JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Barne- og ungdomsarbeider Josefine (22) må jobbe til hun er 68 for å få pensjon tilsvarende 2/3 av lønna: – Det er lenge å jobbe i barnehage

Sjekk hva dagens 22-åringer kan forvente i pensjon her

ØNSKER TRYGGERE PENSJON: Barne- og ungdomsarbeider Josefine Weiby Koller ønsker seg et tryggere, mer forutsigbart og mer rettferdig pensjonssystem.

ØNSKER TRYGGERE PENSJON: Barne- og ungdomsarbeider Josefine Weiby Koller ønsker seg et tryggere, mer forutsigbart og mer rettferdig pensjonssystem.

Ole Martin Wold

Josefine Weiby Koller (22) ser ikke for seg at det er mulig å jobbe i barnehage i mange år etter fylte 60. Nå håper hun Fagforbundet tar kampen for en mer rettferdig pensjon.

2022052310005420220527105738

ida.wangberg@fagbladet.no

Barne- og ungdomsarbeider Josefine Weiby Koller er bare 22 år, men allerede bekymret for pensjonisttilværelsen.

– Jeg stresser veldig og liker å ha ting klart til framtida. Så jeg tenker på pensjon, og vet at jeg ikke kommer til å få det jeg trenger uten å spare selv, sier hun til Fagbladet.

Standarden for offentlig ansatte med full pensjonsopptjeningstid har vært få 66 prosent av sluttlønna si i årlig pensjon. For at Koller skal få det, må hun jobbe til hun er 68 og et halvt år, ifølge beregninger utført av pensjonskassen KLP.

Det er hun usikker på om hun kommer til å greie.

– Må finne meg et annet yrke

– Det er lenge å jobbe i barnehage. Det er et aktivt yrke, det krever mye av kroppen din, så du må være i god fysisk form. Når man bikker 60 er det nok mange som merker at kroppen ikke er som den en gang var. Jeg liker å tro at jeg skal stå i full stilling og yte mitt beste til jeg blir 60, det er målet mitt. Men skal jeg stå i jobb til jeg er nærmere 70, må jeg nok finne meg et yrke som er litt roligere, sier barne- og ungdomsarbeideren.

KREVENDE: Å jobbe i barneahage er ingen lek, selv om mange kanskje tror det, mener Josefine Weiby Koller. Ofte er det så travelt på jobb at hun får dårlig samvittighet for det hun ikke rekker.

KREVENDE: Å jobbe i barneahage er ingen lek, selv om mange kanskje tror det, mener Josefine Weiby Koller. Ofte er det så travelt på jobb at hun får dårlig samvittighet for det hun ikke rekker.

Ole Martin Wold

I barnehagen hun jobber i på Persaunet i Trondheim, går mange av med tidligpensjonsordningen AFP når de er 62, forteller hun. Dermed skiller ikke hennes arbeidsplass seg nevneverdig fra resten av barnehagesektoren, der gjennomsnittlig avgangsalder er 62,3 år, ifølge tall fra KS.

– Jeg forstår jo at vi lever lenger, at det skjer medisinske framskritt og at vi får flere hjelpemidler i arbeidslivet som gjør det mindre belastende for kroppen, sier Weiby Koller.

Likevel tror hun ikke arbeidshverdagen i barnehage har blitt så mye mindre belastende enn den var før.

Krevende arbeidshverdag

– Bemanningssituasjonen er krevende. Det går akkurat rundt, men om noen er syke, er det ikke noe særlig å være den som står igjen på jobb. Det er belastende på både kropp og sinn. Når bemanninga er som den er, er det for eksempel ikke alltid man rekker å gjøre ting på den måten som er mest ergonomisk riktig. Vi blir nødt til å ta snarveier som ikke alltid lønner seg for oss selv og egen helse.

https://datawrapper.dwcdn.net/xxe8G/1/

Selv uten fravær kan det være travelt, forteller hun.

– Jeg opplever at vi ikke er nok folk til at vi får gitt ungene det de trenger. Det gir dårlig samvittighet. Vi får gitt det grunnleggende, men barn har større behov enn det, de trenger trøst, oppmerksomhet, at vi ser på dem når de mestrer, sier hun og fortsetter:

– Et barn kan si til meg: «Kom og se på hva jeg klarer!» Men så kan jeg ikke det, fordi jeg må være med et annet barn på do. Det synes jeg er synd. Jeg kan spørre igjen etterpå, men da har det øyeblikket passert for det barnet. Enkelte dager kan jeg tenke: «Han skulle vise meg noe, men så rakk jeg aldri å se det, fordi det var så travelt». Det er klart det tærer på. Å gå og kjenne på det i nesten 50 år til, vil nok være krevende, sier hun.

Mette Nord åpner for lavere pensjonsalder for barnehageansatte

LO-topp angrer

I et intervju med FriFagbevegelse sier tidligere NTL-leder Turid Lilleheie at hun angrer på at hun støttet pensjonsreformen som gjør at Josefine Weiby Koller må jobbe til hun er 68 for å gå av med en grei pensjon.

– Jeg burde skjønt at vi vedtok et pensjonssystem som ville ramme folk med arbeid som ofte er psykisk og fysisk tungt, folk som ikke klarer å stå i jobb til langt oppi 60-åra. Mange er slitne når de er 62 år og har jobbet i 40 år, sier Lilleheie, som omtaler utslagene av levealdersjusteringen som «blodig urettferdig».

https://datawrapper.dwcdn.net/UvsZF/1/

Det var på LO-kongressen i 2005, da Josefine Weiby Koller var seks år gammel, at Lilleheie var med i flertallet som sikret LOs støtte til pensjonsreformen, som sørger for lavere og lavere årlig pensjonsutbetaling i takt med at levealderen øker.

– Jeg beklager overfor den nye generasjonen tillitsvalgte, som må rydde opp etter oss, sier Lilleheie til FriFagbevegelse.

– Rammer fagarbeidere

Om de ikke får ryddet opp, er Fagforbundet-tillitsvalgte Josefine Weiby Koller og Tina Paulsen Stenkløv utvilsomt en del av den nye generasjonen fagarbeidere som rammes av endringene som Lilleheie og flertallet på LO-kongressen i 2005 stemte for.

– URETTFERDIG: Frisør og Fagforbundet-tillitsvalgt Tina Paulsen Stenkløv mener levealdersjusteringen av pensjon rammer fagarbeidere urimelig hardt.

– URETTFERDIG: Frisør og Fagforbundet-tillitsvalgt Tina Paulsen Stenkløv mener levealdersjusteringen av pensjon rammer fagarbeidere urimelig hardt.

Ole Martin Wold

Bakgrunnen for den såkalte levealdersjusteringen av pensjonen er at folk lever lenger enn før. Når de mottar pensjon fra folketrygden hvert år fram til de dør, øker dermed de totale pensjonskostnadene. Derfor foreslo Jens Stoltenberg et system der den årlige pensjonsutbetalingen fra folketrygden blir lavere og lavere jo lenger man lever, og dette systemet ble innført i 2011. For å få en høyere pensjonsutbetaling, må man stå lenge i jobb.

– Pensjonsreformen og levealdersjusteringen skaper noen få vinnere og mange tapere, sier Tina Paulsen Stenkløv, som er frisør og leder for yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet Trøndelag.

{u1}

– Taperne er hovedvekten av LOs medlemmer, som begynner tidligere i arbeidslivet enn akademikere. De kan jobbe i like mange år som en universitetsprofessor, men de vil få mindre pensjon, også om de hadde hatt lik lønn.

Paulsen Stenkløv mener hele pensjonsreformen må reformeres for å få rettet opp de urettferdige elementene hun mener ligger til grunn for hele reformen.

– For folk i komfortable kontorjobber, der de kan styre tida si selv, har det kanskje ikke så mye å si. Mange av dem kan jobbe til de er 70 og lenger uten problem, og vil kanskje ende opp med mer i pensjon enn i det gamle systemet. Men det er ikke like lett å stå lenge i en barnehagejobb, for eksempel, der du må løfte barn og det er mye støy hele tida. Mange fagarbeidere har yrker som sliter på kroppen, som sliter ut knær, skuldre og albuer. At vi fagarbeidere skal straffes for det økonomisk når vi blir pensjonister, synes jeg er urettferdig. Er vi ikke verdt mer?

– Straffes for å velge «feil» yrke

Som frisør og ansatt i privat sektor, når hun ikke er frikjøpt som tillitsvalgt, kommer Paulsen Stenkløv enda dårligere ut pensjonsmessig enn offentlig ansatte. Frisører har vanligvis innskuddspensjon på minimumsnivået på to prosent av lønna. En frisør på 22 år, som jobber i en salong med tariffavtale og dermed har avtalefestet pensjon (AFP), vil måtte jobbe til hun er over 70 år for å få 66 prosent av lønna i pensjon.

https://datawrapper.dwcdn.net/BrnVM/1/

En frisør på en salong uten tariffavtale, og dermed uten AFP, vil måtte jobbe til hun er 74 år for å få pensjon tilsvarende 2/3 av lønna.

Paulsen Stenkløv forteller at når hun anbefaler folk å velge yrkesfag, er det med en liten bismak.

– De velger feil yrke, når man ser på hvem som er vinnere og tapere i pensjonssystemet.

Hun viser til at om man jobber deltid, har lav lønn og jobber i et tungt yrke, kommer man dårlig ut med tanke på pensjon.

VIL HA BEDRE PENSJON: Josefine Weiby Koller og TIna Paulsen Stenkløv håper Fagforbundet kommer sterkere på banen i kampen for å sikre unge fagarbeidere en pensjon å leve av.

VIL HA BEDRE PENSJON: Josefine Weiby Koller og TIna Paulsen Stenkløv håper Fagforbundet kommer sterkere på banen i kampen for å sikre unge fagarbeidere en pensjon å leve av.

Ole Martin Wold

– Folk bør ikke straffes for å velge «feil», når det er yrker vi er helt avhengige av, sier hun.

Rådet om å spare til egen pensjon er heller ikke så lett å følge når man har lav lønn, mener Paulsen Stenkløv.

– Da jeg jobbet som frisør, fikk jeg høre hvor viktig det er å spare til pensjon. Men hva skulle jeg spare? Jeg hadde ikke engang råd til å være med ut og ta en øl, dersom noen spurte om det.

https://datawrapper.dwcdn.net/quzuN/1/

Ønsker tryggere og mer forutsigbar ordning

Josefine Weiby Koller er i kontakt med banken om pensjonssparing, men det er mye å sette seg inn i. Det er mange vurderinger som må gjøres, både når det gjelder risikoen ved hvor man plasserer de oppsparte midlene, og om det er lurt på bruke dem på bolig i stedet. Hun vil jo gjerne inn på boligmarkedet, men det er ikke bare lett å kjøpe alene på en barne- og ungdomsarbeiderlønning. Med økende rente kommer det til å bli dyrt å betale på et boliglån, og så kommer prisøkningene på andre ting i tillegg. Da er det ikke mye rom til å spare til pensjon ved siden av.

– Den er jo ikke noe å skryte av, den lønna. Jeg synes ikke den står i forhold til det arbeidet vi gjør. Og så blir pensjonen dårligere og dårligere i tillegg, og mye lavere for meg enn for dem som går av nå. Det synes jeg ikke er rettferdig, sier barne- og ungdomsarbeideren.

https://datawrapper.dwcdn.net/9xTwr/1/

Hun skulle gjerne sett at pensjonsordningen var tryggere og mer forutsigbar.

– Jeg synes det burde være likt for alle, men jeg vet jo at de som går av nå, får en mye bedre pensjon enn det jeg kommer til å få, selv om jeg jobber i like mange år som dem. Vi blir jo eldre og eldre, og kroppen holder forhåpentligvis lenger, men jeg synes likevel det burde være mer like ordninger. Det hadde vært mer rettferdig, sier hun.

– Samfunnet vårt har hatt en vanvittig velstandsvekst. Da er det viktig at alle får være med på den veksten, ikke bare dem med høye lønninger og komfortable kontorjobber. Det er jo blant annet vi som jobber i barnehage som legger til rette for at de kan jobbe, sier barne- og ungdomsarbeideren, og kommer med en klar oppfordring til eget forbund.

– Fagforbundet burde jobbe for mer likhet. Det gjelder både mellom dem som blir pensjonister nå og vi som blir det om 40 år, og mellom de som har mulighet til å stå lenge i jobb og vi som ikke har det.

https://datawrapper.dwcdn.net/MkMxy/1/

– Fagforbundet har mye makt, hvis vi vil bruke den, supplerer Tina Paulsen Stenkløv.

– Men hvordan skal vi dekke opp for de økte kostnadene ved å betale ut pensjoner til folk som lever lenger og lenger?

– Et mer rettferdig pensjonssystem kan finansieres gjennom et progressivt skattesystem, svarer hun kontant.

Kommentarer til beregningene, som er utført av KLP:

Typeeksemplene illustrerer mulig framtidig pensjonsnivå for barne- og ungdomsarbeidere og frisører med en pensjonsgivende inntekt på henholdsvis 425 000 og 390 000 fra 22 år. Beregningene er beheftet med stor usikkerhet.

Dette knytter seg blant annet til framtidig utforming av AFP og levealdersjusteringen som først blir kjent når 1999-kullet er 61 år. Vi har lagt til grunn gjeldende regelverk for privat AFP, men har beregnet den på et-nivå uttak for å vise den livsvarige pensjonen.  

For innskuddspensjonen er det lagt til grunn 50 prosent i aksjer og 50 prosent i obligasjoner og avkastning i tråd med bransjeavtalen for Finans Norge. Vi har sett bort fra at utfallsrommet her er stort. Nivået på innskuddspensjonen blir bestemt av sparesaldoen som er jevnt fordelt utover årene fra uttak fram til forventet levealder for årskullet ved uttaksalder.

Et annet usikkerhetsmoment er det framtidige garantipensjonsnivået som får betydning for folketrygdpensjonen. Nivået på minsteytelsene fra Nav (garantipensjon, minste pensjonsnivå, minstepensjon) er spesielt viktig for yrkesgrupper med lav lønn. Garantipensjonen blir avkortet med størrelsen på inntektspensjonen i folketrygden.

Nye regler for regulering av garantipensjonssatsene i folketrygden sier at det framtidige nivået vil bli regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I beregningene er det lagt til grunn en faktor for gjennomsnittet fastsatt i trygdeoppgjøret i 2021. Dersom gjennomsnittet (dvs. reallønnsveksten) framover blir annerledes enn lagt til grunn i fjor, vil også pensjonsnivåene kunne bli annerledes enn illustrert her. 

Tunge yrker

• En av tre kvinner i alderen 62–67 år er uføretrygdet. Andelen er høyere blant fagarbeidere enn blant dem med høyere utdanning.

• I en Fafo-rapport om seniorer i barnehagesektoren, kommer det fram at eldre barnehageansatte som hadde tidligpensjonert seg, relaterte dette til helseproblemer, slitenhet og et fysisk og/eller psykisk belastende arbeid.

• Det fysiske arbeidsmiljøet, kombinert med helseproblemer, syntes å være et større problem for gruppene med mindre utdanning, som i større grad jobber direkte med barna, enn for dem med høy utdanning, der flere hadde lederstillinger og flere administrative oppgaver, ifølge forskerne.

• Drøyt halvparten av seniorene som deltok i studien oppga at det ukentlig eller oftere ikke var full bemanning i barnehagen.

• Nærmere åtte av ti av seniorene i studien opplevde støy som et stort problem.

• Bare en av tre sa at det å ta seg en kort pause ved behov var en mulighet. Unntaket var styrere/virksomhetsledere, hvor 78 prosent hadde en slik mulighet.

• 58 prosent av seniorene opplevde de fysiske arbeidsbelastningene på jobben som svært krevende, og 70 prosent mente de hadde for mye å gjøre.

• 35 prosent mente arbeidet var psykisk krevende, og 38 prosent sa at de sjelden får tid til å utføre arbeidsoppgavene slik de mener de bør gjøres.

• Frisører er blant de mest utsatte yrkesgruppene for astma, kontakteksem og kronisk nesetetthet.

• Muskel- og skjelettplager er en viktig årsak til at frisører slutter i yrket.

LO og pensjon:

• LO-kongressen i 2005 vedtok støtte til Jens Stoltenbergs pensjonsreform, som ble innført i 2011.

• Et sentralt grep i pensjonsreformen er levealdersjustering, som gjør at man får lavere pensjon jo lenger årskullet sitt er forventet å leve.

• Man kan kompensere for lavere pensjon ved å stå lenger i jobb.

• Pensjon ser ut til å bli et viktig tema på LO-kongressen 2022, som starter 30. mai.

• I juni skal et utvalg som har evaluert pensjonsreformen legge fram sin rapport. De skal blant annet se på bærekraften i pensjonssystemet.

• Pensjon ser også ut til å bli et viktig tema på Fagforbundets landsmøte til høsten.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy