Dette betyr industrioppgjøret for deg: Snart starter lønnsforhandlingene i offentlig sektor

Tormod Ytrehus

Årets lønnsoppgjør i industrien endte med et generelt lønnstillegg til alle på 50 øre timen. Dette får mye å si i når lønna skal forhandles i offentlig sektor snart. Her kan du lese om de vitigste kravene.

2020082411562020200824115719

per.flakstad@fagbladet.no

Fagforbundets nestleder Odd-Haldgeir Larsen venter krevende forhandlinger når lønnsoppgjøret i offentlig sektor starter i september.

Årets lønnsoppgjør i industrien endte med et generelt lønnstillegg til alle på 50 øre timen, om lag 1.000 kroner året. Lavtlønte i tekstilindustrien får også et særskilt tillegg på 1,50 kroner. Tilleggene gjelder fra 1. april. Minstelønnssatsene øker mellom 7,50 og 8,50 kroner.

Oppgjøret i industrien, det såkalte frontfaget, er normgivende for de andre oppgjørene, og det er forventet at resultatene i blant annet offentlig sektor skal holde seg innenfor en lønnsvekst på 1,7 prosent som ble rammen for oppgjøret.

{f1}

God sosial profil

– Selv om den avtalte lønnsveksten er lav, har oppgjøret en god innretning med lavlønnstillegg, heving av minstelønnssatser og et generelt tillegg på 50 øre per time. Med en forventet prisvekst på 1,4 prosent så sikrer oppgjøret en reallønnsvekst, sier nestleder i Fagforbundet, Odd-Haldgeir Larsen.

- Et solidarisk oppgjør krever virkelig også at ledere i både privat og offentlig sektor, og ikke minst i finanssektoren, bidrar og holder seg i skinnet, sier Odd-Haldgeir Larsen.

- Et solidarisk oppgjør krever virkelig også at ledere i både privat og offentlig sektor, og ikke minst i finanssektoren, bidrar og holder seg i skinnet, sier Odd-Haldgeir Larsen.

Jan Lillehamre

– Det snakkes om den første mulige storstreiken i bussbransjen på 22 år

Han mener resultatet for industrien bærer tydelig preg av den alvorlige økonomiske situasjonen koronapandemien har skapt.

– Vi har en krevende situasjon med 300.000 arbeidsledige. Mange bransjer sliter voldsomt på grunn av koronakrisen, og derfor er det viktig med et solidarisk oppgjør som ikke bidrar til å gjøre denne krisen enda større slik at flere mister arbeidet sitt, sier Larsen.

– Men en slik solidaritet krever virkelig også at ledere i både privat og offentlig sektor, og ikke minst i finanssektoren, bidrar og holder seg i skinnet, legger han til.

{f2}

– Hele laget fortjener et løft

Larsen skulle gjerne hatt et større økonomisk handlingsrom enn oppgjøret for industrien gir.

– Fagforbundets medlemmer har gjort en imponerende innsats under koronakrisa. Noen har stått på sent og tidlig i helsevesenet, mens andre har utført samfunnskritisk arbeid i blant annet skole, barnehage, kollektivtrafikk, renhold og renovasjon. Alle våre medlemmer har bidratt til å holde hjulene i samfunnet i gang.

– Vi mener at hele dette laget fortjener et lønnsløft. Vi ser likevel at det nå er viktig at vi får et lønnsoppgjør som bidrar til at flere får arbeid, ikke til at enda flere risikerer å miste jobben, sier Larsen.

Akademikerne: Privat sektor skal ikke få diktere de offentlige lønnsoppgjørene

Heltid blir et viktig krav

I kommunesektoren er det et overheng fra forrige oppgjør på 1,3 prosent. Med en ramme for det økonomiske resultatet på 1,7 prosent blir det lite penger å forhandle om, men Fagforbundet jobber med krav for å utvikle tariffavtalen siden dette er et hovedoppgjør hvor også annet enn lønn er en del av forhandlingene.

- Dette oppgjøret handler om mer enn lønn. Blant annet jobber vi med krav om å styrke rettighetene til hele stilinnger, sier leder i LO Kommune, Pål Skarsbak.

- Dette oppgjøret handler om mer enn lønn. Blant annet jobber vi med krav om å styrke rettighetene til hele stilinnger, sier leder i LO Kommune, Pål Skarsbak.

Per Flakstad

– Vi forbereder krav om en del tekstlige endringer av avtalen, sier leder i LO Kommune, Pål Skarsbak. Han sier at styrkede rettigheter til hele stillinger blir viktig i årets oppgjør. Det jobbes også med å styrke andre rettigheter i tariffavtalen.

I kommunesektoren har kommunenes interesseorganisasjon KS og arbeidstakerorganisasjonene sittet sammen i arbeidsgrupper, og i midten av august ble det levert seks rapporter som trolig vil bli brukt som underlagsmateriale i dette og senere oppgjør.

