Åtte av ti fagforeninger er ikke med i kommunens korona-kriseledelse

Mens koronaen har herjet, har nesten ingen tillitsvalgte fått være med i krisearbeidet. (Illustrasjonsfoto)

Mens koronaen har herjet, har nesten ingen tillitsvalgte fått være med i krisearbeidet. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

84 prosent av Fagforbundets fagforeninger er ikke representert i kommunal kriseledelse under COVID-19-pandemien, viser en fersk undersøkelse.

2020061709363020200617093651

svein.egil.hatlevik@fagbladet.no

Undersøkelsen viser at nesten ingen fangforeninger er tatt med i kriseledelsen under virusepidemien.

308 fagforeninger i Fagforbundet har besvart en undersøkelse om medbestemmelse under koronapandemien.

Det er ingen stor andel av dem som er involvert i kommunenes kriseledelse: Bare 15 prosent er med. Undersøkelsen er gjennomført i mai, og det er Fagforbundet sentralt som står bak rundspørringen.

Ett av spørsmålene som er stilt, lyder: «Sitter en representant for fagforeningen i kommunens kriseledelse eller krisestab?» På dette svarer 84 prosent «nei», 15 prosent «ja» og én prosent «vet ikke».

{g--GRAFIKK:20200616-representant-for-fagforeningen}

Et annet spørsmål lyder «Opplever dere at dere lyttes til?». Samlet sett svarer 36 prosent «I stor grad», 55 prosent svarer «Til en viss grad» og 7 prosent svarer «Nei».

Vesentlig forskjell

Men om man deler besvarelsene opp i dem som er involvert i kriseledelsen og dem som ikke er det, er det en vesentlig større andel som mener de blir lyttet til blant dem som får delta:

56 prosent av foreningene som sitter i kriseledelsen, sier at de «i stor grad» blir lyttet til, mens 33 prosent av de som ikke har plass i kriseledelsen, opplever seg lyttet til «i stor grad».

{g--GRAFIKK:20200616-opplever-dere-at-dere-lyttes-til}

De som oppga å ikke sitte kriseledelsen ble bedt om å beskrive hvordan kommunen holdt dem orientert i et fritekstfelt i undersøkelsen.

«Her er det et stort sprik i hva fagforeningene svarer. Relativt mange oppgir å være løpende orientert ved jevnlige, gjerne ukentlige, møter med rådmann, personalsjef eller liknende, men det er også en god del fagforeninger som svarer at de ikke får mer informasjon enn den jevne borger i kommunen», heter det i oppsummeringen av undersøkelsen.

I en lignende undersøkelse som Fagbladet omtalte i mai, ble kommunenes politiske og administrative ledere spurt om fagforeningene eller de tillitsvalgte var blitt tatt med i kommunenes krisestaber under koronakrisen. Det hadde kommunene i 29 prosent av tilfellene.

{f1}

– Kjempeviktig samarbeid

I Nordre Follo, en kommune rett sør for Oslo som oppsto ved sammenslåing av Ski og Oppegård ved nyttår, har hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Anita Lorentzen vært en del av krisestaben. Også en representant fra Utdanningsforbundet deltar.

– Det har vært et kjempeviktig samarbeid. Vi har hatt møter hver dag, hvor vi har tatt opp problemstillinger knyttet til alle mulige temaer som har hatt med koronapandemien å gjøre, sier Lorentzen.

Dom fra LO-tillitsvalgte: Partene i arbeidslivet står fjellstøtt også i krisetider

De har tatt for seg eksempelvis omplassering av ansatte fra barnehager til sykehjem. Dessuten har mange i Nordre Follo en helseutdanning som de ikke bruker, og det har vært nyttig under krisa. De har utviklet nye rutiner og fått på plass et smittervernlager for masker og lignende utstyr. Også renhold har vært en viktig brikke i smittehåndteringen, og mer ressurser er flyttet til sektoren.

I tykt og tynt

I kommunen har den operative kriseledelsen bestått av tillitsvalgte, assisterende rådmann og kommunalsjefer. Den strategiske kriseledelsen har rådmann, kommunalsjef, beredskapsleder og ordfører stått for.

– Fagforeningsrepresentasjon er en veldig bra ting. Det har styrket samholdet og vært helt avgjørende for hvordan kommunen har dempet koronakrisen. Spesielt har det hatt en dempende effekt ut mot ansatte. Det er vanskelig å se for seg hvordan vi skulle håndtert det ellers, sier Lorentzen.

– 84 prosent i undersøkelsen oppgir at fagforeningen ikke er med i kriseledelsen. Hva tenker du om det?

– Det er skremmende lite og får meg til å lure på hva slags dialog de har med rådmannen til vanlig. Vi må stå sammen i tykt og tynt. Vår erfaring er at det er oss de ofte de kommer til, både virksomhetsledere og andre for å dele sine bekymringer.

I denne kommunen er ledigheten nå på 25 prosent: – En forferdelig dårlig idé å bygge ned tjenestetilbudet, mener ordføreren

Kultur for åpenhet

Den tidligere kommunen Oppegård har vært Høyre-styrt siden 1968, mens Ski har hatt omtrent like mange ordførere fra henholdsvis Høyre og Arbeiderpartiet siden begynnelsen av 70-tallet. Nordre Follo er i dag Arbeiderpartistyrt.

– Vi har en kultur for åpenhet og har alltid hatt et godt samarbeid med rådmann og ordfører. Det har ikke vært vår erfaring at det er vanskeligere å få til fagforeningsrepresentasjon med Høyre-styrte kommuner. Vi opplever at vi blir lytta til, sier Lorentzen.

Om undersøkelsen

Spørreundersøkelsen ble sendt til alle Fagforbundets fagforeninger på e-post.

Landsdekkende fagforeninger og fagforeninger som ikke har kommunalt ansatte ble luket ut med spørsmål om dette.

Totalt kom det inn 308 svar, som utgjør en svarprosent på 55 prosent av alle som ble tilsendt undersøkelsen, men siden undersøkelsen ble sendt til flere som ikke nødvendigvis skulle svare, er den reelle svarprosenten høyere.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy