Nå vil ungdommen bli hørt

Bilturen til jobben kan bli tema i lønnsforhandlingene

OMSTRIDT: I framtida kan kravet om å komme seg til jobb på en måte som sørger for lavere klimautslipp bli tema i tarifforhandlingene.

OMSTRIDT: I framtida kan kravet om å komme seg til jobb på en måte som sørger for lavere klimautslipp bli tema i tarifforhandlingene.

Wolfgang Zwanzger / Colourbox

«Det grønne skiftet» er på vei inn i arbeidslivet, også for deg som ikke jobber med olje. Det kan arbeidsfolk vinne på, men da gjelder det å handle raskt, tror Mats Monsen i Fagforbundet Ung.

2021020410341320210204103457

per.flakstad@fagbladet.no

Ungdommene som har fulgt oppfordringen fra svenske Greta Thunberg om å streike for klimaet, er de første som har brukt streik som begrep i klimakampen.

Streik er tett knyttet til systemet med tariffavtaler og forhandlinger i arbeidslivet, og den siste tiden har begrepet «grønne tariffavtaler» blitt lansert som et virkemiddel i omstillingen til et mer klimanøytralt arbeidsliv.

– Hvis partene i arbeidslivet vil beholde kontrollen over klimatiltak, må de bruke virkemidlene som finnes. Da er tariffavtalene sentrale, mener Fafo-forsker Inger Marie Hagen. Hun er en av to redaktører for boka «Grønne tariffavtaler» som ble lansert i fjor sommer.

Dopapiret de sparte med ett enkelt triks tilsvarer reisen fra Hamar til Roma

{s1}

Klima og arbeiderkamp

Mats Monsen er leder i Fagforbundet Ung og representerer neste generasjon arbeidstakere. Han tror klimakampen er noe som kommer til å oppta dem i enda større grad enn nå. Derfor mener han det er viktig for fagbevegelsen å fange opp det engasjementet og den kraften som finnes i dagens klimastreikende ungdom.

OPTIMIST: – Hvis vi forener kraften i ungdommens klimaengasjement med vår erfaring og tradisjon for å føre arbeiderkamp kan vi få til noe som virkelig monner, sier Mats Monsen.

OPTIMIST: – Hvis vi forener kraften i ungdommens klimaengasjement med vår erfaring og tradisjon for å føre arbeiderkamp kan vi få til noe som virkelig monner, sier Mats Monsen.

Kathrine Geard

– Mange av dem opplever en avmakt over ikke å bli hørt. Hvor skal de gå for å få gjennomslag for kravene sine? Vi kan gi dem et svar: Fagbevegelsen. Hvis vi forener kraften i klimaengasjementet deres med vår erfaring og tradisjon for å føre arbeiderkamp, kan vi få til noe som virkelig monner, sier Mats Monsen.

{f1}

Han mener streikerett også på klimaspørsmål må være det første steget for arbeidstakernes klimakamp. Men da må også klimakrav være forankret i tariffavtalene, slik at fagforeningene har et grunnlag for å kunne true med streik.

– Tariffavtaler har vært fagbevegelsens viktigste verktøy i kampen for et anstendig og regulert arbeidsliv. Når vi skal utvikle det i en mer klimanøytral retning, må vi gjøre det på en måte som oppleves rettferdig. Dette kommer til å koste, og når disse kostnadene skal fordeles mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne må fagbevegelsen ha en hånd på rattet. Da blir tariffavtalene viktige, sier Mats Monsen.

En hundre år gammel vannmåler kan ha reddet Stavanger fra katastrofe

Gevinster og ulemper må fordeles

Også Inger Marie Hagen mener det som blir kalt «Det grønne skiftet» er noe som vil tvinge seg fram i arbeidslivet og bli noe som både arbeidstakere og arbeidsgivere er nødt til å forholde seg til.

– Det blir ikke enkelt. Det kommer til å bli konflikter. Noen vil tape på klimatiltak, andre vil vinne. Hvordan skal partene i arbeidslivet forholde seg til det? spurte hun da boka ble lansert.

– Tariffavtaler er et godt redskap der arbeidsgivere og arbeidstakere kan bli enige om å fordele gevinster og ulemper ved en grønn omstilling slik at partene oppfatter endringen som demokratiske beslutninger og rettferdige, mener Inger Marie Hagen.

HAR SKREVET HÅNDBOK: – Hvis ikke partene i arbeidslivet selv er villig til å ta kontrollen over klimatiltak, vil politikere og andre krefter komme med sine innspill og tiltak og ta over kontrollen, mener Fafo-forsker Inger Marie Hagen.

HAR SKREVET HÅNDBOK: – Hvis ikke partene i arbeidslivet selv er villig til å ta kontrollen over klimatiltak, vil politikere og andre krefter komme med sine innspill og tiltak og ta over kontrollen, mener Fafo-forsker Inger Marie Hagen.

Gyldendal

Ifølge henne vil tariffavtalene bli et viktig virkemiddel for partene i arbeidslivet for å beholde kontrollen over utviklingen.

– Hvis ikke partene selv er villig til å ta kontrollen over dette, vil politikere og andre krefter komme med sine innspill og tiltak og ta over kontrollen, sa hun.

Derfor mener hun det er viktig at både arbeidsgivere og arbeidstakere begynner å bruke tariffavtalene i sin grønne omstilling allerede nå, slik at de lærer seg å forhandle også om endringer i retning av mer klimanøytral drift
i tillegg til lønn og andre arbeidsbetingelser.

{u1}

HK-økonom Marit Gjelsvik er en av flere som har skrevet i boka, og viser blant annet et eksempel på hvordan det kan forhandles mellom partene for å redusere bilkjøring til og fra arbeidsplassen.

– For eksempel kan det besluttes å redusere antall parkeringsplasser, slik at bare de med store behov for å kjøre bil får plass. Men da må det også forhandles om kriteriene for slike behov, slik at det ikke automatisk er sjefene som får plassene. Det vil jo ikke de øvrige ansatte oppfatte som rettferdig.

Ifølge Gjelsvik kan det være en gevinst for arbeidsgiver å redusere parkeringsarealet, men å miste parkeringsplass oppleves som et tap for mange ansatte. Da blir det et spørsmål om virksomheten er villig til å betale noe som kompensasjon for tapet, for eksempel at ansatte i stedet får betalt månedskort eller får dekket vedlikehold av sykler.

– Slik kan vi illustrere hvordan klimatiltak har både gevinster og kostnader og hvordan partene selv kan forhandle om å fordele dem, sa hun under lanseringen.

Kan klima virkelig bli et sentralt krav i tariffavtalene?

Svaret er ja, ifølge Alexander Sønderland Skjønberg, som er førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI.

Han er en av forfatterne bak kapittelet om tariffavtalen som et rettslig instrument i boka «Grønne tariffavtaler», og hans konklusjon er at partene i arbeidslivet har stor frihet til selv å bestemme hva tariffavtalene skal inneholde.

– Tariffavtalen er dynamisk. Hva som er naturlig å regulere i den, vil følge samfunnsutviklingen. De første tariffavtalene inneholdt stort sett bare lønnssatser – tariffer, mens dagens tariffavtaler omfatter stadig flere samfunnsforhold, skriver han.

Selv om tariffavtaler i utgangspunktet er konkurranseregulerende, mener han at det vil være innenfor også EU og EØS-reglementet å regulere miljø og klima i tariffavtaler:

– De konkurransebegrensningene som tariffavtalen representerer i arbeidsmarkedet, er ønsket og akseptert. Dette er en grunntanke som gjelder også i EU. EU- og EØS-rettens konkurranseregler gjør unntak for bestemmelser om arbeids- og ansettelsesvilkår i tariff-avtaler, skriver han.

Grønne bestemmelser i hovedavtalene

Bestemmelser om klima og miljø begynner å komme inn i hovedavtalene i de store avtaleområdene.

Staten: De tillitsvalgte skal tas med
i beslutningsprosessen i saker som gjelder de ansattes arbeidssituasjon, herunder spørsmål knyttet til miljø og klima.
KS: Partene er enige om at klima og miljøtiltak som fremmer bærekrafts-
målene, inngår som en del av parts-
samarbeidet etter hovedavtalen.

Spekter: Gjennom medinnflytelse og samarbeid skal de ansatte med sin erfaring og innsikt være med på å skape de økonomiske forutsetningene for virksomhetens fortsatte utvikling og for trygge og gode arbeidsforhold, bære-
kraftig utvikling for virksomheten.

Disse tre områdene har allerede bestemmelser som knytter klima- og miljøarbeidet til partssamarbeidet.

I tillegg har hovedavtalene mellom LO og NHO og mellom LO og Virke formuleringer som kan betegnes som formålsbaserte. Det vil si at partene er enige om at
klima og miljø er viktig, men at det foreløpig ikke er knyttet til et formalisert partssamarbeid.

Kilde: Grønne tariffavtaler, Gyldendal

Dette kommer til å koste, og når kostnadene skal fordeles mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne må fagbevegelsen ha en hånd på rattet.

Mats Monsen, leder
i Fagforbundet Ung

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy