Tariffoppgjøret i offentlig sektor 2018:

Er du offentlig ansatt? Så mye har du allerede fått i lønnsøkning før forhandlingene har startet

Colourbox.com

Prisene kommer til å stige to prosent i år, ifølge Teknisk beregningsutvalg. Det betyr at Fagforbundets medlemmer må ha en større lønnsøkning enn det for å ha mer å kjøpe for.

2018031513040020180315131714

per.flakstad@fagbladet.no

Institusjoner som Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og flere banker har beregnet lønnsveksten neste år til å bli mellom 2,7 og 2,9 prosent.

I statsbudsjettet er det lagt inn en lønnsvekst på 3,0 prosent.

NHO-direktør Nina Melsom har uttalt at de norske bedriftene ikke tåler en lønnsøkning som er større enn 2,7 prosent uten å få dårligere vilkår i forhold til utenlandske bedrifter som de konkurrerer med.

Hvis oppgjøret i offentlig sektor ender med et resultat på mellom 2,7 og 2,9 prosent, vil det gi medlemmene økt kjøpekraft, slik Fagforbundet og de andre arbeidstakerorganisasjonene har krevd.

Dette er lønna i over 300 yrker

Allerede før oppgjøret starter 5. april i staten og 11. april i kommunene, har de ansatte fått en årslønnsvekst på 1,7 prosent.

Forklaringen på dette er at en del tillegg i fjor ble gitt sent på året, noe som gir et såkalt overheng på 1,5 prosent. I tillegg er det beregnet en lønnsglidning på 0,2 prosent (se faktaboks).

Dette skal være med i den totale økonomiske rammen som det forhandles om i tariffoppgjøret.

I den delen som det er igjen å forhandle om i april blir prioriteringene viktige. Et kronetillegg som er likt for alle, og heving av minstelønnssatser, gir mest til dem som i utgangspunktet tjener minst fordi hver krone de får, er en større del av lønnen de allerede har. Et prosenttillegg betyr at de som tjener mest, også får den største lønnsøkningen i kroner.

– Krevende å gjøre alle fornøyd

– LO Kommune er en stor og organisasjon med medlemmer i mange ulike bransjer og yrker. Vi har mange lavlønte medlemmer, men også høyskolegrupper og universitetsutdannede som ligger høyere i lønn. Det er en krevende jobb å komme i mål med et lønnsoppgjør som alle våre ulike medlemmer er fornøyd med, sier daglig leder i LO Kommune, Pål Skarsbak.

Artikkelen fortsetter under bildet:

KREVENDE: Det er en krevende jobb å komme i mål med et lønnsoppgjør som alle våre ulike medlemmer er fornøyd med. Vi må tenke helhet og ikke prioritere enkelte bransjer og yrkesgrupper foran andre, sier daglig leder i LO Kommune, Pål Skarsbak.

KREVENDE: Det er en krevende jobb å komme i mål med et lønnsoppgjør som alle våre ulike medlemmer er fornøyd med. Vi må tenke helhet og ikke prioritere enkelte bransjer og yrkesgrupper foran andre, sier daglig leder i LO Kommune, Pål Skarsbak.

Per Flakstad

– I motsetning til profesjonsforbundene, som har medlemmer i svært få bransjer og yrker, er det viktig for LO Kommune å tenke helhet. Vi kan ikke begynne å prioritere enkelte yrkesgrupper framfor andre.

Så mye må lønna opp for at du skal få mer å rutte med

Økt kjøpekraft til alle

– Nå, rett før vi skal i gang med forhandlinger, er det vanskelig å være konkret på de økonomiske kravene i årets oppgjør. LO Kommune har hatt som tradisjon å kreve et løft for de aller lavest lønte, men vi kan ikke gjøre dette på en måte som bidrar til at andre medlemsgrupper står stille eller taper kjøpekraft. Det er her vi må tenke på helheten. – I årets oppgjør er et av de viktigste kravene å sikre alle medlemmer, både de som tjener lite og de som tjener mer, økt kjøpekraft.

– Nettopp på grunn av helheten i lønnsoppgjøret ønsker LO Kommune at mest mulig av lønnstilleggene gis som sentrale tillegg, det vil si til alle og ikke gjennom lokale forhandlinger der vi kan oppleve at kommuner prioriterer enkelte yrkesgrupper eller bransjer foran andre, sier Pål Skarsbak.

