Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Det er mandag ettermiddag, og i lokalene til Uteseksjonen i Trondheim gjøres det klart for å ta imot deltakerne i «guttegruppa». Hit kommer gutter i alderen 17–19 som de ansatte har kommet i kontakt med på gata.

Bilal Elsayed og Tom Inge Bekkedal dekker bordet med glass og bærer ut brus. De er sosionomer i Uteseksjonen begge to.

For noen år siden ville det vært utenkelig at de to skulle bli kolleger. Bilal var selv i «guttegruppa» da han var tenåring.

– Det er ingen tvil om at Tom Inge har betydd mye for meg, sier han og ser på kollegaen.

Ble invitert på kino

Bilal og familien flyktet til Norge da han var liten. Han kjente fort på følelsen av utenforskap.

– Familien min var en såkalt lavinntektsfamilie. Jeg var ikke særlig god på skolen og drev ikke med noen fritidsaktiviteter, forteller Bilal.

På skolen følte han at det ikke spilte noen rolle for lærerne om han møtte opp eller ikke. Bilal opplevde at de hadde lave forventninger. Han fant seg kompiser i sentrum av Trondheim.

– En dag kom to menn bort og spurte om vi ville være med på kino. Vi tenkte: «er det her sivilpoliti», sier Bilal og ler.

Det viste seg at de to mennene jobbet i Uteseksjonen. Etter hvert ble guttegjengen med på flere aktiviteter i regi av Uteseksjonen. De dro i svømmehallen og fikk sponset fotballsko.

– Vi ble akseptert for den vi var som person, selv om vi hadde noen utfordringer. Det var alltid diskusjoner og dialog om hva som var rett og galt, og hvordan man skal ta de gode valgene. For meg var det kjempebra, sier Bilal.

• På Norges beste fritidsklubb trives ungdommene så godt at de kommer tilbake som ansatte eller frivillige

Gikk i Tom Inges fotspor

Tom Inge ble en voksenperson Bilal fikk tillit til. Og han ble en inspirasjon for framtida.

Da Bilal en dag ville vite hva som skulle til for at han selv kunne jobbe i Uteseksjonen, svarte Tom Inge: «Du kan bli sosionom».

Bilal tok sosionomutdanningen etter videregående. Etter tre års studier og et par vikariater på fritidsklubber lå en søknad fra Bilal i bunken på pulten til avdelingsleder Camilla Wright i Uteseksjonen.

– Jeg har alltid tenkt at dersom jeg en dag blir leder, så vil jeg gi folk en sjanse. Og det gjorde jeg med Bilal, sier Camilla.

Simen Aker Grimsrud

Flink til å bygge relasjoner

Før hun ansatte Bilal, spurte hun Tom Inge om hva han tenkte om å ansette en av guttene han hadde fulgt opp i «guttegruppa». Han hadde ingen betenkeligheter.

– Det har fungert fra dag én, slår han fast.

Han mener det er en fordel at Bilal kjenner seg igjen i ungdommenes problemer, og at han selv har minoritetsbakgrunn.

– Bilal er veldig god til å bygge relasjoner til ungdommene. Du ser at de kan identifisere seg med ham, sier Tom Inge.

Simen Aker Grimsrud

Også Camilla skryter av Bilals rolle som forbilde for ungdommene. Hun opplever at han har andre innfallsvinkler på ting enn kollegene.

– Han vet hvordan det er å være norsk med en annen bakgrunn. Han har sosialfaglig kompetanse og erfaring, og i vår bransje trenger vi begge deler, mener hun.

• «Bente» skulle få behandling for alkoholavhengighet og psykiske problemer. I stedet endte hun opp med å måtte behandles for behandlingen

Rollemodell

De siste tre årene er det Tom Inge og Bilal som har hatt ansvaret for «guttegruppa». For Bilal er det stas å jobbe sammen med mannen som var et forbilde da han selv var ungdom.

– Han har alltid vært en trygghetsperson for meg. Vi bruker hverandre mye og støtter oss på hverandre. Det er en fin opplevelse å bli kollega med en jeg selv fikk hjelp av, smiler Bilal.

– Hvordan opplever du at ungdommene ser på deg?

– Jeg er nok en rollemodell. De går ofte til meg og får raskere relasjon til meg. Vi snakker samme språk, sier Bilal.

Middag og fotball

Klokka har passert tre. De første ungdommene kommer slentrende inn døra og slenger ut hånda mot Bilal.

Etterpå skal de kjøre minibuss til fotballtrening på en cageballbane. Målet er at ungdommene en dag skal spille en kamp mot politiet i Trondheim. Det er det mange som gleder seg til.

Men først er det mat. Bilal bærer rykende ferske pizzaer ut på bordet. Flere ungdommer strømmer til.

Bilal trives her, sammen med de unge guttene.

– Vi får jobbe direkte med ungdommene. De kan snakke med oss om det meste. Det er veldig artig, sier han og tar et jafs av pizzastykket.

Simen Aker Grimsrud

Kunne blitt kriminell

Det er ingen selvfølge at han skulle stå her som en trygg voksenperson for ungdommene. Mye kunne vært annerledes hvis han selv ikke havnet i «guttegruppa».

– Jeg var ikke den som lagde mest bråk den gang, men det kriminelle livet fristet mest i ungdomstida. Det var lett å mestre og enkelt å komme inn i.

– Du kunne endt opp som kriminell?

– Mest sannsynlig hadde jeg gjort noe kriminelt. Men ting snudde på sosionomutdanningen. Der lærer du hvordan det er å ta ansvar. Jeg ble mye mer voksen.

Bilal er ikke i tvil om hvor viktig «guttegruppa» er for ungdommene som kommer hit.

– Noen av dem har ingenting. Ikke skoleplass og ikke fritidsaktivitet. De strever med å tilpasse seg normale aktivitetstilbud. Det eneste de har, er denne gruppa, det er deres arena.

– «Guttegruppa» er en inngangsbillett til å skape endring. Det er jeg et bevis på, smiler Bilal.