OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Det vekker oppsikt i flom- og skredutsatte kommuner at regjeringen ikke vil bruke like mye penger i år som foregående år på å kartlegge, overvåke og sikre områder der flom og skred rammer ofte.

Det er Dagbladet som først meldte om de kraftige kuttene for sikringsarbeid mot flom og skred. Potten som NVE (Norges vassdrag- og energidirektorat) har totalt for å kartlegge, overvåke og sikre reduseres med 36 prosent, fra 337 til 237 millioner kroner i regjeringens forslag til budsjett.

Den største delen av potten er beløpet som brukes til sikringstiltak. Denne reduseres med 43 prosent, fra 271 i år til 155 millioner kroner neste år.

Regjeringen forsvarer kuttene med at NVE-budsjettet har ligget spesielt høyt de siste fire åra.

Flom vil komme, vedtak eller ikke

– Det er utrolig at de gjør dette. Vi trenger helt klart mer til forebygging, kommenterer leder av seksjon Samferdsel og teknisk i Lillehammer kommune, Ulf Kandola. I hans distrikt har flommene rammet med jevne mellom, og mye arbeid er gjort i kommunene langs Gudbrandsdalslågen og Mjøsa siden de store flomkatastrofene for få år tilbake.

– Likevel er det stadig nye utfordringer og oppgaver som må løses. Mange prosjekter beskrives som ren klatting, sier Kandola, som mener politikerne må forstå at været ikke kan vedtas.

– Det eneste som er sikkert, er at det kommer nye flommer, og at omfanget på skadene avgjøres av arbeidet som gjøres på forhånd, påpeker han.

Grønne tak kan motvirke flom

Oslo forstår ikke distriktene

I Stryn kommune rammet både flom og skred kraftig i sommer. Bygda Utvik måtte evakueres etter et ekstremt regnvær som truet husene og skred som raserte veiforbindelsen.

Ordfører Sven Flo er selv fra regjeringspartiet Høyre, men liker på ingen måte forslaget om å redusere innsatsen til NVE på kartlegging, overvåking og sikring.

– Dette dreier seg om at sentrale myndigheter ikke ser sammenhengen mellom arbeidet NVE gjør og mulighetene til utvikling i distriktene. Det er en mangel på forståelse som er der uavhengig av politisk farge, sier han, og forklarer:

– Når kommuner i flom- og skredutsatte områder skal planlegge, når det skal avgjøres hvor det skal gis byggetillatelser, hvor kommunen skal satse, så er vi helt avhengig av den kartleggingsjobben NVE gjør. Kommunene har begrensede arealer. Uten NVEs innsats kan resultatet bli at vi må se på jorbruksarealer som ligger i trygge områder, forklarer Flo, men understreker at han ikke kjenner til detaljene i denne delen av forslag til statsbudsjett ennå.

– Vi har oppgaver i bøtter og spann å utføre i flom- og skredutsatte kommuner. Rammene til dette arbeidet må økes, ikke reduseres. Vår erfaring med NVE, er at dette er et utrolig framoverlent direktorat som er fullt ut dedikert i arbeidet med å sikre framtida i kommunene, men de begrenses allerede av for trange rammer, sier Stryn-ordføreren.

Hvordan kunne det splitter nye kulturhuset på Voss bli rammet av flommen?

Dyr måte å spare

Blant medlemmene i Fagforbundet Stryn og Hornindal, var de fleste involvert og alle på en eller annen måte berørt da området ble rammet av ekstremvær, flom og skred i sommer. Styn og Gloppen kommuner ble spesielt hardt rammet.

– Det er bare flaks at det går bra innimellom, at flommer og skred bare tar materielle verdier. Det er dårlig politikk som strider mot sunn fornuft å redusere bevilgningene til dette arbeidet. Ikke bare er det en dyr måte å spare, men det kan koste liv, kommenterer leder av Fagforbundet Stryn og Hornindal, Arne Spilde.

Han understreker at det alltid vil være bedre å forebygge og sikre enn å bevilge penger til opprydding etterpå.

– Å spare på denne måten er en dyr løsning.

Lokalpolitikerne har ansvar

I Sør-Norge rammet flommen før sluttarbeidet med statsbudsjettet var over.

SST-leder i Kristiansand, Pål Tjøm, forteller om et stort arbeid som byen allered har lagt ned og jobber med for å forebygge framtidig ekstremvær.

– Det er klart at vi trenger NVE og arbeidet direktoratet gjør, og det er ikke noen god nyhet at det kuttes der, sier han, men legger vekt på at lokalpolitikernes ansvar.

– I Kristiansand har teknisk sektor opparbeidet god forståelse hos lokale politikere for nødvendige tiltak og forberedelser. Det er blant det viktigste for å redusere skader ved flom - uansett hvilken regjering vi har og uavhengig av politisk farge, poengterer han.

I Kristiansand jobbes det med nytt anlegg for overvann, utbedring etter synkehull og ny struktur på framtidige utbygginger.

– Politikerne må være bevisst på hvor de gir nye byggetillatelser, sier Tjøm.

Må nedskalere

– NVE må nedskalere aktiviteten sin dersom kuttet blir vedtatt. Dette dreier seg ikke om å redusere byråkrati, forklarer direktør Anne Britt Leifseth ved skred- og vassdragsavdelingen i NVE til Dagbladet.

Så sent som i januar ba NVE om mer penger til flomsikring. Det ble da beskrevet et stort etterslep, og at direktoratet springer etter kriser framfor å forebygge.

– Dette var ekstrabevilgninger

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) forklarer kuttene med at potten til dette arbeidet har vært uvanlig stor. De siste åra har det vært utført mye flomsikring som en følge av sysselsettingspakker.

– Nedgangen skyldes at man de siste to årene har hatt disse særskilte sysselsettingspakkene for sørvestlandet, som inneholdt en ekstrabevilgning for å få opp aktiviteten i blant annet anleggsbransjen. Når disse pakkene nå er nullet ut, slår det inn på løyvingene til flom- og skredsikring, forklarer Søviknes til Dagbladet.