KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Den plutselige flommen har satt Skjåk, Luster og andre kommuner i kriseberedskap. En situasjon som klimaeksperter sier vil bli mer og mer vanlig. Men hvordan står det egentlig til med beredskapsplaner rundt om i kommune-Norge. Hvor mange kommuner mangler beredskapsplaner og flomkart?

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) slipper i disse dager resultatene fra årets kommuneundersøkelse der de nettopp etterspør kommunenes arbeid med beredskapsplaner, forteller avdelingsdirektør for Samordning og beredskap, Elisabeth Longva i en e-post til Fagbladet.

– Resultatene viser at kommunene jobber stadig bedre med å være forberedt på å håndtere uønskede hendelser. Hele 96 prosent av kommunene har en overordnet beredskapsplan på plass.

Ordføreren fikk flomvarsel av drosjesjåfør – satte i gang kriseplan midt på natta

Godt samarbeid

Hun legger til at de også ser spor av disse resultatene når det skjer faktiske hendelser, som den pågående flomsituasjonen.

– Kommuner som rammes av ekstremværhendelser, håndterer det godt. Etater samarbeider på tvers, frivillige bidrar og de som ikke er rammet trår ofte til og hjelper også der de kan.

– Har man utredet risikoen for at kommuner som ikke tidligere er rammet av flom eller andre ekstreme naturfenomener vil bli det i åra som kommer?

– Kommunene er pålagt å kartlegge hvilke hendelser som kan inntreffe i sin kommune og vurdere sin sårbarhet for en slik hendelse. Dette gjøres gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser. Gjennom en slik analyse får kommunene oversikt og et grunnlag for å forebygge risikoen for at en hendelse skal inntreffe eller redusere konsekvensene dersom en hendelse likevel skjer.

Tørkesommeren: De har stoppet halvannet tusen branner

Flere er oppdatert

– Må kommuner som har vært slappe med å lage beredskapsplaner gjøre det nå?

– Kommuneundersøkelsen viser at de aller fleste kommunene har beredskapsplaner på plass. Det vi ser, er at det er en bedring å spore når det gjelder kravet om at den til enhver tid skal være oppdatert, og som et minimum skal den revideres én gang per år.

– Er det behov for mer og raskere kartlegging av fareområder?

– I vår undersøkelse svarer kommunene at de har oversikt over bebyggelse og infrastruktur som kan være utsatt for naturhendelser. Likevel blir kommuner stadig rammet av til dels kraftige værhendelser. Siden klimaet er i endring, så blir det som vi før kalte ekstremvær mer vanlig og mer uforutsigbart. I tillegg til å gjøre oss i stand til å håndtere slike hendelser når de først skjer, så må vi ta hensyn til ekstremværet i vår planlegging. Vær og klima må inn i kommunenes arealplanlegging, og dette arbeidet må foregå på tvers av fagområder. Ekstremværet treffer ikke en og en sektor, svarer Longva.

Samarbeid reddet turistene: Når brannalarmen går, rykker gartneren ut

Trenger mer forebygging

Totalt 349 millioner kroner er satt av til NVEs arbeid med forebygging av flom- og skredskader i forslaget til statsbudsjett. Nye åtte millioner skal gå til flere stillinger som skal arbeide med overvann i tettbygde strøk, og ikke minst drive rådgiving og veiledning til kommunal arealplanlegging. Fra før har NVE kun 13 stillinger til dette arbeidet i hele landet. Organisasjonen Naturviterne, som organiserer nær 7.000 naturvitere fra hele Norge innen privat og offentlig sektor, ser positivt på denne satsingen, men mener det ikke er nok. Gjenoppbygging er langt dyrere enn å forebygge, påpeker organisasjonen, som vil forsterkere forebyggingsarbeidet.

– Det trengs ytterligere budsjettmidler til mer og raskere kartlegging av fareområder. Mange vassdrag i mange kommuner mangler fortsatt kunnskap og flomkart, uttaler forbundsleder Dagfinn S. Hatløy, til naturviterne.no.

NVE har en liste over mulige sikringsprosjekter på over to milliarder kroner.

Slik taklet Skien snøkaoset