Blir provosert av lederlønningene i Helse-Norge

VIKTIGERE: – De føler at de er viktigere enn alle andre arbeidstakere, som forholder seg til frontfagets rammer, sier Odd Haldgeir Larsen.

VIKTIGERE: – De føler at de er viktigere enn alle andre arbeidstakere, som forholder seg til frontfagets rammer, sier Odd Haldgeir Larsen.

Per Flakstad

Avsløringer av lukrative lønninger og sluttavtaler for helsetoppene har skapt storm den siste tiden. – Dette er en ukultur, sier Fagforbundet-topp.

2018031612392320180319100307

bjorn.grimstad@fagbladet.no

– Lederlønningene viser en ukultur. Dette gir uheldige signaler i et helsevesen som preges av kutt og mangel på investeringsmidler, sier nestleder i Fagforbundet Odd Halgeir Larsen, i en SMS til Fagbladet.

Han peker på at økende lederlønninger ikke bare er et problem i helsesektoren, men også andre områder, og da spesielt finansnæringen. Han frykter at rekordhøye lønninger og bonuser til lederne over tid kan virke negativt på lønnsdannelsen som foregår i sentrale oppgjør.

Dette tjener direktørene i Norges 100 største selskaper

Blir provosert

I lønnsoppgjørene sørger frontfagsmodellen for at arbeidstakere i alle sektorer har en tilnærmet lik lønnsvekst. Men når en liten gruppe toppsjefer hvert år unner seg litt ekstra, blir Fagforbundets nestleder provosert.

– De føler at de er viktigere enn alle andre arbeidstakere, som forholder seg til frontfagets rammer. At man har tillit til frontfaget er avgjørende for en bærekraftig lønnsdannelse i Norge, sier Larsen.

Så mye har du allerede fått i lønnsøkning før forhandlingene har startet

Krever bil og egen coach

I en oversikt VG står bak, kommer det fram at sjefene i helseforetakene har en årslønn på mellom 1,1 til 2,2 millioner kroner. I snitt tjener de 1,7 millioner i året.

I tillegg til dette har mange av direktørene innbringende tilleggsgoder, som gratis internett, månedskort på NSB sin komfort-avdeling og egen coach. To av direktørene får opp mot 600.000 kroner for å kjøpe bil, ifølge VG.

Men det stopper ikke der. For de fleste av direktørene har også sluttavtaler som gjør at pengene strømmer inn selv etter at de har sluttet i jobben. Ifølge VG har 17 av 28 direktører krav på ett års etterlønn.

Hever topplønn uten jobb

Den sluttavtalen som har vakt mest oppsikt den siste tiden, tilhører avgått sykehusdirektør Tor Ingebrigsten ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). I begynnelsen av februar gikk han av etter at Helse Nord hevdet at han har kommet med trusler mot styreleder Marianne Telle.

NRK skriver at Ingebrigsten får 1,5 til to millioner kroner i fortsatt årslønn fram til han blir pensjonist. Forutsetningen er at han må jobbe enten på sykehuset i Tromsø som rådgiver eller på universitetet som professor.

Arbeidstakerne i helseforetakene går snart inn i vårens lønnsoppgjør. De kan se langt etter det lønnsnivået og avtalene som sjefene har.

1,3 millioner i snittlønn

I Helse Sør-Øst, det største regionale helseforetaket, tjener lederne i snitt 1,3 millioner kroner, viser en gjennomgang gjort av NRK. Av de 141 lederne de har fått innsyn i årslønnen til, tjener 133 over en million kroner i året.

Best tjener direktøren for Oslo universitetssykehus, med 2,1 millioner kroner i årslønn, etterfulgt av direktøren for Ahus med 1,8 millioner kroner.

17 historier om ulikhet i Norge

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy