Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

I skjul under kaia, ytterst på Stavangers strandpromenade med restauranter og puber, ligger vannstandsmåleren som ble installert omtrent på de tider da partene signerte Versaillestraktaten etter første verdenskrig. Ingenting synes over kai. I et århundre har tusenvis av mennesker spasert der uten å vite noe om den, mens måleren har sanket viten om verden. Nylig sørget disse dataene for viktig innsikt i framtida.

Sparer milliarder i skader

Det er et hav av spørsmål. Hvor kan det bygges? Hvor må bygninger og infrastruktur sikres? Havet vil stige, men hvor mye? Hvordan vil en stormflo ramme i 2100? Hvor høye blir bølgene? Hvordan blir nedbøren? Hva når alt slår til samtidig?

• Knut (55) var ute for å flomsikre bygda. Da så han sitt eget hus bli tatt av elva

Stavanger har søkt å finne svar. Ikke uten grunn: For tre utsatte områder i Stavanger alene, er skadekostnaden ved en stormflo ved havnivået i år 2100 beregnet til 10,9 milliarder kroner. Byen har mye å spare på å bruke millioner til forberedelser.

Sammen med Ålesund er Stavanger pilotkommune for å forebygge framtidig klimarisiko på kysten.

Enormt mye vann

MÅTTE TENKE NYTT: Klimakoordinator Hugo Kind i Stavanger fikk mye å tenke på da han så de nye tallene fra den gamle måleren.

Werner Juvik

– MET og Norconsult gjorde en grundig analyse av datamaterialet fra den gamle havnivåmåleren, sier Hugo Kind, som de siste sju årene har vært fagkoordinator for klimatilpasning i Stavanger kommune.

Med 101 års statistikk i bakhånd regnet ekspertene seg fram til et anslag for havnivå i år 2100 som er 22 centimeter høyere enn i veileder fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). 22 centimeter utgjør enormt mye vann når det er havet som stiger over bryggekant og inn i kjellere.

Kommuner må tilpasse seg

Sikringstiltak: Stavanger kommune har tatt flere grep for å flomsikre havneområdene.

Stavanger kommune

– Konsekvenser av framtidig klima er komplekst, og kommunene har i utgangspunktet liten eller ingen kompetanse, sier Kind. I dag vet Stavanger mye mer. Det har munnet ut i retningslinjer for byutvikling, gjennomføringsområder, utnyttelsesgrader ved flomutsatte områder, byggehøyder og boligstørrelser og retningslinjer for etablering av framtidige virksomheter og mer.

– Vi deler gjerne kunnskapen med andre kommuner, sier Kind.

For det er ingen bønn. Kommunene må tilpasse seg.

– Det har vært arbeidet med å begrense utslipp i mange år, mens tilpasning til framtidas klima er et ungt arbeid. Det må tas tak i. Om vi så hadde klart å stoppe alle utslipp per i dag, ville det tatt mange tiår å snu utviklingen, konstaterer Hugo Kind.

Skikkelig flomanalyse

Vi går langs den flomutsatte Vågen i Stavanger. Det har allerede vært mange nyhetsinnslag om fortvilte pub- og restauranteiere i de restaurerte bryggene, som kjemper mot vannmassene under nye stormflo-rekorder.

OVERVANN: Selv med dagens havnivå når sjøvannet ofte langt høyere enn planlagt i Stavanger.

Stavanger kommune

Hugo Kind peker mot andre siden, mot Holmen havn der en ny kommunedelplan for ny sjøfront nylig ble vedtatt. Det er første større område som er planlagt med skikkelig flomanalyse. Alle tiltak er vurdert opp mot framtidig havnivå og stormfloer.

– Vi har sett at nye havner oversvømmes, havner som er anlagt slik at utbygger burde visst at det ville skje. Vi har en lang og komplisert vei å gå, fastslår Kind.

Anlegger sikringer

Stavanger har – i likhet med mange andre kystbyer – gamle og bevaringsverdige bydeler som ikke lar seg flytte. Per i dag er det bygd opp sittebenker i stein langs Vågen, som er en foreløpig beskyttelse mot stormflo. Det planlegges omfattende sikringstiltak fram mot 2050, med murer og stålspunter mot den gamle bebyggelsen.

• Høyre-ordfører i flomutsatt kommune: Rammene til sikringsarbeidet må økes, ikke reduseres

– Vi vil i tillegg få mye mer regn og vann på innsiden av sikringene mot havet. Det vil bli behov for bassenger og pumpesystemer, og vi utreder å åpne gatene fra Breiavatnet framfor å lede overvann i rør, forteller Kind.