I FARESONEN: MDG-leder Une Bastholm og Rødt-leder Bjørnar Moxnes leder de to partiene på dagens Storting som aldri har nådd dagens sperregrense på 4 prosent i et stortingsvalg.
Terje Bendiksby / NTB
redaksjonen@fagbladet.no
Sperregrensen for å få delta i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene er i dag 4 prosent. Det er en utfordring for de minste partiene, og Rødt-leder Bjørnar Moxnes foreslår å senke sperregrensen til 2 prosent, skriver Vårt Land.
Det er helt uaktuelt for Arbeiderpartiets kommunalpolitiske talsperson Stein Erik Lauvås.
– Jeg er fullstendig uenig med Rødt. Jeg ønsker å heve sperregrensen til 5 prosent, sier Lauvås til avisen.
• Det blir ingen valgkampstøtte til Rødt og MDG fra Fagforbundet
Han har rykket ned fra førsteplass til tredjeplass på Østfold Arbeiderpartis stortingsliste i 2021, men ligger an til å få sin tredje periode for Ap på Stortinget om målingene slår til.
– Godt for alle
Lauvås sier Aps stortingsgruppe ikke har votert over spørsmålet, men han har ikke registrert at noen i gruppen ønsker å senke sperregrensen.
– Alternativene vi diskuterer, er å enten beholde sperregrensen på 4 prosent eller heve den til 5, sier han.
• Vedum med frontalangrep på Ap i Nord-Norge
Lauvås synes samtidig at det ikke vil være dårlig nytt for de fire partiene som i dag ligger rundt sperregrensen og ville mistet politisk innflytelse dersom han fikk gjennom endringen.
– Jeg synes ikke det er fryktelig mye å be om 5 prosent oppslutning fra partiene. Såpass sterkt mandat bør en ha. Jeg tenker at det er godt for alle partiene om vi får en sperregrense på 5 prosent, sier han.
3, 4 eller 5 prosent
To representanter i Valglovutvalget foreslo i utredningen som de la fram i fjor, å heve sperregrensen til 5 prosent, og de fikk støtte av Fremskrittspartiets stortingspolitiker Roy Steffensen. Han fremmet i fjor et grunnlovsforslag om ny grense på 5 prosent.
Han sa den gang til NTB at en for lav sperregrense fører til at mindre partier ofte får mer makt og innflytelse enn hva oppslutningen skulle tilsi.
– Resultatet blir ofte en politikk preget av for mange kompromisser som velgerne ikke kjenner igjen, sa han.
KOMPROMISSER: Blant kompromissene som ble inngått i Solberg-regjeringen, var KrFs og Venstres motvillige samtykke til å gå inn i en regjering sammen med Fremskrittspartiet. Her KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad og Venstre-leder Guri Melby sammen med statsminister og Høyre-leder Erna Solberg (midten).
Berit Roald / NTB
Venstre, som har slitt under sperregrensen nesten kontinuerlig siden forrige stortingsvalg i 2017, har ønsket å senke sperregrensen til 3 prosent, som flertallet i Valglovutvalget gikk inn for.
• Ap-representant: – Vi trenger SV i det rødgrønne samarbeidet for at tyngdepunktet skal bli riktig
Et mindretall i Valglovutvalget ønsket å beholde dagens sperregrense på 4 prosent. Fire partier, MDG, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, kjemper for å krype over sperregrensen ved valget 9. september i år. De eneste partiene som ikke har vært under sperregrensen på målingene de siste ti årene er Ap, Høyre og Fremskrittspartiet.
Terje Bendiksby / NTB
Lønnsoppgjøret for kommunene gjelder 450.000 ansatte. Mette Nord representerer 190.000 av dem. Det er Norges største tariffoppgjør, og er derfor omfattet med stor interesse fra media.
Per Flakstad
PENSJON: Utbetalingen av den økte pensjonen, inkludert etterbetaling for mai, kommer 20. juni.
Colourbox.com
Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen har vært sentral i alle rettsrundene mellom Stendi og Fagforbundet.
Werner Juvik
karin svendsen
Årets lønnsoppgjør startet med kravoverrekkelsen mellom Jørn Eggum i Fellesforbundet og Knut E. Sunde Norsk Industri.
Håvard Sæbø