Bjørnar Moxnes varsler modernisering av Rødts program

SAMME SIDE: – Rødt og Fagforbundet står på samme side i en rekke saker, sier Bjørnar Moxnes.

SAMME SIDE: – Rødt og Fagforbundet står på samme side i en rekke saker, sier Bjørnar Moxnes.

Ole Palmstrøm

– Rødt er ikke i mot trepartssamarbeidet, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Han mener Fagforbundets ideologikritikk av Rødt er feilslått, men varsler modernisering av prinsipprogrammet.

2017110112594420171101125944

– Så Rødt er ikke mot trepartssamarbeidet. Vi tror bare ikke på at arbeidsgiver og arbeidstaker alltid har samme interesser. Bjørnar Moxnes

kathrine.geard@fagbladet.no

Fagforbundets forhold til partiet Rødt har ofte stått på dagsorden, enten det gjelder valgkampstøtte eller fagpolitisk samarbeid. I toppledelsen har Rødt hele tida møtt en kald skulder, men flere fylkesseksjoner har inngått samarbeidsavtaler, og et forslag fra Fagforbundet Telemark om å invitere partiet med i det gode allianseselskap var nær tilstrekkelig oppslutning på landsmøtet sist uke.

Forbundsleder Mette Nord unngikk nederlaget med bare åtte stemmers overvekt. Mens forslagsstillerne mener Fagforbundet ikke trenger være enig i alt som står i partiprogrammene for å inngå allianser, har Nord flere ganger argumentert med at Rødts ideologi står i veien for et fagpolitisk samarbeid med partiet. Og poengtert at Fagforbundet ikke kan samarbeide med et parti som omtaler «oss som pamper og en del av borgerskapet».

Landsmøtet delte seg på midten om Rødt-samarbeid

Klassekamp i sentrum

Rødt baserer sin samfunnsforståelse på marxistisk teori. I prinsipprogrammet fra 2014 er anti-kapitalisme og klassekamp helt sentralt. «Rødt mener motsetningen mellom borgerskap og arbeiderklasse er den grunnleggende motsetningen i det norske samfunnet», lyder partiets analyse, som også slår fast at Staten under kapitalismen ikke er nøytral, men kontrollert av borgerskapet.

Litt av det Nord sikter til er formulert slik: «En stor andel av borgerskapet besitter posisjoner i statsapparatet. I Norge dominerer borgerskapet media, deler av kulturlivet og mange interesseorganisasjoner. Deler av pampeveldet i fagbevegelsen og andre masseorganisasjoner hører også til borgerskapet».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SPLITTET: Avstemningen om samarbeid med Rødt delte landsmøtet 2017 i to, kunne Fagforbundets ledelse, Sissel Skoghaug, Odd Haldgeir Larsen og Mette Nord konstatere da tallene kom opp på storskjermen.

SPLITTET: Avstemningen om samarbeid med Rødt delte landsmøtet 2017 i to, kunne Fagforbundets ledelse, Sissel Skoghaug, Odd Haldgeir Larsen og Mette Nord konstatere da tallene kom opp på storskjermen.

Kathrine Geard

Praktiske resultater

Vi spurte Rødts partileder Bjørnar Moxnes nærmere om formuleringene i prinsipprogrammet og kritikken fra Nord.

– Det første jeg vil si er at Rødt og Fagforbundet står på samme side i en rekke saker. På vårt beste lar vi oss ikke splitte ut fra ideologiske finurligheter, men finner ut hva vi kan stå sammen om av viktige politiske saker, sier Moxnes, og peker på områder som profitt i velferden og stans i privatisering av offentlige tjenester.

– Her har Rødt fått til håndfaste resultater. Sånn jeg kjenner medlemmer og tillitsvalgte i LO så veit de at det viktigste er hva man får til i praksis, ikke å flisespikke på formuleringer i prinsipprogrammet for å bruke det mot hverandre.

– Samtidig finnes det også et pampevelde i fagbevegelsen der ledere har millionlønninger som etter vårt syn hører mer hjemme i NHO enn i LO.

Ingen penger til Rødt fra LO-kongressen

Den norske modellen

Nord har også sagt at Rødts prinsipprogram undergraver hele den norske modellen, og er i konflikt med Fagforbundets mål og politikk. «Fagforbundet jobber for et trepartssamarbeid for gode løsninger med arbeidsgiver, mens Rødt erklærer arbeidsgiver som fiende»

Partiprogrammet slår fast velferdsstaten er et resultat av et kompromiss mellom arbeiderklassen og borgerskapet. «På tvers av grunnleggende interessemotsetninger har velferdsøkning blitt bytta mot arbeidsfred.» Videre heter det at «Tiltroen til sosialdemokratiske partier er et viktig hinder for at arbeiderklassen skal søke politisk makt over samfunnsutviklingen».

Moxnes mener det fins en rekke eksempler på at Arbeiderpartiet bruker fagbevegelsen for å få gjennom politikk som de fagorganiserte ikke er tjent med.

– Et eksempel er pensjonsreformen, som tar fra lavtlønte i sliteryrker og gir til dem som kan stå i jobb til de er 70 år. Det er få hjelpepleiere og barnehageansatte i sistnevnte gruppe. De får livsvarige innstramninger i sin pensjon for å betale gullpensjon for folk i akademikeryrker. Det er mulig Mette Nord synes denne kritikken er brysom, men det lever vi godt med. Vi slutter ikke å kritisere arbeidstakerfiendtlig politikk av den grunn. Der Nord tar feil, er når hun hevder at Rødt er mot trepartssamarbeidet.

Kampvilje må til

– Lærte motparten at de hadde noe å tape

Han peker på at fagbevegelsens lange historie med streik, lockout, og gammeldags klassekamp var det som la grunnlaget for trepartssamarbeidet.

– Det hadde aldri vært noen forhandlingsvilje på arbeidsgiversiden uten de forutgående konfliktene som lærte motparten at de hadde noe å tape. Det som bekymrer arbeidsfolk i dag er at det er langt mellom gjennomslagene og kort mellom tilbakeslagene, sier Moxnes, som mener det for ofte er bare den ene parten som driver offensiv interessekamp.

– Hvis målet er å få gjennomslag trenger vi en fagbevegelse med kampvilje. Hvis man later som om det ikke finnes ulike interesser i den enkelte bedrift og i samfunnet som helhet, så taper vi mobiliseringskraft og styrke.

– Avgjørende

Rødt-lederen viser igjen til historien og at folk som så interessemotsetningen mellom arbeid og kapital spilte en helt avgjørende rolle for utviklingen av velferdsstaten. Ikke bare Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl, men også mange som sto lenger til venstre enn dem.

– Så Rødt er ikke mot trepartssamarbeidet. Vi tror bare ikke på at arbeidsgiver og arbeidstaker alltid har samme interesser. Akkurat dette tror jeg mange av Fagforbundets medlemmer selv har erfart på jobben. Det er ikke alltid sånn at vi sitter i samme båt. Derfor mener jeg kritikken av vår linje om at arbeidsfolk må kjempe er feilslått.

– Men tonen i programmet innbyr ikke til samarbeid..?

– Noen ting er litt gammeldags, og vi skal revidere programmet vårt. Men det som er rart er at man bruker så mye tid på flisespikking om programformuleringer framfor å se på hva man kan samarbeide om.

Lover endringer

Moxnes trekker fram at andre partier Fagforbundet samarbeider med går inn for privatisering mange steder. Som at Senterpartiet i Tromsø foreslår å sette ut renholdet på anbud igjen, og at AP i Oslo åpner for nye anbudseventyr innen renovasjon etter neste valg.

– Det er altså greit for Fagforbundet å samarbeide med partier som i praktisk politikk går inn for det stikk motsatte av det forbundet mener om privatisering. Mens Rødt som aldri gjør det utelukkes på grunn av formuleringer i prinsipprogrammet.

– Men det kommer altså endringer der ?

– Vi lar selvsagt ikke aktører utenfor Rødt diktere hva som skal stå i vårt program, men vi skal jo revidere programmet vårt. Og jeg mener vi må endre formuleringer som gir grobunn for misforståelser eller som er utdaterte.

– Hva kan Fagforbundet oppnå med et tettere fagpolitisk samarbeid med Rødt?

– Det er bare å se til Oslo, Tromsø og Bodø. Uten Rødt hadde det ikke blitt stans for kommersielle barnehager eller rekommunalisering av renovasjonen og renhold. Hvis det er viktig for Nord å få gjennomslag for medlemmenes interesser og forbundets politikk vil jeg si det er mye å oppnå. Så har vi i Rødt mye å lære av Fagforbundets tillitsvalgte landet rundt. Det er de som vet hvor skoen trykker. Ofte har de gode forslag til løsninger. De ansatte og deres organisasjoner er en enormt viktig kunnskapsbase for oss.

Mette Nord: – Vi er ikke en arena for partier

Mette Nord avviser at det er flisespikkeri å påpeke at Rødt med sitt prinsipp-program skaper fiendebilder av dem de ønsker å samarbeide med.

GRUNNLEGGENDE: – Det handler ikke om én ting, men den grunnleggende samfunnsforståelsen, sier Mett Nord

GRUNNLEGGENDE: – Det handler ikke om én ting, men den grunnleggende samfunnsforståelsen, sier Mett Nord

Øystein Windstad

– Det handler ikke om én ting, men den grunnleggende samfunnsforståelsen, sier Nord, og viser til at det står i Rødts program at Ap og SV ga krisepakker for å holde kapitalistene ved like.

– Det fagbevegelsen ba om var kraftfulle tiltak for å holde våre kamerater i jobb, og fikk samtidig løst vedlikeholdsetterslepet og energieffektivisering i kommunale bygg. Ikke for å holde kapitalismen ved like. Det var motkonjunkturpolitikk for å holde hjulene i gang under en krise. Det er spesielt å bli beskyldt for å etterspørre krisepakker for å tekkes kapitalister når målet var å redde arbeidsplassene til våre kamerater.

Ikke partiarena

Samarbeid med partier som i praktisk kommunepolitikk kan være på kollisjonskurs med Fagforbundet legger hun i en annen skål.

– Det vil dessverre fra tid til annen være lokale forhold som spiller inn og trekker politikken i en annen retning enn vi ønsker. Vi samarbeider med alle som kan bidra til å gjennomføre Fagforbundets politikk, men vi er ikke en arena for partier, svarer Nord, og framhever at Rødt har et grunnleggende annet ideologisk og samfunnsmessig ståsted.

– Moxnes avviser at Rødt er mot tre-partssamarbeidet, men mener interessemotsetningene underspilles og vil ha en tøffere kamplinje?

– Det står tydelig i partiprogrammet at arbeiderne skal organisere og fordele arbeid og oppgaver på arbeidsplassene og fordele overskuddet i bedriftene. Det innebærer at vi kan legge ned hele trepartsmodellen, sier Nord, som mener trepartssamarbeidet er avgjørende for å få tilslutning til Fagforbundets politikk, noe landsmøtet var veldig tydelig på.

Polarisering på landsmøtet

– Forslaget om samarbeid med Rødt delte landsmøtet i to. Hva tenker du om at så mange stemte for?

– Det viktige for oss er samarbeid for å få gjennomført vår politikk. Og da vil vi fortsette å snakke med alle. Landsmøteforslaget ble en polarisering av et problem som ikke har vært der. Vi har ikke sagt at vi ikke kan samarbeide med Rødt, men partiet representerer en liten grad av våre medlemmer. Stemmemessig er det større oppslutning om andre partier som Venstre, KrF og MDG.

– Men nesten halvparten på landsmøtet stemte nå likevel for Rødt-samarbeid?

– Ja, men spørsmålet er om det reflekterer medlemsmassen eller ikke, sier Nord, og trekker fram at Rødt sier at de skal bruke fagbevegelsen som arena for sin politikk.

– Vår linje er det motsatte. Det er Fagforbundet som skal sette dagsorden og få partiene med på våre løsninger. Det handler om å bygge tilslutning til vår type politisk tenkning. Ikke om å vedta enkelte samarbeidsrelasjoner. Det må være sakene som til enhver tid styrer hvordan vi samarbeider.

Sier ikke nei

– Men dere har vedtatt å samarbeide med andre partier?

– Det er en lang historisk tradisjon for samarbeidet med Arbeiderpartiet, Arbeiderpartiet ble etablert av fagbevegelsen. Det er også det eneste partiet vi har et formelt samarbeid med. Samarbeidet med SV og Senterpartiet er ikke formelt, vi samarbeider med dem i saker. Og vi sier altså ikke nei til samarbeid med Rødt heller.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy