PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Flere kommuner har allerede innført mentorordningen.

Legevakten i Moss har de siste åra vært med i et mentorprogram som Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, KS og Delta står bak.

Da Jan Erik Dragsland ble ansatt som nyutdannet sykepleier i 2020 fikk han fagsykepleier Eline Røste Lunde som sin mentor.

Stor hjelp i mentor

– Målet mitt har hele tiden vært å bli en del av teamet på legevaktbilen. Det er der du får de mest krevende akuttoppdragene, og det er der du trenger ansatte med mye trygghet og erfaring. Men jeg skjønte tidlig at jeg hadde en jobb å gjøre for å få den erfaringen og tryggheten som trengtes for å nå målet mitt, forteller Dragsland.

Og da var oppfølgingen fra mentoren hans en svært viktig del av den faglige utviklingen når teorien fra bachelor-utdanningen hans skulle omsettes i operativ tjeneste med ansvar for andres liv og helse.

– Trengte trygghet og erfaring

– Da jeg ble mentoren hans, så jeg at Jan Erik trengte både trygghet og erfaring. Vi utviklet en ordning der vi hver for oss vurderte hva han burde jobbe med, og så diskuterte vi med utgangspunkt i det. Noen ganger var vi enige, og andre ganger hadde vi lagt vekt på ulike ting. Derfra kunne vi gå i dybden på den faglige utviklingen hans og dra det over i konkrete eksempler og oppgaver, sier Røste Lunde.

Hun forteller også at kollegaer ga tilbakemeldinger på at det var fint å ha en mentor å gå til hvis de hadde noe å si om arbeidet og vurderingene til Dragsland. På den måten ble tilbakemeldingene kanalisert til én person.

– Det var også positivt for min utvikling, sier Dragsland som nådde målet om å bli en del av teamet på legevaktbilen.

• Studere lenge, eller komme fort i jobb? Andrea (16) vurderer helsefag, men har ikke bestemt seg.

Har hatt en effekt

Mentorprogrammet begynte som et pilotprosjekt i Trondheim, og siden er det blitt et delprosjekt under paraplyen «Jobbvinner» som har et mål om å beholde og rekruttere helsepersonell.

Så langt har 21 kommuner innført eller er i gang med å innføre et mentorprogram for nytilsatt helsepersonell.

Oslo Economics har evaluert mentorprogrammet på oppdrag fra KS, og i en rapport som ble lansert i forrige uke er konklusjonen at programmet har hatt en positiv innvirkning på rekruttering, faglig utvikling, og i tillegg trivsel blant de nytilsatte helsefagarbeiderne og sykepleierne som har vært med.

I tillegg har færre sluttet i de virksomhetene som har tatt i bruk programmet.

Men ifølge Marianne Lefsaker Johansson fra Oslo Economics er det det usikkert om det er selve mentorprogrammet eller andre årsaker som har ført til at færre slutter.

Marianne Lefsaker Johansson fra Oslo Economics.

Per Flakstad

– Samtidig mener ledere, mentorer og nyansatte som hadde mentorer som vi har intervjuet at programmet har hatt virkning, og de anbefaler andre å ta det i bruk, sa hun da rapporten ble lansert på en KS-frokost.

Hun understreket at forankring blant både ledere og ansatte er viktig for at mentorprogrammet skal virke som det skal. Utfordringen er å skaffe gode mentorer og at det settes av penger til å gjennomføre programmet og tid til mentorsamtalene med nytilsatte i en ellers hektisk arbeidshverdag.

• Fagarbeidere rykker inn på operasjonssalene: – ⁠ Jeg forsyner legen med det som trengs av utstyr

– Føler seg sett og satset på

Mange kommuner har lagt mest vekt på å rekruttere og beholde sykepleiere når de har tatt i bruk mentorprogrammet, men i Oslo er også helsefagarbeidere en prioritert gruppe.

Programmet ble tatt i bruk både i kommunale og ideelle sykehjem, i tillegg til to helsehus og sykehjemsetatens administrasjon, fortalte spesialkonsulent Kine Lauritzen Maarud og kvalitetssjef ved Paulus sykehjem, Kajsa Gammleng.

Blant annet ble det skrevet i alle utlysingstekster at nyansatte ville få en mentor, og tilbakemeldingen fra mange søkere var at det var noe de la vekt på da de søkte jobbene.

Både Lauritzen Maarud og Gammleng sa at det har vært en stor fordel å kunne tilpasse programmet til lokale forhold, og at de ulike sykehjemmene har kunnet lage sine egne versjoner basert på egne behov.

– Tilbakemeldingene er at mentorene er stolte av å ha fått en slik oppgave, og fra de nytilsatte hører vi at de føler seg sett og ivaretatt som medarbeidere som bli satset på. Det er noe de setter pris på, sa Gammleng.

– Det koster penger å sette i gang et slikt prosjekt, og derfor er det viktig at det ligger en klar bestemmelse i bunn på at det er viktig å bruke disse pengene på nettopp dette. Vi er i startfasen, men ser allerede at dette kommer til å bli en gevinst i form av lavere sykefravær og mindre turnover fordi vi beholder flere, sa Lauritzen Maarud.

• Mest ettertraktet på Finn: – ⁠ Understreker den kritiske rollen helsesektoren spiller.

– Handler om tilliten til velferdssystemet vårt

– I bunn og grunn handler dette om tilliten til velferdssystemet vårt. Noen mener at vi kanskje er blitt for kravstore og har for høye forventninger til hva slags tjenester de skal få, men samtidig er jo det en villet utvikling. Det er jo dette vi har jobbet for og innført over tid helt siden Norge ble gjenoppbygget etter krigen, sa statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Rønning-Arnesen.

statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Rønning-Arnesen.

Per Flakstad

– En av nøklene for å gjøre den gode jobben med pleie og omsorg som vi har lagt opp til, kreves det god grunnbemanning. Og da vi må ha god rekruttering til helse- og omsorgsyrkene.

Derfor er mentorprogrammet der nytilsatte helsefagarbeidere og sykepleiere et viktig bidrag, mente hun.