En av rapportene omhandler den såkalte «helgetrappa» der ansatte får høyere helgetillegg hvis de jobber mer enn 289 og 349 timer. De flerste fylkesregioner har gitt negative tilbakemeldinger på denne modellen i Fagforbundets tariffkonferanser og ifølge Skarsbak fungerer den ikke etter intensjonen som var å stimulere flere til å jobbe helg.

Imidlertid mener han at den trange økonomiske rammen vil gjøre det vanskelig å endre på modellen i dette oppgjøret.

– Uansett er dette noe vi kommer til å følge opp. Hvis det viser seg å bli vanskelig i år, så vil vi ta det opp igjen i senere oppgjør, sier Pål Skarsbak.

Heltid et viktig krav også i Oslo

Oslo er et eget tariffområde med egne bestemmelser. Leder av Fagforbundets kompetansesenter i Oslo og forhandlingsleder for KAH, Kommuneansattes hovedsammenslutning, Per Egil Johansen, forventer krevende forhandlinger.

- Å etablere en heltidskultur i Oslo kommune er visjonen og med et rødgrønt byråd noe vi forventer. Det betyr så mye for de det gjelder, sier forhandlingsleder Per Egil Johansen.

- Å etablere en heltidskultur i Oslo kommune er visjonen og med et rødgrønt byråd noe vi forventer. Det betyr så mye for de det gjelder, sier forhandlingsleder Per Egil Johansen.

Yngvil Mortensen

Han sider til Fagforbundet Oslos egen nettside at retten til heltid blir et av de viktigste kravene.

– Å etablere en heltidskultur i Oslo kommune er visjonen og med et rødgrønt byråd noe vi forventer. Det betyr så mye for de det gjelder. Alle må ha en lønn å leve av og en lønn å leve med, sier han.

{f3}

– Medlemmenes innsats er viktig

Det er bare et drøyt halvår til Fagforbundet igjen skal i nye lønnsforhandlinger, denne gangen et mellomoppgjør der det forhandles bare om lønn.

– Da skal vi ta med oss inn i forhandlingene hvor viktige innsatsen til medlemmer våre er. Koronakrisa har vist hvor avhengig samfunnet er også av yrkesgruppene med lavest lønn i velferdstjenestene. Vi forventer at hele dette laget av arbeidsfolk løftes i tida framover, sier Odd-Haldgeir Larsen.

Uravstemning

Selv om partene i industrioppgjøret kom fram til en løsning de anbefaler 23 timer på overtid, betyr ikke det at det ikke kan bli streik. 24. september går resultatet ut til de 27.000 medlemmene Fellesforbundet har innen industrien, som skal si ja eller nei i uravstemning.

Svarer flertallet nei der blir det normalt streik eller en ny løsning som partene kommer fram til etter ekstramøter.

Dette ble resultatet i industrioppgjøret:

• Rammen er på 1,7 prosent. Det gir en lønnsvekst på ca. 8400 kroner for en industriarbeider, som tjener 496.200 kroner. Med en prisvekst anslått til 1,4 prosent, gir det en reallønnsvekst på 0,3 prosent, vel 1450 kroner.

• Alle får et generelt tillegg på 50 øre.

• Minstelønnsgruppene får et stort løft. De lavtlønte får en økning i minstelønnssatsene på 7,50–8,50 kroner.

• De lavtlønte i Teko-industrien, som lager klær og sko, i stor grad kvinner, får via flere ordninger samlet 5,50 kroner i minstelønnstillegg.

• Alle ansatte i frontfagene får i tillegg økt skifttillegget med 6,3 prosent.

Viktige datoer for Fagforbundets medlemmer:

1. september: Oppgjøret i staten starter.

2. september: Bussbransjeavtalen med NHO og Spekter forhandles.

2. september: forhandlinger med Spekter for postansatte.

3. september: Oppgjøret for kommunene og Oslo kommune starter.

4. september: Forhandlinger med Spekter for Bring-ansatte.

15. september: Forhandlingsfrist i staten, kommunene og Oslo kommune.

22. september: Forhandlinger for ansatte i konkurranseutsatte bedrifter.

6. oktober: Forhandlinger med KS Bedrift.

10. november: HUK-oppgjøret (helse, utdanning og kultur) med Virke.

Hovedsakene til Fagforbundet Oslo før tariffoppgjøret:

• Det skal iverksettes pilotprosjekt med arbeidstidsreduksjon med full lønnskompensasjon innenfor alle tariffområder.

• Ingen svekkelser i tariffavtalene.

• Det innføres pensjon fra første krone og forhandlingsrett på pensjon i alle tariffavtaler.

• Alle tariffområder skal forplikte seg til å ha lærlinger.

• Lønnstillegg skal i hovedsak gis som kronetillegg.

• Det skal settes av midler til kompetanseheving i alle tariffområder for alle yrkesgrupper, og kompetanseheving skal gi økonomisk uttelling.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy