INGEBORG VIGERUST RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

– Når vi ikke kan bruke kirkerommet slik vi pleier, kjennes det så riktig at det brenner et bål hver dag utenfor byens omsorgskirke. Det er fint å tenne bålet sammen og kjenne på fellesskapet som oppstår, sier fagansvarlig for gate og kirke Kari Margrethe Hoel.

Hun synes ilden er et sterkt symbol som varmer, lyser og forvandler.

– Når vi nå går mot påske i denne spesielle tida, passer det håpefulle bålet spesielt godt. Det er ikke det mørke og tunge som skal vinne.

Heldig den som har et hjem

Før bålpannene tennes, går to ansatte en oppsøkende runde i byen mellom 11 og 12. De som kan, holder seg hjemme, men for mange på gata går livet sin vante gang.

– Jeg er bekymret for de mest utsatte. Statsministeren har bedt alle som kan om å holde seg hjemme. Vi er privilegerte vi som har et hjem og har en familie å dele dagene med.

Kirkenes bymisjon har også måtte tenke kreativt etter korona-utbruddet. Til å begynne med prøvde de å holde kirka åpen med et godt smitteregime, men det ble fort klart at det var ugjennomførbart. Da landets skoler og barnehager stengte, ble kirkens åpningstid redusert til halvannen time hver dag.

• Nasim møter stengte dører: Nå har syke, papirløse migranter mistet sitt eneste helsetilbud

Antallet som får være inne i kirken til enhver tid har endret seg fra 50 til 30. Det er inkludert de ansatte som står med Antibac i døra og nok folk til å regulere avstanden mellom folk i kirken. Oransje skjerf, og ikke sperrebånd, viser hvor i kirken folk kan oppholde seg.

– Halvannen time er nok nå som alt er så spesielt. Det er den erfaringen vi har gjort oss, forteller Hoel.

Se bildeserie fra Trondheim her:

Fremdeles faste måltid

Kirkens Bymisjon startet sitt arbeid i Christiania i 1855. I dag er de til stede i over 50 byer og steder. I Trondheim er de rundt 1000 frivillige og har over 20 ulike virksomheter og prosjekter.

Måltidsfellesskap er en viktig del av Kirkens Bymisjons arbeid. I fjor ble det servert over 10.000 måltider i Trondheim fra Bymisjonssenteret og Vår Frue åpen kirke.

• Vanligvis syr Guro prangende kostymer til opera og ballett – nå lager hun smittevernutstyr

I dag er de faste tre måltidene i uken videreført, bare på en litt annen måte. Nå serveres ulike gryteretter som øses opp i pappbeger inne i kirken før de bæres ut og deles ut for å hindre sammenstimling. I tillegg triller de ansatte ut sykkelvogn med kaffe og te, vann og saft hver eneste dag.

– Et par ansatte skjenker i en og en kopp, og så samler vi oss på kirkebakken i varmen fra bålpannene.

Her er det rom for en prat og oppmuntring trygg avstand og også muligheter for å lufte korona-frustrasjoner.

– Vi var jo spent på om vi fikk lov til å ha disse bålpannene våre framme når alt av fotballbaner stengte. Heldigvis har vi fått støtte til tiltaket.

Mange er redde

Helsedirektoratet skriver på sine sider at lavterskeltilbud må opprettholdes for å gi tilbud til de mest sårbare personene og for å avdekke alvorlig sykdomsutvikling. de skriver også at opplevelse av ekstra sårbarhet, selvmordsproblematikk og psykoseutvikling kan trigges i krisetid.

Kirkens Bymisjons brukere, gjester og beboere er i mange tilfeller en del av risikogruppene. De som er vant til å finne en åpen kirke med fellesskap og varme, opplever nå å stå utenfor i et stengt samfunn.

– Mange av dem uttrykker at de er redde. Alle lavterskel-tilbudene i byen vår er endret.

Påsken er en stille uke og en spesiell tid for mange. Derfor vil Kirkens Bymisjon i Trondheim være til stede på kirkebakken hver dag. Bymisjonen har også intensivert telefonkontakten med deltakerne på blant annet verkstedene.

– Det er dem vi kan ha digital kontakt med. Men mange av våre er ikke på de plattformene. De må vi oppsøke direkte.

Bålpannene er for alle

Klokken 14 er det tid for dem som vil det å gå inn i kirken og tenne lys.

– Det betyr mye for mange denne korte hverdagsstunden hvor lystenningen er i fokus. Her samles alle som ønsker det til musikk og en meditativ stund. Dette føles enda sterkere nå enn til vanlig.

Kari Margrete Hoel forteller at det er mange faste gjester som kommer hver dag, men at det dukker opp nye ansikt.

– Det er kanskje dem som vanligvis holder seg hjemme eller som tidligere har opplevd fellesskap andre steder, på kafeer eller butikker som nå er stengt.

• Sykepleiere på hjul frykter koronadødsfall blant rusmisbrukere i Oslo

Bålpannene er for alle. Både for dem som lever livet sitt på gata og dem som trenger et fellesskap.

– Jeg håper vi kommer ut av dette og har lært at vi trenger hverandre.