Åpner for å gi barnehageansatte samme pensjonsordning som brannfolk og ballettdansere
TUNGT YRKE: Barne- og ungdomsarbeider Josefine Weiby Koller tror ikke hun kommer til å greie å jobbe i barnehage til hun 68,5 år, som hun må for å få 2/3 av lønna i pensjon.
Ole Martin Wold
Fagforbundet-leder Mette Nord vil ha bedre pensjon for dem i tunge yrker.
ida.wangberg@fagbladet.no
Fagforbundets leder Mette Nord vil jobbe for at sliterne i offentlig sektor skal få gå av med pensjon før de sliter ut kroppen.
Fagbladet har tidligere skrevet om barne- og ungdomsarbeider Josefine Koller Weiby (22), som må stå i barnehagejobben til hun er 68,5 år for å få pensjon tilsvarende to tredjedeler av lønna, ifølge beregninger gjort av pensjonskassen KLP.
– Jeg ser helt klart at det kan være tøft å jobbe i barnehage så lenge, sier Fagforbundet-leder Mette Nord til Fagbladet.
VIL TETTE HULL: Forbundsleder Mette Nord vil tette det hun omtaler som hull i pensjonsreformen, og varsler at pensjon blir et viktig tema på LO-kongressen.
Leif Martin Kirknes
Fagforbundet er ett av flere forbund som har sendt inn forslag til LO-kongressen om å inkludere det jobbe for bedre pensjonssystemer blant LOs hovedmål, ved siden av det å jobbe for mer trygghet i arbeidslivet, jevnere fordeling, økt likestilling og en sterkere fellesfinansiert velferdsstat.
Vil tette hull
Forbundslederen er ikke i tvil om at pensjon blir et viktig tema på kongressen.
– Det er klart det blir det. Det må være et viktig mål for LO å jobbe for at vanlige arbeidsfolk skal ha en pensjon å leve av etter et langt arbeidsliv, sier hun.
I motsetning til Tina Paulsen Stenkløv, leder for yrkesseksjon teknisk og samferdsel i Fagforbundet Trøndelag, vil ikke Nord skrote levealdersjusteringen, som ble innført med pensjonsreformen i 2011. Hensikten med levealdersjusteringen er å spare staten for økte kostnader til pensjon, ettersom vi lever lenger og lenger. Det gjøres ved å dele pensjonsbeholdningen til hver enkelt på antallet år årskullet man tilhører er forventet å leve. Den stadig lavere årlige pensjonen kan kompenseres for ved å stå lenger i jobb. Det betyr at jo yngre man er, og jo lenger årskullet en tilhører forventes å leve, jo lenger må man stå i jobb for å være sikret 66 prosent av lønna i pensjon.
• Barnehageansatt Ingeborg (21) ble sykmeldt under pandemien. Nå finner hun seg et annet yrke
Kritikken mot levealdersjusteringen går særlig på at en del yrker er så tunge at det er vanskelig å stå lenge i dem uten å slite ut kroppen.
– Ethvert pensjonssystem har sine svakheter. Det vi hadde før, var heller ikke tilstrekkelig. Vi må regne med å jobbe noe mer fordi vi lever lenger, og vi blir færre yrkesaktive som kan betale inn til pensjonsordningene, sier Nord.
Hun mener likevel det bør gjøres grep som sikrer en god pensjon for dem som jobber i tunge yrker og som dermed har begrenset mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb.
– Vi må tette hullene i pensjonsordningene, som fører til at folk ikke har nok å leve av til å leve gode liv etter et langt arbeidsliv. Noen har tunge yrker, de kommer ut i arbeidslivet tidlig, og har en sliten kropp etter et langt arbeidsliv. Dem må pensjonssystemet ta hensyn til, fastslår Nord.
Skal lage ny ordning for særaldersgrenser
For sliteryrkene i offentlig sektor er særaldersgrenser løsningen, mener hun.
