Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

«Vi gjeninnfører karensåret for AAP-mottakere, som bidrar til at flere raskere får svar på om de skal i jobb eller få uføretrygd», skriver partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2023.

Året uten inntekt

Den Høyre-ledede Solberg-regjeringa innførte strengere regler for arbeidsavklaringspenger.

Det er Nav-stønaden som syke og skadde får mens de er i behandling og Nav prøver å finne ut om de kan jobbe, med hva og eventuelt hvor mye.

Reglene Høyre fikk innført sa at folk kunne få arbeidsavklaringspenger i maksimalt tre år. Etter det var Nav pålagt å stanse inntekten deres i ett helt år, før de kunne søke igjen.

Det var selv om de verken var friske eller Nav ferdig med arbeidsavklaringen deres. «Karensåret» ble det kalt.

Kampen mot karensåret

Grasrotaktivistene i AAP-aksjonen kjempet en lang kamp for å få skrotet karensåret.

De fikk med seg SV, Rødt og Arbeiderpartiet i opposisjon, som krevde at karensåret måtte avvikles. Til slutt vant de fram. Nå har Støre-regjeringa fjernet ordningen fra lovverket.

Høyre forklarer det slik

«Karensåret ble innført fordi AAP for mange ble nærmest en permanent ytelse.

Én av fem hadde den lenger enn makstiden», forklarte Høyres nestleder Henrik Asheim i en epost til FriFagbevegelse nylig. Han understreket at AAP er ment å være en midlertidig ytelse.

Asheim mener kortere makstid og karensåret ikke var krav til AAP-mottakerne, men krav til Nav for å sikre at folk får avklaringen sin innenfor en viss tidsperiode.

«Navs egen rapport viser at kortere makstid førte til raskere avklaring til både arbeid og uføretrygd. Det er bra», sa Asheim.

Han påpekte at det var hensikten med regelendringene, og at folk med krav på ytelse skal få riktig ytelse, og at folk med arbeidsevne skal få kommet ut i jobb.

Aktuelt: Nav får beskjed om å åpne dørene mer