Klimaendringer

Knut (55) var ute for å flomsikre bygda. Da så han sitt eget hus bli tatt av elva

BORTE: Der Knut Granheims hus en gang sto, er det nå anlagt en flomsikret strandpromenade.

BORTE: Der Knut Granheims hus en gang sto, er det nå anlagt en flomsikret strandpromenade.

Werner Juvik

Da elva Opo i Odda steg drastisk, dro Knut Granheim ut på oppdrag for krisestaben. Mens han var oppe i lia for å få oversikt, så han huset sitt rives vekk av naturkreftene. – Den lyden glemmer jeg aldri. Den kan ikke beskrives med ord, sier han.

2021011810450020210126122734

ola.tommeras@fagbladet.no

Det begynte som en helt normal høstdag, 28. oktober 2014. Knut Granheim nyter en kopp kaffe, kikker ut av kjøkkenvinduet. Kone og barn har allerede reist på jobb og skole.

Granheim er leder av Sivilforsvaret i området. Han er litt mer oppmerksom på farer enn folk flest. Det ser fortsatt greit ut på denne siden av elva, men ved kommunens lager på østsiden, derimot, ser han vannet stige faretruende.

Han ringer kommunen. Det settes kriseledelse. Han er en del av krisestaben. Granheim tar siste kaffeslurk og skrider til verket.

Ingen vet hva som er på vei

SISTE FROKOST: Her sto Knut Granheims hus. Her spiste han siste frokost 28. oktober 2014.

SISTE FROKOST: Her sto Knut Granheims hus. Her spiste han siste frokost 28. oktober 2014.

Werner Juvik

Oddvøringer flest er vant med både steinras, jordras, snøras og flom. Det er sånt som skjer med jevne mellomrom i den lille byen som klamrer seg fast mellom bratte fjellsider langs breddene av elva Opo.

Denne tirsdagen vet likevel ingen hva som er på vei, for ingen har opplevd det før. Elva skal slå sin egen rekord fra 1915.

På værmeldingen er det varslet flomfare på Vestlandet. En varm og fuktig luftstrøm fra sørvest har gitt 200 til 300 millimeter nedbør siste to dager, men anslagene for flomstyrke skal vise seg å ha vært beskjedne.

På NVEs målestasjon 48.1 Sandvenvatn, like overfor Odda, skal det passere 778 kubikkmeter vann i sekundet når flomtoppen nås klokka 18.00 tirsdag 28. oktober.

«Hundreårsflom» vil bli tredveårsflom

Oddvøringene må tilbake til 1915 for å finne noe bortimot like kraftig som 2014-flommen, men det tar trolig ikke så lang tid før det skjer igjen.

– Med et middels klimagassutslipp vil sannsynligheten for en 2014-flom i Odda øke fra hvert hundrede år – én prosent årlig sannsynlighet – til tre prosent. Det vil si en sannsynlighet for flom av denne styrken hvert 30. år, er det nøkterne anslaget fra direktør for hydrologisk avdeling ved NVE, Hege Hisdal.

Fagfolkene mener vi trenger over to milliarder kroner til flomsikring. I statsbudsjettet er det satt av 349 millioner

Framskrives klimautviklingen med et fortsatt høyt klimagassutslipp, øker årlig sannsynlighet til seks prosent. Det tilsier en 2014-flom hvert 15. år på slutten av dette århundret.

Knust på sekunder

Tilbake til tirsdag 28. oktober 2014: Sivilforsvarssjef Knut Granheim er føre var og ber om evakuering av boligene nærmest elva.

VOLDSOMME KREFTER: Da storflommen rammet Odda, ble fem hus raskt tatt av vannmassene. Flere andre havnet i faresonen.

VOLDSOMME KREFTER: Da storflommen rammet Odda, ble fem hus raskt tatt av vannmassene. Flere andre havnet i faresonen.

Marit Hommedal / NTB

På kvelden hjelper han noen eldre innbyggere på østsiden av elva, rett overfor hans eget hus.

Han legger merke til at huset er mørkt. Strømmen er gått. Sammen med en kollega løper han litt opp i lia for å se bedre.

– Det ser ut til å ha gått bra!

Kollegaen roper de beroligende ordene gjennom støyen av buldrende vannmasser.

Så skjer det.

Knust i småbiter

VAKKER: Opo er like vakker som brutal. Promenadene oppå de nye sikringsmurene har blitt et populært turmål.

VAKKER: Opo er like vakker som brutal. Promenadene oppå de nye sikringsmurene har blitt et populært turmål.

Werner Juvik

Familiens hjem er et hus på fire etasjer med utleieleilighet. De har brukt 15 år på å pusse det opp. Så sent som forrige dag kjøpte han ny vaskemaskin.

Nå knuses alt i småbiter. Restene av familien Granheims hjem raser nedover mot fjorden.

– Det verste var å få alt du eier og har, papirer, bilder, alle private ting spredd utover. Det var forferdelig. Det hadde vært bedre om det bare hadde brent og blitt borte, sier Granheim.

To av familiens bunader blir gjenfunnet på ei øy utafor Sørfjorden, 12 mil fra Odda. Flere år senere fant Granheim private bilder som elvevannet hadde kila fast oppunder brupilarene på den gamle brua.

Lyden husker alle

I hele sentrum rister bakken faretruende, men det er lyden av det buldrende vannet som brenner seg fast i folks minne.

– Den lyden glemmer jeg aldri. Den kan ikke beskrives med ord, sier Granheim.

Natta igjennom, den neste dagen og natta etter, påfølgende dag og natta deretter, jobber han sammenhengende med å redde verdier. Tre døgn i strekk.

Vi må planlegge for mer regn

– De sa jeg måtte dra hjem og hvile meg, men til hvilket hjem?

I dag har familien skaffet seg et nytt hus i Odda. Granheim peker opp i lia mot en fjellrygg. Det er det tryggeste stedet man kan finne her mellom fjellsider, rassteder og Opo.

Hus ved elvestryk

Det finnes ingen fornuftig grunn til å rydde land og bygge hus – i hvert fall ikke en by – langs breddene av Opo. Ikke annet enn at byen vokste opp under smelteverkets glansdager. Lett tilgjengelig kraft i enorme mengder lokket til seg kraftkrevende industri med arbeidsplasser, utvikling og oppgangstider.

I dag lever Odda først og fremst på turisme, med den verdenskjente Trolltunga og laksefiske i Opo som hovedtrekkplaster.

Innbyggertallet er halvert siden glansdagene, men byen kjemper for en framtid.

Vanvittige krefter løs

VENTER: Én ting er sikkert: Elva Opo vil stige igjen. Da gjelder det å være forberedt.

VENTER: Én ting er sikkert: Elva Opo vil stige igjen. Da gjelder det å være forberedt.

Werner Juvik

Elva vil stige igjen. For Odda er forberedelser til neste storflom et være eller ikke være. Nylig ferdigstilte byen et flomsikringsprosjekt til 200 millioner kroner. Fortsatt gjenstår mindre prosjekter. I tillegg er store deler av vann- og avløpsnettet lagt på nytt og nye bruer mellom øst og vest er reist etter at 2014-flommen gjorde sitt.

– Det var vanvittige krefter, sier kommuneingeniør Eirik Lia. Den kvelden og natta jobbet han intenst med å redde verdier. I årene etter har han vært kommunens prosjektleder. Nå guider han Fagbladet gjennom området. De nye sikringene er dimensjonert for en 200-årsflom 40 prosent sterkere enn 2014-flommen.

Tomta ble strandpromenade

NYE BRUER: Bruer som hadde tålt det meste i et trekvart århundre, måtte gi tapt for 2014-flommen. Nye er opprettet. Kommuneingeniør Eirik Lia har hatt mye å ta tak i.

NYE BRUER: Bruer som hadde tålt det meste i et trekvart århundre, måtte gi tapt for 2014-flommen. Nye er opprettet. Kommuneingeniør Eirik Lia har hatt mye å ta tak i.

Werner Juvik

Granheim-familiens og naboenes hus ble aldri bygd opp igjen. Der det før var boligtomter, er det nå rasteplass med hvilebenk på strandpromenaden oppå sikringsmurene ved elvebredden. Neste rad med hus er reparert for vannskader, tomter er reetablert og støttemurer bygd opp.

– Vi har plastret (steinlagt, red.anm.) med steinblokker langs begge sider av elva. Deretter er det støttemurer oppå plastringen, sier kommuneingeniør Eirik Lia og peker utover elvebredden.

Utallige utredninger og beregninger ligger til grunn når sikringsarbeidet sluttføres, også for å reetablere fiskeplasser og naturlig liv i elva.

Høyre-ordfører i flomutsatt kommune: Rammene til sikringsarbeidet må økes, ikke reduseres

– Selve elva ble endret voldsomt under flommen, sier Lia og peker på kampesteiner store som biler. – De lå ikke der før 2014.

Ingen drept – ingen skadet

ROLIG PÅ VENT: I dag renner Opo rolig gjennom byen Odda. I framtiden vil en flom som i 2014 komme på nytt, og det vil skje hyppigere enn før.

ROLIG PÅ VENT: I dag renner Opo rolig gjennom byen Odda. I framtiden vil en flom som i 2014 komme på nytt, og det vil skje hyppigere enn før.

Werner Juvik

Under den dramatiske natten i Odda for seks år siden gikk ingen liv tapt og ikke en eneste person ble skadet. Det skyldtes ikke flaks, mener sivilforsvarssjef Granheim.

– Det var takket være gode forberedelser. Alle gjorde det de skulle. Alle instanser fungerte optimalt denne natta. Det var det som reddet folket i Odda, sier han.

Liv og verdier går tapt

Klimaendringer svir allerede på økonomien i norske kommuner. Overvann koster alene mellom 1,6 og 3,6 milliarder kroner årlig, mens storflommer kan ta verdier for milliarder på sekunder, noen ganger liv.

NVEs framtidsmodeller er entydige: Det vil bli mer regn, mer intenst og hyppig og mer regnflom.

Hvordan er forberedelsene i norske kommuner?

– Det varierer en god del, selv om vi generelt har inntrykk av et stadig økt fokus på behovet for klimatilpasning. Kommuner som har hatt alvorlige hendelser, er ofte bedre forberedt enn kommuner som til nå har hatt små utfordringer, svarer hydrolog og avdelingsdirektør Hege Hisdal i NVE.

Hun frykter det vil bli verre.

– Sannsynligheten for en slik flom som i Odda i 2014, øker med klimaendringene. Hvor mye vil avhenge av klimagassutslippene, sier hun.

Regn i framtida

• NVE anbefaler minst 40 prosent påslag for dimensjonering til kraftig regn som varer i mindre enn tre timer.

• I 2060 anslås nedbør på høsten å ha økt med rundt 30 prosent.

• Årsgjennomsnittet i nedbør for hele landet øker mellom åtte og 18 prosent mot slutten av århundret, avhengig av hvor store utslippene blir i de kommende tiårene.

Sikringsarbeidet i Odda

• Pris: 200 millioner kroner pluss flere småprosjekter.

• Anleggsperiode: Fra flommen i 2014 til 2019.

• Bemanning: 75 til 90 personer.

• Gjennomført: Har lagt 20.000 kubikkmeter med plastring (legging av steinblokker) på til sammen 3,5 kilometer elvebredde, 150 tonn med brolegging av gangveier på toppen av sikringsmurene, 1,5 kilomter med turvei, 650 meter med betongmurer, en kilometer med gjerder og flere miljøkartlegginger. Gjenopprettet rasgroper. Største var på 23.500 kubikkmeter med løsmasse.

• Kapasitet: Sikringene er dimensjonert for 1040 kubikkmeter vann i sekundet. Det er 40 prosent mer enn 2014-flommen.

MEST LEST:

Colourbox

Fagforbundet: Disse må prioriteres i årets lønnsoppgjør

SPENTE PÅ DOMMEN: Camilla Røysland, Gunn-Evelyn Kristensen og Anna Ghazaryan ble oppsagt og gikk til sak for å få beholde jobbene sine. Det siste Fagforbundet-medlemmet som er med på søksmålet var ikke til stede da bildet ble tatt.

SPENTE PÅ DOMMEN: Camilla Røysland, Gunn-Evelyn Kristensen og Anna Ghazaryan ble oppsagt og gikk til sak for å få beholde jobbene sine. Det siste Fagforbundet-medlemmet som er med på søksmålet var ikke til stede da bildet ble tatt.

Bjørn Kristian Rudaa, Fagforbundet

Kommune sa opp helsefagarbeidere og søkte etter sykepleiere: Nå slåss de for jobbene i retten

GLEMMER IKKE: Ambulansefagarbeiderne Jean-René Ylönen (t.v.) og Espen Munthe-Kaas (t.h.) hadde nattevakt på Ullevål sykehus i Oslo da Gjerdrum-alarmen gikk. Her med sjefen Roar Blyverket (foran), som var operativ leder for helsepersonellet på stedet.

GLEMMER IKKE: Ambulansefagarbeiderne Jean-René Ylönen (t.v.) og Espen Munthe-Kaas (t.h.) hadde nattevakt på Ullevål sykehus i Oslo da Gjerdrum-alarmen gikk. Her med sjefen Roar Blyverket (foran), som var operativ leder for helsepersonellet på stedet.

Anita Arntzen

Rapport fra ambulansen: – Jeg har aldri sett folk slik – så redde, apatiske, nedkjølte og iskalde

ADVARSEL: Forskeren og forfatteren Jonathan Neale (72) innledet på Broen til fremtiden-konferansen torsdag, og sa at koronapandemien er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli. (Arkivfoto)

ADVARSEL: Forskeren og forfatteren Jonathan Neale (72) innledet på Broen til fremtiden-konferansen torsdag, og sa at koronapandemien er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli. (Arkivfoto)

Per Flakstad

Koronakrisen er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli, mener forsker Jonathan Neale

INN I DET UKJENTE: I tillegg til at det hastet å drive redningsarbeid, hastet det å sikre stedet så redningsarbeiderne ikke risikerte å bli ofre for raset selv.

INN I DET UKJENTE: I tillegg til at det hastet å drive redningsarbeid, hastet det å sikre stedet så redningsarbeiderne ikke risikerte å bli ofre for raset selv.

Ola Tangen/Oslo brann og redningsvesen

Etter leirskredet: Utrykningsledelsen måtte beordre redningsarbeidere til å ta pauser

Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.

Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.

Colourbox.com

Helsepersonell blir mest smittet av korona. Og en gruppe ligger på topp

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy