Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

I sommer klassifiserte kreftinstituttet til Verdens helseorganisasjon (IARC) brannkonstabelyrket som «sikkert kreftfremkallende». To kreftformer kan kobles direkte til eksponeringer brannkonstabler utsettes for: brysthinnekreft og blærekreft. Bak den nye klassifiseringen ligger et nitid arbeid. Kreftregisterets forsker og spesialist i arbeidsmedisin, Kristina Kjærheim, har vært med i et av de fire internasjonale forskerteamene som har utført arbeidet som ligger bak instituttets nye klassifisering.

– Vi har brukt ca. et år på hver vår kant til å gjennomgå all tilgjengelig og publisert litteratur om kreftrisiko blant brannfolk. Deretter kom vi sammen i ti dager hos IARC i Lyon i sommer og gikk gjennom alt på nytt. For å komme fram til en sikker sammenheng må vi se på konsistensen i de ulike forskningsresultatene og med rimelig grad av sikkerhet kunne utelukke at de kan være tilfeldige eller skyldes systematiske skjevheter eller andre årsaker, sier Kjærheim.

Observasjoner av «det virkelige liv»

Kjærheim tilhørte den såkalte epidemiologi-gruppa. Epidemiologi er kort fortalt – og ifølge Store Norske Leksikon – læren om forekomst av sykdom i befolkningen, om faktorer som bestemmer sykdomsvariasjonen, og om hvordan helseproblemer kan behandles og kontrolleres. 

– Epidemiologien er verken naturvitenskap eller eksperimenter, men baserer seg på observasjonelle studier av det virkelige liv med all sin kompleksitet. Vi forholder oss ikke til harde, målbare kriterier, men konsistente resultater og metodologiske vurderinger. Hvis studiene viser en økt risiko, så skal man med rimelig grad av sannsynlighet konkludere med at dette ikke skyldes tilfeldigheter, systematiske skjevheter i materialet eller andre årsaker. 

Kristina Skjærheim

Kreftregisteret

Når det gjelder brannmenn har det vært en diskusjon hvorvidt økt forekomst av enkelte kreftformer, kan skyldes eksponering for giftige gasser eller at de rett og slett har hyppigere helsesjekker. 

– Dette kan være et eksempel på en såkalt systematisk skjevhet. Noe annet kunne være at brannmenn røyker mer eller mindre, at de har annerledes kosthold eller at de alle sammen gjør noe på fritida som påvirker dem, forklarer Kjærheim.

Ikke pålegg

For blærekreft og brysthinnekreft hos brannmenn kunne altså forskerne med rimelig grad av sikkerhet utelukke slike «feilkilder». Samtidig med offentliggjøringen av den nye klassifiseringen konstaterte helseorganisasjonens kreftforskningsinstitutt «begrenset bevis» for sammenhengen mellom brannkonstabelyrket og tykktarmkreft, prostatakreft, testikkelkreft, føflekkreft i hud og lymfekreft. Det betyr at man har observert en økt risiko, men anser at det er mer sannsynlig at denne er forklart av andre forhold, og ikke av yrkeseksponeringen.

Henry Sørensen fikk de første symptomene på at noe var galt midt på nittitallet, 15 år etter at han sluttet som brannmann. I 2011 fikk han påvist prostatakreft. Nå skal Høyesterett avgjøre om prostatakreft skal godkjennes som yrkessykdom.

Eivind Senneset

LES OM BRANNMANNEN HENRY SØRENSEN SOM HAR KJEMPET HELT TIL HØYESTERETT FOR Å FÅ GODKJENT PROSTATAKREFTEN SOM YRKESSYKDOM

Det er opp til myndighetene i de enkelte land hvordan de velger å forholde seg til IARCs klassifiseringer. Den nye klassifiseringen innebærer ingen automatiske pålegg overfor myndigheter eller arbeidsgivere.

– Dette er ikke et vedtak som krever handling, men det er jo et vedtak som myndighetene i de fleste demokratiske land vil forholde seg til. Det er mange stoffer som er kreftfremkallende og som vi håndterer med for eksempel beskyttelse, ved å lukke prosessen inne eller med å fase ut og erstatte med andre stoffer. Når det gjelder brannfolk, så er dette vanskelig, fordi en brann i seg selv verken er ønsket eller planlagt og dermed også uregulerbar. De viktigste reguleringene man kan gjøre, vil antagelig gå på bekledning, utstyr, rutiner for renhold og organisering av arbeidet, sier Kjærheim.