– I tøffe yrker i offentlig sektor må vi ha særaldersgrenser, slik at folk kan gå av med pensjon før de sliter seg helt ut og blir uføre.
i 2018 ble det avtalt at det skal forhandles fram nye regler for særaldersgrenser i offentlig sektor, hvem som skal ha særaldersgrenser og hvilke aldersgrenser som skal gjelde i framtida. Arbeidet med dette er nå i gang, og Fagforbundet håper dette kommer på plass før neste stortingsvalg.
I dag er hjelpepleiere, sykepleiere og renholdere blant yrkesgruppene som har særaldersgrense.
– Kan det være aktuelt å jobbe for særaldersgrense for barnehageansatte?
– Først må vi få på plass en modell for dette, så må vi se på hvilke grupper som skal gå inn i ordningen, og hva aldersgrensen skal være. Jeg kan verken svare ja eller nei på dette nå. En del yrker har særaldersgrenser i dag, men så kan det være at yrker har utviklet seg, og at det er andre yrker som er mer belastende nå, sier Nord.
• Rykker ut på vegne av gråtende barnehageansatte: – Nå er det ekstremt
Et annet arbeid som pågår nå, er evaluering av bærekraften i pensjonsreformen. Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag sitter i utvalget som skal legge fram sine forslag i juni, men han sitter der som representant for SV og ikke Fagforbundet.
– Det er viktig for oss at utvalget ikke bare ser på bærekraften med tanke på statens utgifter, men også den sosiale bærekraften – altså om folk greier å leve av den pensjonen de får, sier Nord.
– Kan noen av utfordringene med levealdersjusteringen løses ved at økte pensjonsutgifter i større grad kan finansieres av skatteøkninger?
– Hvordan vi skal finansiere det, må vi se på. Men jeg mener det ikke er noen god løsning å skrote ett system og innføre et annet, det vil være svakheter i ethvert system. Poenget må være å finne hullene i systemet vi nå har, som gjør at folk ikke har en pensjon å leve av etter et langt arbeidsliv, og tette dem. Men vi mener at de med sterkere rygg må bære en tyngre bør, sier forbundslederen.
– Skjedd mye bra på pensjon
Hun mener det har skjedd mye positivt på pensjonsfeltet etter at pensjonsreformen ble gjennomført i 2011.
Blant endringene hun trekker fram er tilpasningen av offentlig tjenestepensjon til pensjonsreformen, slik at det går an å kompensere for de verste utslagene av levealdersjusteringen ved å jobbe lenger, og gjennomslaget for hybridpensjon i ideell og privat sektor.
– Vi har også fått gjennomslag for pensjonsopptjening fra første krone, og vi har fått til en felles pensjonskonto, som gir folk bedre oversikt over egen pensjon, sier Nord.
Nå jobbes det med avtalefestet pensjon (AFP), forteller forbundslederen.
– Nå er ordningen slik at man enten er utenfor eller innenfor ordningen, avhengig av hva som skjer med arbeidsplassen de siste årene av arbeidslivet. Man kan ha hatt et langt arbeidsliv som medlem av AFP-ordningen, før man plutselig meldes ut på grunn av forhold man ikke selv har kontroll over, som for eksempel om virksomheten går konkurs eller skifter avtaleområde. Det er en klar svakhet med den ordningen, som vi nå skal jobbe med å løse, sier hun.
De andre hullene i dagens pensjonsordning som Nord ønsker å tette er lav pensjonsopptjening for uføre, og den såkalte uførefella i offentlig sektor. Sistnevnte dreier seg om offentlig ansatte som får uførepensjon fra pensjonskassen på 20–40 prosent, mens de reduserer stillingen sin tilsvarende. Dette får konsekvenser dersom de må få uføretrygd fra Nav på et senere tidspunkt, slik Fagbladet har skrevet om tidligere, men også for beregning av alderspensjon.
– Mange har gjort dette for å kunne stå i jobb så mye som mulig, altså for å utnytte restarbeidsevnen sin, i tråd med det politikerne ønsker. Men når de kommer til pensjonsalder, blir de straffet for det, fordi pensjonen da beregnes ut fra den lave stillingsprosenten de har stått i. Det må vi få ryddet opp i, sier Nord.