fjor, å heve sperregrensen til 5 prosent, og de fikk støtte av Fremskrittspartiets stortingspolitiker Roy Steffensen. Han fremmet i fjor et grunnlovsforslag om ny grense på 5 prosent.
Han sa den gang til NTB at en for lav sperregrense fører til at mindre partier ofte får mer makt og innflytelse enn hva oppslutningen skulle tilsi.
– Resultatet blir ofte en politikk preget av for mange kompromisser som velgerne ikke kjenner igjen, sa han.
KOMPROMISSER: Blant kompromissene som ble inngått i Solberg-regjeringen, var KrFs og Venstres motvillige samtykke til å gå inn i en regjering sammen med Fremskrittspartiet. Her KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad og Venstre-leder Guri Melby sammen med statsminister og Høyre-leder Erna Solberg (midten).
Berit Roald / NTB
Venstre, som har slitt under sperregrensen nesten kontinuerlig siden forrige stortingsvalg i 2017, har ønsket å senke sperregrensen til 3 prosent, som flertallet i Valglovutvalget gikk inn for.
• Ap-representant: – Vi trenger SV i det rødgrønne samarbeidet for at tyngdepunktet skal bli riktig
Et mindretall i Valglovutvalget ønsket å beholde dagens sperregrense på 4 prosent. Fire partier, MDG, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, kjemper for å krype over sperregrensen ved valget 9. september i år. De eneste partiene som ikke har vært under sperregrensen på målingene de siste ti årene er Ap, Høyre og Fremskrittspartiet.
KOR MYKJE?: Det store spørsmålet er kor mykje meir dei som jobbar i kommunane vil få i år. Les meir om kva prognosene seier i denne saka.
Brian Cliff Olguin
LIKE DAGER: Elev Silje Krane (19) synes praksisen blir for rutinepreget når hun jobber på samme sykehjem i over et år. Her henter hun kaffe til en beboer.
Omar Sejnæs
Løsningen ligger ikke i å øke rekrutteringen. Selv om det blir økt behov i enkelte tjenester, skal ikke sektoren bli betydelig større i dag, mener kommisjonen. (Illustrasjonsfoto)
Anita Arntzen
SJEFEN: Sarah Williams leder matbanken i den britiske byen Banbury.
Anita Arntzen
– Jeg trodde at matbudsjettet da ville gå ned, men nei, sier Hege Hansen.
Ole Martin Wold
EN VARSLET KRISE: – Ansvaret må legges på dem som bevilger penger, ikke på de ansatte, sier Anniken Lien van Marion.
Privat