Ulempetillegg

Penger som gis til alle kalles generelle tillegg. Ved hovedoppgjør som i år kan det også gis penger til andre typer reguleringer og godtgjøringer, for eksempel økt ulempetillegg, som mange fagforeninger og fylker har framhevet som et viktig krav i årets oppgjør.

Ti ting du må vite om offentlig tjenestepensjon

Dette betyr begrepene:

LO Kommune:

Forhandlingssammenslutningen for LO-forbundene som har medlemmer i kommunal sektor. Her finner du Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), Skolenes Landsforbund (SL), Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), Fellesforbundet og EL og IT Forbundet. I Oslo, som er et eget tariffområde, finnes en tilsvarende forhandlingssammenslutning som kalles KAH (Kommuneansattes hovedsammenslutning).

Hovedoppgjør:

Det er hovedoppgjør hvert annet år. Da blir hele tariffavtalen revidert. Det vil si at det forhandles om både lønn, arbeidstid, pensjon, ulempetillegg og alt annet som står i avtalen.

Mellomoppgjør:

Mellom hvert hovedoppgjør er det mellomoppgjør som kun dreier seg om justeringer av det som ble avtalt om lønn i hovedoppgjøret.

Ansiennitet:

Hvor lenge du har vært aktiv i et yrke eller hvor lenge du har jobbet i en virksomhet kalles ansiennitet. Veldig mange tariffavtaler har en såkalt ansiennitetsstige som gjør at lønnen øker jo lenger du har jobbet i yrket eller vært ansatt i virksomheten.

Generelt tillegg:

Dette er et lønnstillegg som gis til alle, i motsetning til for eksempel lavlønnstillegg som bare de lavest lønte får. Et generelt tillegg kan enten gis som kronetillegg eller som prosenttillegg. Det kan også gis som et lønnstrinnsopprykk for dem som har tariffavtaler med faste lønnstrinn.

Lønnsglidning:

Dette er forskjellen på den lønnsøkningen som er avtalt og den økningen som faktisk har skjedd, og som blir regnet ut i etterkant. Forskjellen kan blant annet komme av at ansatte har gått opp i lønn på grunn av ansiennitetsopprykk. Lønnsglidning beregnes før lønnsforhandlingene og er en del av den totale økonomiske rammen det forhandles om.

Kjøpekraft:

Dette er verdien av lønnen din, eller med andre ord mengden av varer og tjenester du kan kjøpe for de pengene du tjener. For å opprettholde kjøpekraften din, må du ha like mye i lønnsøkning som prisnivået øker.

Overheng:

Når du får et lønnstillegg flere måneder ut i et år, betyr det at det du tjener ved utgangen av året (desember) er mer enn hva du har hatt i gjennomsnittsinntekt hele året fordi du hadde lavere lønn de første månedene. Jo senere du får lønnstillegg, desto større blir forskjellen. Dette betyr også at gjennomsnittslønnen din året etter blir høyere enn året før. Denne forskjellen kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått. Den skal derfor være med i den totale økonomiske rammen det forhandles om i lønnsoppgjørene. Eksempel: hvis du tjener 100 kroner i måneden halve året og 200 kroner den siste halvparten, blir din gjennomsnittlige månedsinntekt 150 kroner. Hvis du ikke får noen tillegg året etter, men tjener 200 kroner alle månedene i året, har du en gjennomsnittlig månedsinntekt på 200 kroner, altså 50 kroner mer enn året før. Det er disse 50 kronene som regnes som et lønnstillegg som du allerede har fått.

Økonomisk ramme:

I et tariffoppgjør blir partene enige om en økonomisk ramme. Det vil si hva et oppgjør skal koste arbeidsgiverne. I en slik ramme ligger lønnsøkninger og andre økonomiske tillegg som for eksempel ulempetillegg. Også verdien av mer fritid, lønnsglidning og overheng skal regnes inn i en økonomisk ramme. Jo høyere verdien på disse andre elementene blir, desto mindre lønnsøkning er det plass til innenfor den økonomiske rammen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy