Da Jan (58) mistet den godt betalte oljejobben, dukket det opp en uventet mulighet

BYTTET BRANSJE: Avstanden mellom ansatte og ledelse er større i helsevesenet enn i oljebransjen, mener Jan Meyer Rasmussen. Han utdannet seg til helsefagarbeider da jobben i «oljå» forsvant. Her sammen med kollega Kurt Are Sleveland-Marin Johnsen som også har  lang erfaring fra andre bransjer før han ble helsefagarbeider.

BYTTET BRANSJE: Avstanden mellom ansatte og ledelse er større i helsevesenet enn i oljebransjen, mener Jan Meyer Rasmussen. Han utdannet seg til helsefagarbeider da jobben i «oljå» forsvant. Her sammen med kollega Kurt Are Sleveland-Marin Johnsen som også har lang erfaring fra andre bransjer før han ble helsefagarbeider.

Marie von Krogh

Hva gjør du når du mister jobben, hele bransjen er i krise og du føler at livet ditt er i spill? 58-årige Jan Meyer Rasmussen ble helsefagarbeider.

2020021810080020200219125112

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Jan Meyer Rasmussen levde godt som planlegger i oljeindustrien. Lønna var høy, kostnadene likeså. Han hadde hus, hytte, biler og båt. Så kom oljekrakket i 2014, og over natta var jobben borte.

Motivasjonen for å komme seg raskt i jobb igjen var stor, men etter å ha søkt 300–400 jobber uten å få napp, begynte det å tære på. Rasmussen var ikke den eneste av Stavangers arbeidsløse som var urolig. Over 20.000 oljerelaterte jobber var borte.

– Stønaden fra Nav var mindre enn halvparten av det jeg hadde tjent tidligere, så jeg var veldig bekymret. Da jeg fikk melding fra Nav om et rekrutteringsmøte om «Menn i helse», ante jeg ikke hva det kunne gi meg, men møtte i alle fall opp, forteller han.

{f1}

Disse mennene blir de nye helsefagarbeiderne

Trangt nåløye

Rasmussen var en av 160 arbeidssøkende menn på møtet. Etter et gruppeintervju ble 25 av dem plukket ut til å bli med videre i «Menn i helse».

– Jeg var usikker, men tenkte at jeg måtte bare prøve, sier han.

Samme dag slapp også Kurt Are Sleveland-Marin Johnsen (34) gjennom det samme nåløyet. Han var midt i flytteprosessen fra Oslo hjem til oljehovedstaden, og hadde ennå ikke rukket å bekymre seg for hva han skulle leve av.

– Jeg har noen års erfaring fra helsesektoren fra før. Muligheten til å bli med på «Menn i helse» kom som en velsignelse fra oven, sier Johnsen.

Frode omskolerte seg til helsefagarbeider

Hundre prosent fint

To og et halvt år etter deres første møte har begge fagbrev som helsefagarbeidere, og begge har fått hele faste stillinger. Kurt Are Sleveland-Marin Johnsen på Bergåstjern sykehjem i Stavanger, Jan Meyer Rasmussen på Stokka sykehjem.

Det har vært en fin reise fra arbeidsledighet og usikkerhet til fagbrev og fast jobb, sier de to.

– Jeg har hele tiden følt meg veldig ønsket, og er blitt godt tatt imot på avdelingene der jeg har jobbet, sier Rasmussen, og Johnsen fortsetter:

– Vi var første kull på «Menn i helse», og nå kan vi være rollemodeller for dem som kommer etter oss. Du vet vi er godt synlige på arbeidsplassen, så hvis det er tabuer mot menn i helse, er vi med på å fjerne dem. Jeg tror det blir bedre miljø på arbeidsplassen med spredning på både alder og kjønn. Det blir jo ingen hønsegård når vi er her, ler han.

Her jobber ni av ti helsefagarbeidere heltid

Ingen marsipanlokk

Å bli helsefagarbeider i godt voksen alder kan ha mange fordeler, mener Jan Meyer Rasmussen.

– Jeg har jo litt i ryggsekken fra før. Andre erfaringer og kvalifikasjoner som jeg føler er høyt verdsatt, sier mannen som blant annet har fagbrev som tynnplatearbeider på CV-en.

Jevnt og trutt får han spørsmål om å hjelpe til med oppgaver som ligger utenfor helsearbeiderfaget, men som like fullt må løses på en sykehjemsavdeling: vedlikehold av sykehjemmets båt, sette sammen Ikea-møbler og andre ting som krever teknisk innsikt.

– Som sjefen sa til meg da jeg ble ansatt på Stokka: Vi har mange her som kan lage bløtkake med marsipanlokk. Vi trenger også folk som kan hjelpe til med andre ting, sier Rasmussen.

– Mange som kommer inn i helsesektoren har ingen ryggsekk, bare en liten håndveske. Når vi møter folk i livskrise er det fint å ha erfaring og kunne reflektere på en annen måte, sier han.

Fordyper seg i fagstoff

At de to ferske helsefagarbeiderne er verdsatt på jobben, viser også det faktum at de begge har fått utvidet ansvar etter at de tok fagbrev. På Bergåstjern sykehjem er Kurt Are Sleveland-Marin Johnsen primæransvarlig for flere av pasientene, noe som blant annet innebærer oppfølging av pleieplaner, innkomstsamtaler og ernæringsplaner:

– Jeg jobber på en korttidsavdeling der pasientene kommer rett fra sykehuset. Her er det mye som skal kartlegges og avklares før de skal videre hjem eller til andre avdelinger. Jeg synes det er mer interessant jo mer komplekst sykdomsbildet er. Nå sitter jeg hjemme og leser fagstoff på fritida, forteller Johnsen som også har tatt opp fag fra videregående og starter på sykepleierutdanning neste år.

Større avstand til ledelsen

Tre måneder etter fagprøven er også Jan Meyer Rasmussen klar for mer ansvar. Han skal være veileder for en av to helserekrutter fra «Menn i helse» som nå starter opp på Stokka sykehjem.

I tillegg til veilederoppgaven ble Rasmussen nylig også valgt til verneombud på sykehjemmet. Han ser blant annet fram til å jobbe tettere på ledelsen:

– I helsevesenet oppleves det som større distanse mellom ansatte og ledere sammenlignet med fly- og oljebransjen der jeg jobbet i tidligere. Dette vil jeg gjerne endre på, og da må jeg involvere meg.

Sjekk lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i 100 forskjellige yrker

MENN I HELSE

• Nasjonalt rekrutteringsprosjekt for menn i alderen 25–55 år som gjennomgår et komprimert utdanningsløp fram til fagbrev som helsefagarbeider.

• Et samarbeid mellom kommuner, Nav, fylkeskommuner, Fylkesmannen, Helsedirektoratet og KS.

• Så langt etablert i 73 kommuner i Agder, Rogaland, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Vestland og Viken.

• 340 menn har tatt fagbrev gjennom prosjektet. I tillegg er over 600 underveis i utdanningsløpet.

• I 2019 startet 327 menn opp som helserekrutter.

Kilde: mennihelse.no, KS

I helsevesenet oppleves det som større distanse mellom ansatte og ledere sammenlignet med fly- og oljebransjen der jeg jobbet i tidligere.

Jan Meyer Rasmussen, helsefagarbeider

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy