Barne- og ungdomsarbeider Bjørn Viggo jobber som vekter. Se hvorfor
GOD PÅ KOMMUNIKASJON: Bjørn Viggo Arellano Navarro (37) er fagutdannet barne- og ungdomsarbeider. Nå jobber han som vaktleder på Oslo S. Her får han full stilling og bedre lønn. Kommunikasjonsevnene fra jobben som barne- og ungdomsarbeider bruker han i menneskemøtene.
Per Flakstad
Bjørn Viggo Arellano Navarro (37) er fagutdannet barne- og ungdomsarbeider, men har slitt med å få stor nok stilling. Derfor finner du ham som vekter på Oslo S.
Ingeborg.rangul@fagbladet.no
Rundt 150.000 pendlere og turister er innom Oslo S hver eneste dag. Noen skal bare møte noen og drikke kaffe, andre igjen bruker det som oppholdssted.
Dette er arbeidsplassen til Navarro. Han er vaktleder og delegerer laget som er på vakt. Han motiverer og skal være en rollemodell for de mange som er på jobb samtidig som ham.
– Jeg stortrives og jobber sammen med en god gjeng. Ledelse og tilbakemeldingene på jobben jeg gjør, er gode, sier han.
VAKTLEDER PÅ OSLO S: Bjørn Viggo Arellano Navarro (37) er fagutdannet barne- og ungdomsarbeider. Lav stillingsprosent har ført han til en vekterstilling på Oslo S.
Per Flakstad
Sjonglerte mellom tre jobber
Navarro har vært vaktleder i ti måneder og jobbet som vekter på Oslo S i fire år. Han har over ti års erfaring fra sikkerhetsbransjen. Samtidig har han også jobbet i fritidsklubb i over ti år. Han er utdannet som barne- og ungdomsarbeider (BUA) med videreutdanning innen spesialpedagogisk fritidsledelse og arbeid med ungdom.
I dag jobber han i tillegg til full stilling som vekter i en 26,87 prosent stilling i en fritidsklubb på Kalbakken i Oslo.
– Lønna i fritidsklubbsektoren er det ikke mulig å leve av. Det er den virkelige nedsiden av jobben, sier han.
Navarro har shoppet vakter innenfor sektoren han utdannet seg til å jobbe i, og han har vært baseleder på AKS (aktivitetsskolen). Da hadde han en 60 prosent stilling. På det meste sjonglerte han mellom tre jobber og hadde veldig lite fritid selv.
– Jeg har hele tiden vært avhengig av en jobb ved siden av. Vekterjobben min er en turnus-stilling. Akkurat nå jobber jeg også på fritidsklubben på Kalbakken, men det er bare midlertidig. Det er vanskelig å kombinere disse to jobbene.
En jobb på en arbeidsplass som ikke er lovpålagt, er utrygt, mener Navarro.
I dag eksisterer det ikke noe offentlig lovverk som regulerer tilbudet eller driften av fritidsklubber, og derfor avhenger kvaliteten av kommunens økonomi og prioriteringer.
– Vi kan når som helst omplasseres og vi vet aldri når det skjer.
• Eldrebølgen gir vektere nye oppgaver
Trygg og stabil vekterjobb
I jobben som vekter får Navarro brukt sitt fagbrev og BUA-kompetanse. Han kan kommunisere med ungdom han treffer på, og han har sosial kompetanse.
Nå har han bestemt seg for å satse på sikkerhetsjobben og skal videreutdanne seg. Den har gitt han mulighet til å vokse. Som BUA på en fritidsklubb i Oslo var det begrensninger med små vakter og altfor lite lønn.
– Jeg har jobbet med ungdom i snart elleve år. Planen min var å bli klubbleder. Og så ble jeg vaktleder istedenfor. Jeg digger vekterjobben. Den gir meg trygghet og stabil lønn.
Mange i samme situasjon
Liv Roli Andersen er hovedtillitsvalgt i Bydel Grorud for Fagforbundet Barn og Oppvekst. Hun er ikke overrasket over Bjørn Viggo Arellano Navarros situasjon. Det er mange som har det som ham.
I bydel Grorud er det tre fritidsklubber og et musikkverksted. I 26,87 prosent stilling som er vanlig å tilby, betyr det rundt 120.000 i året i lønn for en assistent som startlønn med redusert stillingsprosent.
– En barne- og ungdomsarbeider på fritidsklubb med deltidsstilling tjener litt mer, kanskje opp mot 140 000 i året. Derfor må mange ha en jobb ved siden av, sier Andersen.
Mange jobber ofte i skolen og følger opp de samme elevene fra skolen på fritidsklubben.
– Lederne på fritidsklubbene har alt fra halv til hel stilling, andre ansatte har altså små stillinger.
Problemet med fritidsklubber er at de ikke er lovpålagte. Da er det lett å kutte i tilbudet. En konsekvens er ungdom som er ute og vanker, knivstikking og bråk når det ikke er fritidsklubber å være i.
• Kutt i fritidssektoren rammer sårbar ungdom
– Det burde vært større stillinger, og Oslo kommune burde sees under ett, og bydeler og etater skulle jobbet sammen. Slik er det ikke i dag. Det betyr at kan du to jobber i ulike bydeler eller etater, så får du blant annet ikke betalt pause fordi de to stillingene sees ikke som en.
– Som hovedtillitsvalgt belyser jeg problematikken i møte med politikere, og vi skolerer tillitsvalgte.
Ønsker større satsing på fritidsklubbene
Maren Oddvang er leder i Fagforbundet barn og oppvekst i Oslo. Hun sier det samme som Andersen om små stillinger i fritidsklubbene i Oslo.
– Når det ikke blir satset på fritidsklubber, så går det ut over tilbudet. Da blir det kortere åpningstider som da gjør at stillingene blir små.
Oddvang mener at en større satsing på fritidsklubber ville gitt et mer og bredere tilbud til unge. Unge trenger trygge voksne som de kjenner til. Med små stillinger er det vanskelig å skape relasjon med barn og ungdom.
– Hadde man satset mer på fritidsklubber og hatt åpningstiden tidligere, kunne man gitt flere tilbud de unge som står utenfor. Dette er med på å forebygge og å skape ett trygt sted for barn og unge. Våre medlemmer har valgt å jobbe med barn og unge, og da må de også få mulighet til å sette de rammene som trengs og ha mulighet til å planlegge opplegget, fortsetter Oddvang.
Derfor mener hun at større stillinger hadde gitt et mye bedre tilbud enn det man klarer i korte åpningstider og små stillinger.