Bjørnar Moxnes varsler modernisering av Rødts program

Fagforbundets forhold til partiet Rødt har ofte stått på dagsorden, enten det gjelder valgkampstøtte eller fagpolitisk samarbeid. I toppledelsen har Rødt hele tida møtt en kald skulder, men flere fylkesseksjoner har inngått samarbeidsavtaler, og et forslag fra Fagforbundet Telemark om å invitere partiet med i det gode allianseselskap var nær tilstrekkelig oppslutning på landsmøtet sist uke.

Forbundsleder Mette Nord unngikk nederlaget med bare åtte stemmers overvekt. Mens forslagsstillerne mener Fagforbundet ikke trenger være enig i alt som står i partiprogrammene for å inngå allianser, har Nord flere ganger argumentert med at Rødts ideologi står i veien for et fagpolitisk samarbeid med partiet. Og poengtert at Fagforbundet ikke kan samarbeide med et parti som omtaler «oss som pamper og en del av borgerskapet».

Landsmøtet delte seg på midten om Rødt-samarbeid

Klassekamp i sentrum

Rødt baserer sin samfunnsforståelse på marxistisk teori. I prinsipprogrammet fra 2014 er anti-kapitalisme og klassekamp helt sentralt. «Rødt mener motsetningen mellom borgerskap og arbeiderklasse er den grunnleggende motsetningen i det norske samfunnet», lyder partiets analyse, som også slår fast at Staten under kapitalismen ikke er nøytral, men kontrollert av borgerskapet.

Litt av det Nord sikter til er formulert slik: «En stor andel av borgerskapet besitter posisjoner i statsapparatet. I Norge dominerer borgerskapet media, deler av kulturlivet og mange interesseorganisasjoner. Deler av pampeveldet i fagbevegelsen og andre masseorganisasjoner hører også til borgerskapet».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Praktiske resultater

Vi spurte Rødts partileder Bjørnar Moxnes nærmere om formuleringene i prinsipprogrammet og kritikken fra Nord.

– Det første jeg vil si er at Rødt og Fagforbundet står på samme side i en rekke saker. På vårt beste lar vi oss ikke splitte ut fra ideologiske finurligheter, men finner ut hva vi kan stå sammen om av viktige politiske saker, sier Moxnes, og peker på områder som profitt i velferden og stans i privatisering av offentlige tjenester.

– Her har Rødt fått til håndfaste resultater. Sånn jeg kjenner medlemmer og tillitsvalgte i LO så veit de at det viktigste er hva man får til i praksis, ikke å flisespikke på formuleringer i prinsipprogrammet for å bruke det mot hverandre.

– Samtidig finnes det også et pampevelde i fagbevegelsen der ledere har millionlønninger som etter vårt syn hører mer hjemme i NHO enn i LO.

Ingen penger til Rødt fra LO-kongressen

Den norske modellen

Nord har også sagt at Rødts prinsipprogram undergraver hele den norske modellen, og er i konflikt med Fagforbundets mål og politikk. «Fagforbundet jobber for et trepartssamarbeid for gode løsninger med arbeidsgiver, mens Rødt erklærer arbeidsgiver som fiende»

Partiprogrammet slår fast velferdsstaten er et resultat av et kompromiss mellom arbeiderklassen og borgerskapet. «På tvers av grunnleggende interessemotsetninger har velferdsøkning blitt bytta mot arbeidsfred.» Videre heter det at «Tiltroen til sosialdemokratiske partier er et viktig hinder for at arbeiderklassen skal søke politisk makt over samfunnsutviklingen».

Moxnes mener det fins en rekke eksempler på at Arbeiderpartiet bruker fagbevegelsen for å få gjennom politikk som de fagorganiserte ikke er tjent med.

– Et eksempel er pensjonsreformen, som tar fra lavtlønte i sliteryrker og gir til dem som kan stå i jobb til de er 70 år. Det er få hjelpepleiere og barnehageansatte i sistnevnte gruppe. De får livsvarige innstramninger i sin pensjon for å betale gullpensjon for folk i akademikeryrker. Det er mulig Mette Nord synes denne kritikken er brysom, men det lever vi godt med. Vi slutter ikke å kritisere arbeidstakerfiendtlig politikk av den grunn. Der Nord tar feil, er når hun hevder at Rødt er mot trepartssamarbeidet.

Kampvilje må til

– Lærte motparten at de hadde noe å tape

Han peker på at fagbevegelsens lange historie med streik, lockout, og gammeldags klassekamp var det som la grunnlaget for trepartssamarbeidet.

– Det hadde aldri vært noen forhandlingsvilje på arbeidsgiversiden uten de forutgående konfliktene som lærte motparten at de hadde noe å tape. Det som bekymrer arbeidsfolk i dag er at det er langt mellom gjennomslagene og kort mellom tilbakeslagene, sier Moxnes, som mener det for ofte er bare den ene parten som driver offensiv interessekamp.

– Hvis målet er å få gjennomslag trenger vi en fagbevegelse med kampvilje. Hvis man later som om det ikke finnes ulike interesser i den enkelte bedrift og i samfunnet som helhet, så taper vi mobiliseringskraft og styrke.

– Avgjørende

Rødt-lederen viser igjen til historien og at folk som så interessemotsetningen mellom arbeid og kapital spilte en helt avgjørende rolle for utviklingen av velferdsstaten. Ikke bare Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl, men også mange som sto lenger til venstre enn dem.

– Så Rødt er ikke mot trepartssamarbeidet. Vi tror bare ikke på at arbeidsgiver og arbeidstaker alltid har samme interesser. Akkurat dette tror jeg mange av Fagforbundets medlemmer selv har erfart på jobben. Det er ikke alltid sånn at vi sitter i samme båt. Derfor mener jeg kritikken av vår linje om at arbeidsfolk må kjempe er feilslått.

– Men tonen i programmet innbyr ikke til samarbeid..?

– Noen ting er litt gammeldags, og vi skal revidere programmet vårt. Men det som er rart er at man bruker så mye tid på flisespikking om programformuleringer framfor å se på hva man kan samarbeide om.

Lover endringer

Moxnes trekker fram at andre partier Fagforbundet samarbeider med går inn for privatisering mange steder. Som at Senterpartiet i Tromsø foreslår å sette ut renholdet på anbud igjen, og at AP i Oslo åpner for nye anbudseventyr innen renovasjon etter neste valg.

– Det er altså greit for Fagforbundet å samarbeide med partier som i praktisk politikk går inn for det stikk motsatte av det forbundet mener om privatisering. Mens Rødt som aldri gjør det utelukkes på grunn av formuleringer i prinsipprogrammet.

– Men det kommer altså endringer der ?

– Vi lar selvsagt ikke aktører utenfor Rødt diktere hva som skal stå i vårt program, men vi skal jo revidere programmet vårt. Og jeg mener vi må endre formuleringer som gir grobunn for misforståelser eller som er utdaterte.

– Hva kan Fagforbundet oppnå med et tettere fagpolitisk samarbeid med Rødt?

– Det er bare å se til Oslo, Tromsø og Bodø. Uten Rødt hadde det ikke blitt stans for kommersielle barnehager eller rekommunalisering av renovasjonen og renhold. Hvis det er viktig for Nord å få gjennomslag for medlemmenes interesser og forbundets politikk vil jeg si det er mye å oppnå. Så har vi i Rødt mye å lære av Fagforbundets tillitsvalgte landet rundt. Det er de som vet hvor skoen trykker. Ofte har de gode forslag til løsninger. De ansatte og deres organisasjoner er en enormt viktig kunnskapsbase for oss.