JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Forskjells-Norge

De aller rikeste har en fordel. Derfor øker ulikheten

De 1 prosent rikeste har hatt «en betydelig høyere inntektsvekst enn alle andre inntektsgrupper mellom 2001 og 2018», ifølge en ny SSB-rapport.

De 1 prosent rikeste har hatt «en betydelig høyere inntektsvekst enn alle andre inntektsgrupper mellom 2001 og 2018», ifølge en ny SSB-rapport.

Colourbox.com

Klasseforskjellene i Norge har økt kraftig og er mye større enn vi tror. De aller rikeste har et fortrinn sammenlignet med vanlige arbeidstakere.

2021120209323720211202093238

aslak@lomedia.no

Ulikheten i Norge er 36 prosent høyere enn offisiell statistikk, viser en fersk SSB-rapport.

– Utviklingen i ulikhet har i stor grad vært drevet av inntektsutviklingen blant de rikeste, og i liten grad blitt påvirket av endringer i fordelingen av lønnsinntekt blant arbeidstakerne, sier Ola L. Vestad, forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

Korona har forsterket den økonomiske ulikheten i Norge, viser ny studie

Betydelig høyere inntektsvekst

Når Vestad sier at «utviklingen i ulikhet i stor grad har vært drevet av inntektsutviklingen blant de rikeste», er det ensbetydende med personer som mottar mesteparten av sin inntekt fra private selskaper.

– Ulikhetsbidraget fra selskapsinntekt er mer enn doblet i perioden fra 2001 til 2018, konkluderer Vestad og de andre SSB-forskerne etter å ha jobbet med og presentert rapporten «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre».

Rapporten, som Ola L. Vestad har laget sammen med Magne Mogstad, Rolf Aaberge og Arnstein Vestre, viser at klasseskillene i Norge er betydelig større enn tidligere antatt, i tillegg til at de har vokst raskere.

Finner du din hjertesak her? Dette er de viktigste punktene i budsjettforliket

Tjener mer av all inntekt

De 1 prosent rikeste i samfunnet har hatt «en betydelig høyere inntektsvekst enn alle andre inntektsgrupper mellom 2001 og 2018». I tillegg betaler de «en betydelig mindre andel av samlede skatter og avgifter enn andelen denne gruppa mottar av samlet inntekt».

Faktum er at den rikeste prosenten i 2001 tjente 7 prosent av all inntekt i Norge. I 2018 hadde dette bildet endret seg kraftig. Da hadde de 1 prosent rikeste hele 15 prosent av all inntekt.

I tilsvarende periode hadde også skatte- og avgiftsprosenten for de rikeste sunket betydelig – fra 53 prosent til 29 prosent.

Her er åtte fakta om Forskjells-Norge

Fordel med lavere sats

Eiere av private selskaper har den fordelen at den delen av selskapsinntekten som spares i selskapet, bare beskattes med selskapsskatten, ifølge Vestad.

- Satsen for selskapsskatten er lavere enn satsen for inntektsskatt for mange lønnsmottakere, og lønnsmottakere står overfor samme skattesats, uavhengig av hvordan inntekten fordeles mellom forbruk og sparing, sier SSB-forskeren.

Kuttet i selskapsskatten, altså skatten på overskuddet som fremgår i næringsoppgaven, er en grunn til at ulikheten øker. Vestad peker også på denne skatten som den viktigste dersom man skal øke skatten for de 1 prosent rikeste.

Debatt om kutt

Skatten ble redusert fra 28 prosent til 22 prosent i løpet av Solberg-regjeringens åtteårige periode fra 2013 til 2021.

Kuttet til 23 prosent skjedde i forbindelse med skatteforliket på Stortinget i 2016. Den forrige regjeringen brøt senere med dette forliket og satte satsen ytterligere ned.

Årsak: Norge måtte øke sjansene i kampen om å tiltrekke seg investeringer, og ikke seile akterut internasjonalt.

Støre-regjeringen lar imidlertid selskapsskatten ligge uendret. En viktig årsak er at dette skal «gi næringsliv og bedrifter en forutsigbarhet som trengs i en usikker tid».

Faktasjekk: Jo, det har vært lavere forskjeller i Norge før

Et mer riktig bilde

Forskernes mål på inntekt og inntektsulikhet inkluderer personlige eieres andeler av tilbakeholdt overskudd i private selskaper, altså den delen av selskapenes overskudd som ikke utbetales som utbytte. Derfor er også ulikheten større enn tidligere antatt.

– Dette er en form for inntekt som ikke inkluderes i målene for inntekt og inntektsulikhet i offisiell statistikk, sier Vestad. 

Det forskerne har gjort, å ta med inntekter fra privateide selskaper i beregningen, er det delte meninger om, men Vestad mener det gir et mer riktig bilde.

  – Det er ukontroversielt i økonomifaget at eierne av et selskap eier selskapet, og dermed eventuelle tilbakeholdte overskudd. Derfor bør slik inntekt inkluderes i måling av personers faktiske inntekt før skatt, altså den inntekten som skal fordeles mellom forbruk, sparing og skatt, mener SSB-forskeren.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy