Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Klokka er 21.45 når han går fra leiligheten på Torshov til legevakten på Aker i Oslo, der overlappmøtet starter 22.30.

– Jeg har likt overraskende godt å jobbe natt. Det er faglig spennende. Det er da ting skjer, sier han.

FORETREKKER NATT: Daniel Pozo Helmersen kjenner at det er om nettene han helst vil jobbe.

Fartein Rudjord

Da Helmersen begynte i nattevakt-stilling ved legevaktens psykososiale akutt-tjeneste for halvannet år siden, var han spent på hvordan han ville takle å jobbe netter. Nå kjenner han at det er da han helst vil jobbe.

– For meg passer det helt perfekt. Jeg er ikke noe a-menneske. Jeg kan sove lenge på dagen og har ikke sjanse til å forsove meg, sier han.

Snur døgnet natten før

Helmersen snur døgnet natten før han skal ha nattevakt. Da holder han seg våken til 03.00 og sover til 14.00. Slik venner han kroppen til en ny døgnrytme: Han vil være kvikk og mest mulig skjerpet når han skal jobbe.

UNIFORM: Vakten varer fra 22.30 til 8.30. Han bytter til Happy Flopps når han kommer på jobb.

Fartein Rudjord

Han skal håndtere tunge saker som oftest skjer på natt: overgrep, rus, vold.

Han må være forberedt på å ta hånd om folk som skal vurderes for psykoser, manier, angst og depresjoner og rykke ut til større hendelser, som selvmord.

– Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover. Det synes jeg er kjempespennende!

Inne på legevakten låser han opp skapet sitt, bytter til Happy Flopps og går inn for å møte vaktlaget, de er fem.

KOLLEGAPRAT: Daniel Pozo Helmersen hører fra kollegene hva som er skjedd før han kom på vakt.

Fartein Rudjord

– Så du digger natten?

– Ja, det er andre problemstillinger enn på dag og roligere på legevakten. Vi er færre på jobb, og det blir mer samarbeid på tvers av avdelingene. Selv når det koker, opplever jeg at det er en ro her og at vi stiller ekstra opp for hverandre. Vi i vaktlaget kommer tettere på hverandre, sier han.

Vold fra kjæresten

På skjermer i rommet der vaktlaget sitter, kodes sakene som kommer inn, om det er en pasient som trenger sykepleier eller sosionom. «Ingen kø for øyeblikket», står det, men så kommer Helmersens første sak denne natten.

LIKER ROEN: Daniel Pozo Helmersen opplever at det er en ro om natten og liker at de er færre på jobb.

Fartein Rudjord

SAMARBEID: Daniel Pozo Helmersen har hatt samtale med en pasient som forteller om vold i nær relasjon og drøfter med kollega Kristin Kanestrøm hva han vurderer de bør gjøre.

Fartein Rudjord

En kvinne forteller at hun er utsatt for psykisk vold av kjæresten. Samtidig kommer en mann til legevakten. Han forteller om relasjonsvold.

Vaktlaget finner raskt ut at de to er hverandres partnere.

Inne på vaktrommet diskuterer de sakene og hvordan de skal løses. Vaktleders oppgave er å stille spørsmål.

De minner hverandre på at de skal dokumentere hva de hører, men ikke stadfeste noen ting. De blir enig om at han og en kollega skal kjøre kvinnen hjem, da hun ikke vil til krisesenter, og de ikke kan bruke tvang.

– Kjæresten har ikke nøkkel til leiligheten, sier hun, så jeg vurderer det som trygt, sier Helmersen.

Kan være stille netter

Ut i sommernatten kjører de legevaktens bil. Helmersen og kollegaen ser at kvinnen låser seg inn.

SENTRALT: Legevakten i Oslo ligger ved Aker.

Fartein Rudjord

KJØRER KVINNE HJEM: Daniel Pozo Helmersen kjører hjem en kvinne som oppsøkte legevakten for vold. Hun ville ikke på krisesenter, og de ansatte ved legevakten kunne ikke tvinge henne.

Fartein Rudjord

Tilbake på legevakten må han skrive journal, og i rommet hvor de sitter samlet høres lyden fra tastaturer og susing fra ventilasjonsanlegget.

En av kollegene hekler på en veske og innimellom veksler de noen ord. Helmersen lener seg tilbake i kontorstolen, titter opp fra det han har skrevet.

– Det var en spesiell sak, sier han.

Spent på saken

Han sier til kollegene at det er en sak han er nysgjerrig på å høre hvordan teamet på dag vil følge opp.

FØLER SEG TRYGG: Daniel Pozo Helmersen sier han føler seg trygg på legevakten, selv om det kan komme utagerende pasienter.

Fartein Rudjord

Saker som den han nettopp har håndtert, gjør ham våken. Klokken er blitt 02.00, og Helmersen sier at han føler seg kvikk.

Det kan være travle helger hvor det kommer utagerende pasienter, men han sier at han føler seg trygg.

– Legevakten har spesialtrente vektere som passer på sikkerheten, og politiet er aldri langt unna. De har et pauserom i gangen vår, forteller han.

Massasjestol og treningsrom

Andre netter kan det være helt rolig. På intervjuet spurte han «hva gjør jeg hvis det er lite å gjøre»?

«Ja, da må du bli bedre kjent med kollegene dine. Det er ingen oppgaver som venter», svarte arbeidsgiver.

De kan ta en pause hvis det er rolig, de har massasjestol og treningsrom.

PAUSEROM: Fra taket på legevakten er det utsikt over Oslo. Hit opp kan ansatte gå for en pause.

Fartein Rudjord

– Tenker du mye på egen helse ved å jobbe så mange netter?

– Jeg har lest om helserisiko og ser for meg at det kan være langsiktig slitasje, sier han.

I begynnelsen kjente han at kroppen ikke var vant til det. Han fikk trøbbel med magen. Han løste det med ikke å spise, men bare drikke vann. Nå spiser han middag i 20-tiden før nattevakt og ikke noe mer før på morgenkvisten.

Tjener mer enn i Nav

Helmersen var avdelingsleder i Nav Nordre Follo før han begynte i 80 prosent nattevakt-stilling på legevakten. Han sier han tjener 100.000 til 150.000 kroner mer i året nå enn da han var Nav-leder.

Det er på grunn av tillegg for natt, helg og røde dager. Med hovedvekt av netter i stillingen får han dessuten et forhøyet tillegg.

Men det var først og fremst arbeidsoppgavene på legevakten som var motivasjon for å bytte jobb.

– I Nav orka jeg ingenting etter jobb for jeg var så sliten. Og det var mye administrativ jobb, sier han.

KLÆR TIL PASIENTER: Medarbeidere på legevakten kan levere inn klær og sko de ikke bruker. Her kan de hente ut klær til pasienter som kommer tilgriset av blod eller med bare en sko.

Fartein Rudjord

Privatlivet funker bedre nå, opplever han. Når han står opp klokka 17 etter nattevakt, kommer samboeren hjem fra jobb. Da spiser han frokost og så har de noen timer sammen før han skal på jobb på kvelden.

– Får dere nok netter sammen?

– Haha, ja! Det er jo greit med litt pause og, da blir man nyforelsket!

Han mener de har klart å tilpasse seg to ulike arbeidsliv. Han har mye fritid, de er blitt bedre til å planlegge, og de tilpasser det sosiale livet til den andres jobb.

– Jeg tenker at det kan bli annerledes den dagen vi får barn og at arbeidsfordeling hjemme blir slik at jeg gjør mer de ukene jeg ikke jobber. Jeg har en hel uke fri hver tredje uke, sier Helmersen.

Sovner lett

Etter å ha jobbet nattevakt en helg synes han det er deilig å gå hjem fra legevakten mandag morgen.

– Da møter jeg folk på vei til jobb, mens jeg kan gå hjem og legge meg!

GODT SOVEHJERTE: Han trives med nattarbeid fordi han klarer å sove på dagen.

Fartein Rudjord

Han sier han sovner i det hodet treffer puta og at han må ha vekkerklokke for ikke å sove for lenge. «Noen kan stjele senga di mens du sover», har mora alltid sagt.

Han tar svart maske for øynene og forstyrres ikke av graving og veiarbeid utenfor leiligheten på Torshov.

– De som ikke klarer å sove på dagen, sliter med å jobbe natt eller har det i alle fall tyngre, sier han.

Flere av kollegene hans sier at nattevakter er noe de må ta, mens Helmersen vil ha flest mulig av dem.

Nylig diskuterte de ny turnus på et seksjonsmøte. Han var urolig for ikke å få nok netter i turnusen sin.

«Du kan få alle nettene du vil ha, det går greit», sa de andre til ham.

Den beste natten

Helmersen er på vei opp til takterrassen på legevakten. Der kan de ta seg en luftepause. Fra taket hører han bil-sus og fuglene kvitre, det er som et stort sangkor på denne tiden.

Fartein Rudjord

– Det er jo helt nydelig! Kjenn hvor rolig og stille det er ute i natten, sier han og betror seg:

– Jeg føler at jeg har funnet mitt kall!

– Hva er din beste natt?

Han tenker seg om, før han sier:

– Det var min første suicid (selvmord).

Han hadde vært spent på hvordan han ville takle en sånn situasjon og hvilke reaksjoner han selv ville få.

– Det ble en fin natt. Jeg følte meg som et medmenneske og fikk bekreftelse på at jeg var god å snakke med.

Uken etter ba den nærmeste pårørende om å få nye samtaler med meg, sier Helmersen.

SELVMORD: De som jobber i psykososialt akutt-team må være forberedt på å rykke ut ved selvmord.

Fartein Rudjord