Barnehagekjede blir NHO-medlem: Fagforbundet frykter ansatte kan tape millionbeløp
KAN TAPE: Fagforbundet frykter at barnehageansatte kan få dårligere lønns- og pensjonsvilkår dersom Espira melder seg ut av PBL og inn i NHO.
Håvard Sæbø
Barnehagekjeden Espira har blitt midlertidig medlem i nyopprettede NHO Geneo, men PBLs tariffavtale skal fortsatt gjelde. Velger Espira å fortsette medlemskapet i NHO i 2024, vil det kunne få store konsekvenser for de ansatte.
ida.wangberg@fagbladet.no
Barnehagekonsernet Espira har meldt seg inn i den nystartede landsforeningen NHO Geneo, som skal samle private virksomheter innen helse, velferd og oppvekst. I Fagforbundet frykter man det kan få konsekvenser for de ansattes lønn og pensjon.
Hovedårsaken til innmeldingen skal være «behovet for økt politisk gjennomslagskraft,» ifølge protokollen fra et drøftingsmøte mellom hovedtillitsvalgte og Espira-ledelsen.
Espira fortsetter samtidig sitt medlemskap i Private barnehagers landsforbund (PBL), og er bundet av PBLs tariffavtale fram til 2024.
Åpner for å bytte tariffområde
Det er snakk om et såkalt interimsmedlemskap, en form for midlertidig medlemskap, som gjelder fram til 30. april 2024. Men ifølge drøftingsprotokollen åpner ledelsen for at medlemskapet kan bli forlenget og at det vil få konsekvenser for tariffavtalen.
«Dersom medlemskapet i NHO skal fortsette etter 30.4.2024 må tariffavtalen flyttes til NHO-området,» står det i protokollen.
Det skaper bekymring i Fagforbundet, som organiserer mange av de rundt 2700 ansatte i Espira-barnehagene.
Frelsesarmeens barnehager er organisert i NHO. Nylig ble det forhandlet fram en egen tariffavtale for barnehage i NHO-området. Anne Green Nilsen i Fagforbundets arbeidsutvalg, som selv var selv med på å signere den nye avtalen, oppfordrer Espira til å bli i PBL.
Lavere minstelønnssatser
– Fagforbundets mål er at medlemmer som arbeider i barnehagesektoren skal ha lik lønn og like vilkår uavhengig av arbeidsgiverorganisasjon. Mens lønnsnivåene i PBL-avtalen er på linje med det som gjelder i offentlig sektor, er minstelønnsnivåene i NHO-avtalen en del lavere, sier Green Nilsen.
https://datawrapper.dwcdn.net/6tGDK/1/
NHO-avtalen forutsetter at man har en lokal særavtale der man kan forhandle fram bedre vilkår enn i den sentrale avtalen. Forskjellen er at de ansatte ikke har streikerett på vilkårene i særavtalen.
– NHO-systemet har en annen struktur, der mye forhandles lokalt. Dersom Espira melder seg inn i NHO og får på plass en lokal særavtale, er det ikke sikkert lønnsforskjellene blir så store i praksis. Men erfaringen vår fra dette området er at det skal være sterk konkurranse for å få tak i folk for at det skal bli likeverdighet over tid, sier hun.
Bekymret for pensjon
En annen viktig forskjell mellom avtalene er at hybridpensjon er tariffestet i PBL-avtalen, mens pensjon ikke er en del av NHO-avtalen.
– Vi opplever at NHO ikke ønsker å tariffeste pensjon, og altså i stedet overlate det til arbeidsgiver å bestemme ordning. Det ønsker ikke vi. I PBL har vi laget en bransjestandard for pensjon som vi mener er god, som er en hybridpensjon. Det er en kjempeviktig trygghet for våre medlemmer, sier Green Nilsen.
PBL har en egen ordning for avtalefestet pensjon (AFP) enn den som gjelder for NHO-virksomheter. Derfor vil det få store konsekvenser for alle ansatte over 55 år dersom Espira velger å opprettholde medlemskapet sitt i NHO i 2024.
BEKYMRET: Anne Green Nilsen er bekymret for vilkårene i NHOs tariffavtale og sier at Fagforbundet kommer til å jobbe for å beholde de ansattes rettigheter slik de er nå.
Birgit Dannenberg / Fagforbundet
Ansatte over 55 kan tape en million
I AFP-ordningen som gjelder for NHO-virksomheter må man ha vært medlem i sju av de siste ni årene for å få avtalefestet pensjon. En overgang vil dermed innebære av alle Espira-ansatte over 55 år mister AFP. Det innebærer et tap på rundt en million kroner per ansatt, ifølge Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag, dersom det ikke forhandles fram en kompensasjonsordning.
Green Nilsen er tydelig på at Fagforbundet kommer til å jobbe for å beholde de ansattes rettigheter slik de er nå, dersom Espira velger en full overgang til NHO i 2024.
– Vi kommer til å kreve tilpasningsforhandlinger for å beholde de rettighetene og godene de ansatte har nå. Det vil foregå både i forhandlingene om den sentrale avtalen, og så vil vi jobbe for å få opprettet en god lokal særavtale, men denne har vi da ikke streikerett på.
– Har dere et håp om å få pensjon inn i NHO-avtalene?
– Det er ikke en tanke vi har lagt vekk, men når det eventuelt vil skje, og hvordan, kan jeg ikke si noe om. I hvert tariffoppgjør gjør vi vurderinger av hva som skal være kravene. I noen områder er dette et vanskelig tema, ingen NHO-avtaler har foreløpig pensjon som en del av tariffavtalen, sier hun.
Espira: – Fordrer enighet mellom partene
Jens Schei Hansen, kommunikasjons- og organisasjonsdirektør i Espira, sier de er åpne for å inngå et fullt medlemskap i NHO når det toårige interimsmedlemskapet går ut.
– Skal vi være med i NHO etter 1. mai 2024, fordrer det at vi får forhandlet fram en tariffavtale både Fagforbundet og Utdanningsforbundet er enige om. Hvis ikke er man der man er, sier Schei Hansen til Fagbladet.
Utdanningsforbundet er i dag ikke part i barnehageavtalen i NHO.
Schei Hansen mener det er for tidlig å si noe om innholdet i en eventuell avtale.
– Det er mange utfordringer og problemstillinger her, og det skal vi snakke med Fagforbundet om i tiden som kommer. Men dersom vi skal være medlem i NHO etter interimsavtalen, fordrer det at det finnes en tariffavtale som partene er enige om. Å inngå en tariffavtale betyr jo per definisjon at partene er enige om den.
Jens Schei Hansen i Espira.
Pressebilder
Ønsker flere aktører inn i debatten
Han mener det ikke er noe oppsiktsvekkende at Espira melder seg inn i NHO Geneo.
– Grunnen til at vi velger dette med interimsmedlemskap er at vi ønsker å få NHO på banen i diskusjonen om private barnehager og regulering av barnehagesektoren. Espira-administrasjonen har vært medlem av NHO siden 2014, så det er ikke egentlig noe oppsiktsvekkende at vi går for dette. Vi har et ønske om å få enda flere aktører inn i debatten.
– Er dere misfornøyde med jobben PBL har gjort her?
– PBL gjør en kjempejobb, og vi håper og tror på godt samarbeid mellom PBL og NHO her. Vi håper det vil bidra til at debatten handler om kvalitet og innhold i barnehagene, heller enn ulike måter å finansiere sektoren på, selv om det også er viktig. Men diskusjonen om private barnehager handler for lite om kvaliteten, og hva det forventes at vi som privat aktør bidrar med, sier Schei Hansen.
• 439 norske barnehagebygg har utenlandske eiere. Se om dette gjelder din barnehage
– Underlig å komme med lovnader
– Kan du love de ansatte i Espira at de ikke vil få dårligere vilkår både når det gjelder lønn og pensjon dersom dere fortsetter NHO-medlemskapet i 2024?
– Jeg synes det er underlig å komme med sånne lovnader. Det er riktigere å si at tariffavtalen, som vi skal ha, som de ansattes representanter er enige i, uansett hva slags avtale det er, er basert på enighet med de ansattes organisasjoner. Det blir rart å komme med lovnader i den ene eller den andre retningen.
– Fagforbundet er bekymret for at det å gå over til avtalestrukturen i NHO, der mye overlates til lokale forhandlinger uten streikerett, skal svekke de ansattes rettigheter. Har du forståelse for den bekymringen?
– Jeg synes både den og andre bekymringer Utdanningsforbundet, Fagforbundet, og vi har hører hjemme i forhandlinger og de møtene vi skal ha mellom partene. De bekymringene Fagforbundet har, passer det best å ta opp i møter. Det er vanskelig å svare ut de bekymringene i redaksjonelle saker, sier Schei Hansen.
– Utmelding av PBL vil bety at ansatte over 55 år vil miste AFP, noe som tilsvarer rundt en million kroner for hver enkelt det gjelder. Hva tenker du om det?
– AFP er en av de viktige sakene som blir tema i forhandlingene om en ny tariffavtale. Hvordan dette løses for ulike grupper av ansatte må løses gjennom forhandlinger mellom partene.
Espira
• Driver over 100 barnehager, med til sammen rundt 9500 barn.
• Har rundt 2700 ansatte.
• Etablert under navnet Barnebygg-gruppen av Einar Magne Jansen.
• Jansen solgte deler av konsernet til oppkjøpsfondet CapMan i 2009.
• Jansen beholdt 46 barnehagebygg som han leide ut til Espira gjennom selskapet Service Property AS. Husleiene var for flere barnehager så høye at de drev barnehagene til konkursens rand.
• Jansen solgte de 46 barnehagebyggene til Adolfsen-brødrenes Pioneer Public Properties i 2014.
• Omtrent på samme tid solgte CapMan selskapet til det svenske selskapet Academedia, eid av oppkjøpsfondet EQT.
• Academedia skilte ut ti barnehagebygg som fulgte med, og solgte dem til det svenske selskapet Hemfosa Fastigheter, som igjen ble kjøpt av SBB i 2019.