PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Myndighetene vurderer å endre ferieordningen slik at alle får betalt ferie allerede fra første arbeidsår. Samtidig kan en ny ordning gi arbeidstakerne noen ulemper.

Skiller mellom ferie og rett til feriepenger

Dagens ferielov skiller mellom rett til ferie og rett til feriepenger. Derfor må du arbeide et helt år før du har opparbeidet deg feriepenger fullt ut året etter. Du har selvsagt rett på ferie også første året du jobber, men du får ikke feriepenger.

Dette kan være i strid med EU-regler. ESA har stilt spørsmål til norske myndigheter om ferielovens ordning er i tråd med EUs arbeidstidsdirektiv som pålegger medlemsstatene å sikre alle arbeidstakere minst fire ukers årlig betalt ferie.

I en høring har departementet sendt ut en utredning laget av tidligere ekspedisjonssjef i Finansdepartementet Knut Moum. Den drøfter ulike modeller for opptjening av betalt ferie samme år som du skal ha ferien.

Alle de fire store arbeidstakerorganisasjonene ønsker velkommen en ordning som kan gi nyansatte rett til ferie første arbeidsår, men er samstemte på at det må gjøres et mye grundigere arbeid før ferieordningen kan endres.

• Les alle høringssvarene her:

Risikerer å få sen ferie

Kort oppsummert kan opptjening av betalt ferie og uttak av ferie samme år gi den fordelen at alle kan ta ut betalt ferie fra første året de er i jobb. Dette kan også gjelde for ansatte som har hatt lengre ubetalte permisjoner, og som opplever å få mindre feriepenger året etter.

Ulempen kan bli at ansatte får mindre fleksibilitet i forhold til når de ønsker å ta ut hovedferien sin, ifølge utredningen.

Hvis du begynner å opptjene betalt ferie ved nyttår, har du opptjent nok ferie til å ta ut tre sammenhengende uker fra midt i juli. Hvis du ønsker å ta ut fire sammenhengende uker, må du vente til et stykke ut i september.

Det samsvarer dårlig med norske ferievaner.

• Ferieordningen kan bli endret. Dette kan det bety for deg

Trenger mer kunnskap

Både LO, Unio, YS og Akademikerne er kritisk til å endre noe som har så store konsekvenser for svært mange mennesker uten et mye grundigere forarbeid.

LO mener i sitt høringssvar at det er vanskelig å vurdere de alternative løsningene som utredningen lister opp uten samtidig å vurdere juridiske rammebetingelser og forholdet mellom den norske ferieloven og rettigheter som er avtalt i tariffavtalene, blant annet den femte ferieuka.

LO understreker at partene i arbeidslivet må involveres langt sterkere i arbeidet, og foreslår at det settes ned et partssammensatt utvalg som utreder nødvendige spørsmål og utarbeider konkrete forslag som kan sendes ut på ny høring.

Ansattes organisasjoner ikke tatt med

Akademikerne er kanskje den organisasjonen som tar hardest i: «Departementet har valgt å sende utredningen/rapporten på høring på tross av at det er gjort en svært begrenset utredning av de faktiske forholdene, ingen juridiske vurderinger og ingen direkte involvering av hovedorganisasjonene utover noen få informasjonsmøter.», skriver de i sitt høringssvar.

Unio skriver at de opplever formen på høringen som uvanlig, mens YS skriver at det er et klart behov for å se nærmere på de juridiske problemstillingene og de økonomiske systemene før det gjøres endringer i den norske ferieordningen.

Tre alternativer

Utredningen lister opp tre mulige alternativer:

Det første alternativet går rett og slett ut på å betale feriepenger løpende i tillegg til ordinær lønn. Da må den ansatte selv sørge for å spare dem opp til ferien. Ferien kan avtales med arbeidsgiver etter gjeldende regler for ferieuttak uavhengig av hvor mye du har spart på forhånd.

Et problem med denne modellen er at det kan være problematisk i forhold til EUs regler mot å betale ferie som en integrert del av lønnen.

Alternativ to innebærer at du opptjener betalt ferie samme år som du skal ha ferien, men det gjøres til en rettighet for arbeidstakere å kunne overføre to ferieuker til året etter. Da kan alle med rett til fem ukers ferie ta ut minst tre uker sammenhengende i juli fra det andre året de er i arbeid. Men det betinger at den ansatte bare har tatt ut tre og en halv ukes ferie første året og overført resten til neste år.

For å ta hovedferie i juli, slik mange nordmenn ønsker, må arbeidstakerne hele tiden passe på at de går inn i ferieåret med en buffer fra året før, noe som gir mindre fleksibilitet i forhold til når de kan ta ut annen ferie enn hovedferien.

Alternativ tre er mer slik danskene har løst EUs krav. Poenget er å starte ferieopptjening rett etter den vanligste perioden for nordmenns hovedferie. I Norge kan dette være for eksempel 1. august. Kombinert med mulighet for å overføre ferie fra ett år til et annet vil dette gi større fleksibilitet enn de to andre alternativene.

Andre alternativer burde også vært utredet

Av de foreslåtte alternativene, mener samtlige arbeidstakerorganisasjoner at alternativ tre er det mest interessante å arbeide videre med.

Samtidig mener Unio at det er en svakhet ved høringen at det bare er samtidsferie som i utgangspunktet er utredet. Organisasjonen mener også andre alternative ordninger burde vært med.

Alle organisasjonene er også bekymret for at alle endringer i ferieordningen vil ha lange og kompliserte overgangsordninger.

• Vil ha debatt om fem ukers ferie

Arbeidsgiverne får rentefordelen

LO bruker også høringen til å påpeke at de ansattes feriepengebeholdning må sikres bedre enn i dag. Opptjente feriepenger står på arbeidsgivers konto, og det er også arbeidsgiverne som får rentefordelen av dette. LO mener at det er de ansatte som bør få rentefordelen av de opptjente feriepengene.

I tillegg er LO bekymret for at retten til å få dekket feriepenger fra lønnsgarantifondet ikke skjer i alle situasjoner der ansatte av ulike grunner ikke får utbetalt feriepenger fra arbeidsgiver.