JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

22.000 selvstendig næringsdrivende i helse og omsorg

Arbeidere i privat helse og omsorg kan gå glipp av mange millioner kroner

Forhandlingsleder i Fagforbundet Tone Faugli advarer om at omsorgsarbeidere har et mye svakere sikkerhetsnett enn fast ansatte.

Forhandlingsleder i Fagforbundet Tone Faugli advarer om at omsorgsarbeidere har et mye svakere sikkerhetsnett enn fast ansatte.

Ole Palmstrøm

– Mange aner ikke risikoen ved å være selvstendig næringsdrivende, sier forhandlingsleder Tone Faugli. Nå håper Fagforbundet at mange tusen innleide i den private omsorgsbransjen kan få trygghet og fast jobb.

2018012512524720230821171436

kathrine.geard@fagforbundet.no

En dom slo nylig fast at en Aleris-innleid «konsulent» var å betrakte som vanlig ansatt. Det finnes 22 000 selvstendig næringsdrivende som jobber innen helse og omsorg i Norge, ifølge Kapital. Men blir en fersk dom fra Oslo tingrett stående kan resultatet bli at de må få fast ansettelse. Det er i såfall Fagforbundet svært fornøyd med.

Leder Mette Nord har understreket at innleie av omsorgsarbeidere strir mot det meste forbundet står for, og anklaget bedrifter for å spekulere i å gi sine «konsulenter» litt høyere timesats samtidig som de fraskriver seg alt ansvar som arbeidsgivere. Fagforbundet mener det er grunn til å rope varsku om at du potensielt kan tape millioner på å være selvstendig næringsdrivende, uansett om du gjør det frivillig eller føler deg presset til det.

– Jeg er overbevist om at mange av dem som velger å være sin egen arbeidsgiver ikke aner hvilken risiko de tar og hva de kan tape. Ikke minst hvis det skjer en arbeidsulykke, sier Fagforbundets forhandlingsleder Tone Faugli.

Aleris-sjefen: «Jeg har blitt vant til kritikken om å være velferdsprofitør»

Helt likt arbeid

Rettssaken nylig dreide seg i utgangspunktet om en straffeskatt Skatteetaten hadde ilagt to personer som jobbet for det private omsorgskonsernet Aleris. De påberopte seg å være selvstendig næringsdrivende med rett til visse fradrag i ligningen, men Skatt Øst mente de var å anse som vanlig ansatte. Det fikk skattemyndigheten medhold i.

Retten la til grunn at kvinnen som valgte å gå til søksmål med Aleris i ryggen, gjør helt likt arbeid som de fast ansatte og under samme ledelse og kontroll. Saksøkers advokat, Kaare Andreas Shetelig, opplyser til Fagbladet at det ennå ikke er tatt endelig stilling til om dommen vil bli anket.

Omsorgsdelen av Aleris-konsernet bruker i stor grad innleide konsulenter i omsorgsarbeid med voksne, og framhever at mange foretrekker å være selvstendige.

– For de som ønsker å jobbe som konsulenter kan denne dommen føre til innskjerping på hvem som er å anse som selvstendig næringsdrivende eller ikke, sa administrerende direktør Erik Sandøy, i Aleris Divisjon Omsorg til Dagbladet.

Aleris solgte for 2,5 milliarder i sykehjem, bo- og omsorgstjeneste og barnevern i 2016

Dårligere vilkår

Men ifølge Fagforbundet har framveksten av private aktører i helse- og omsorgssektoren skapt en situasjon der arbeidere føler seg presset til å opprette enkeltmannsforetak. Noe forbundet presiserer at de absolutt ikke er tjent med, om man sammenlikner deres rettigheter og vilkår med vilkårene som gjelder for fast ansatte i stat eller kommune.

– Det er ikke tull når vi advarer folk mot å gå inn i slike avtaler. Vi vet at mange arbeidsgivere presser på for å få folk til å bli selvstendige. Det er ikke rart, når man ser hvor mange forpliktelser de slipper unna. Vårt råd er: Vær forsiktig og vit hva du gjør før de avtaler et slikt arbeidsforhold, sier Faugli.

Omfattende sikkerhetsnett

Fagforbundet viser til at offentlig ansattes tariffavtaler er et omfattende sikkerhetsnett, som også gir en lang rekke fordeler og rettigheter. For eksempel regulert arbeidstid, tillegg for ubekvem arbeidstid og rett til permisjoner om noe skjer i nærmeste familie. Men, som Faugli påpekte, forskjellene mellom ansatte og selvstendige blir særlig tydelige når det skjer alvorlige ulykker på jobben.

Først ble svindlerne jaget ut av byggebransjen. Nå dukker de samme aktørene opp i barnevern og ungdomsarbeid

En million kroner

For det er slik at tariffavtalen sikrer de etterlatte en erstatning på nesten en million kroner dersom en ansatt på under 51 år dør. Påføres skaden i en arbeidsulykke kan erstatningen bli enda høyere. Erstatningsnivået trappes ned for de som er eldre. Men en privat ansatt eller selvstendig næringsdrivende har ikke rett til erstatning etter disse reglene.

På samme måte er alle arbeidsgivere forpliktet etter loven til å ha yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Forsikringen skal dekke tap av både nåværende og framtidig inntekt. For unge mennesker kan det være snakk om millionbeløp. Selvstendig næringsdrivende er ikke automatisk omfattet av ordningen, men kan forsikre seg spesielt mot arbeidsulykke.

Må spare pensjon selv

Andre viktige fordeler gjelder pensjon. En offentlig ansatt som blir ufør vil få uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen i tillegg til uførepensjonen fra folketrygden. Det vil gi en vesentlig høyere pensjon livet ut, men variere fra person til person. En selvstendig næringsdrivende må tegne egen forsikring.

Det samme gjelder alderspensjon. Så godt som alle ansatte, både i privat og offentlig sektor, har krav på tjenestepensjon fra arbeidsgiver. Selvstendig ansatte må spare til pensjon selv.

Avtalefestet pensjon(AFP) er svært ulik i offentlig og privat sektor, men felles er at beløpene fort overstiger en million kroner. I begge ordningene er kravet at du er ansatt i en bedrift med tariffavtale. Jobber du for deg selv er du med andre ord ikke omfattet av noen av AFP-ordningene. Det betyr ganske lav pensjon eller veldig lang yrkeskarriere. Her er Fagforbundets eksempel: Er du næringsdrivende, født i 1970 og har tjent 400.000 kroner i 30 år, må du minst jobbe til du er 65 for å kunne gå av med pensjon. Da får du garantipensjon, som er det laveste pensjonsnivået du kan få fra folketrygden.

Utenfor arbeidsmiljølov og ferierettigheter

Arbeidsmiljøloven regulerer praktisk talt alle sider ved det å stå i jobb. Loven regulerer arbeidstid, helgearbeid, helse, miljø og sikkerhet. Den gir vern mot usaklig oppsigelse, den har regler mot alle former for diskriminering og har egne regler for hvordan en arbeidsulykke skal registreres. Men loven gjelder kun for arbeidstakere, altså dem som er i et ansettelsesforhold.

På toppen av alt dette er det smått med feriegoder for enkeltmannsforetak. Ferieloven gir alle arbeidstakere rett til ferie og har regler for hvordan arbeidsgiver skal sette av penger, slik at man er sikret ferie med lønn. Det som ofte kalles feriepenger. I tillegg har mange arbeidstakere tariffestet rett til en femte ferieuke. Men igjen: Som selvstendig har man ingen slike rettigheter.

De ansatte på Kajalund sykehjem taper med Aleris som ny eier

Slik sikrer tariffavtalen ansatte:

* Ved alvorlige ulykker på jobben får etterlatte millionerstatning.

* Pliktig yrkesskadeforsikring dekker tap av nåværende og framtidig inntekt. For unge kan det bli millionbeløp.

* En offentlig ansatt som blir ufør vil få uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, på toppen av uførepensjon fra folketrygden

* De aller fleste får tjenestepensjon fra arbeidsgiver

* For å kvalifisere til AFP må man jobbe i bedrift med taraiffavtale

– Det er ikke tull når vi advarer folk mot å gå inn i slike avtaler. Vi vet at mange arbeidsgivere presser på for å få folk til å bli selvstendige. Det er ikke rart, når man ser hvor mange forpliktelser de slipper unna.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy