Kutt i velferden:

Dette er resultatet etter åtte år med regjeringen Solberg: Disse kuttene har rammet arbeidere, syke, uføre og aleneforeldre

Statsministerens kontor

Listen over innstramminger i ulike velferdsordninger er lang etter åtte år med Høyre i regjering. Se oversikten over kuttene her.

2021091311045520210913110455

yngvil@lomedia.no

aslak@lomedia.no

FriFagbevegelse har gått gjennom ulike kilder og lagd denne oversikten over kuttene som er gjort mens Høyre har ledet regjeringa de siste åtte åra.

Folk som er i lønnet arbeid/arbeidere/folk som jobber

Strammet inn skatteregler for lange pendlerreiser (2014)

Økte bunnfradraget i reisefradraget for pendlere fra 15.000 til 22.000 kroner (i 2015 og 2016).

125.000 skattebetalere har mistet hele reisefradraget.

Satte ned den skattefrie satsen for kilometergodtgjørelse for tjenestebiler (2016 og mer i 2017)

Innførte skatt på sluttvederlaget (2016)

Sluttvederlaget var et engangsbeløp som sliterne i arbeidslivet kunne få når de ufrivillig sluttet i jobb på grunn av sykdom, konkurs eller nedbemanning. Skattleggingen medførte også at de fikk utbetalt mindre i Nav-ytelser de hadde krav på.

Strammet inn fradragsreglene for utgifter til kost og losji (2018)

Reduserte skattefrie satser for kostdekning på dagsreiser innenlands (2019)

Innførte skatt på fribilletter for bussjåfører (2021)

Dette gir ekstra skatt på mange tusen kroner hvis sjåførene velger å beholde frikortene til seg selv og familiemedlemmer.

Arbeidsløse

Fjernet feriepenger på dagpenger (2016)

Før dette hadde personer som hadde fått dagpenger over åtte uker rett til ferietillegg. Tillegget tilsvarte rundt 9,5 prosent av utbetalte dagpenger.

Kutt i ordningen som sikrer arbeidere lønn hvis bedriften går konkurs (2014)

Ordningen med lønnsgaranti ble endret. Finansdepartementet beregnet at endringen ville føre til at 8.000-10.000 mennesker tapte inntekt.

Kutt i dagpenger for flere tusen arbeidsløse (2019)

Reglene for dagpenger ble endret slik at en person som hadde høy inntekt ett år og null inntekt de neste to år, fikk med dette krav på mindre dagpenger. Nav beregnet at rundt 3500 arbeidsløse ville få utbetalt mindre i dagpenger som følge av innstrammingen. (Nav rakk ikke å regne ut hvor mange som faktisk er rammet av dette siden 2019 før FriFagbevegelse publiserte denne saken.)

Man må vente lenger for å få dagpenger (2016 og 2021)

Regjeringen økte karantenetiden for dagpenger for folk som sier opp selv uten rimelig grunn eller på annen måte selv er ansvarlig for å miste jobben. Ventetiden økte først fra 8 til 12 uker i 2016. Så økte den enda mer i 2021, til 18 uker før man kan få utbetalt dagpenger.

Uføre, syke og skadde som er i arbeidsavklaring

Strammet inn reglene for arbeidsavklaringspenger (2018)

Maksperioden for hvor lenge man kan få arbeidsavklaringspenger ble kortet ned fra fire til tre år.

Det ble stilt strengere krav til å komme inn i ordningen og til å forlenge maksperioden. Regjeringa innførte også stans i arbeidsavklaringspenger på ett år, «karensperioden».

Dette innebar at også syke og skadde som ikke er ferdig med sin avklaring i Nav eller helsevesenet, kan fratas arbeidsavklaringspengene i ett helt år før de kan søke om det på nytt.

Kuttet i minstesatsene for unge under 25 år som får arbeidsavklaringspenger (2020)

Unge på minsteytelsen får over 5000 kroner mindre i måneden enn de fikk tidligere.

Strammet inn på behovsprøvd barnetillegg for uføre (2016)

Regelendringen førte til at uføretrygd og barnetillegg til sammen ikke kan utgjøre mer enn 95 prosent av inntekten man hadde før man ble ufør. Barnetillegget for uføre ble redusert.

Rundt 1500 uføre foreldre med til sammen rundt 4000 barn opplever kutt sammenlignet med den tidligere ordningen. Lavtlønte taper mest på dette.

Flere uføre, og spesielt unge, mistet retten til bostøtte etter at uførereformen trådte i kraft i 2015

Antallet uføre som får bostøtte ble nesten halvert i perioden 2015-2019, ifølge utrederne i Menon Economics.

Det ble opprettet en kompensasjonsordning, men den var midlertidig og fanger kun opp dem som mottok bostøtte og uførepensjon før 2015.

Regjeringa foreslår kutt i trygden for uføre som jobber (2021)

Slik reglene er i dag, kan uføre tjene inntil 42.500 kroner uten å få redusert uføretrygden sin. Dette vil regjeringa endre på. Den foreslår ulike modeller som alle vil føre til at de fleste uføre som jobber i dag, kan få kuttet noe av uføretrygden sin.

Personer med funksjonsnedsettelser og kronisk syke

Kuttet i støtteordningen for bil til bevegelseshemmede (2015)

Personer som ikke er i jobb eller utdanning, mistet retten til å få Nav-støtte til bil.

Hvis du trenger bil «bare» for å besøke venner, slekt, gjøre innkjøp, eller oppsøke offentlige kontorer, har du ikke lenger krav på slik støtte. Gyldig grunn til bilstøtte er å komme til og fra jobb, eller utdanning.

Innførte egenandel på fysioterapi for kronisk syke (2017)

Året før hadde 260.000 personer fått gratis fysioterapi.

Reduserte grunnstønaden for ekstrautgifter for glutenfritt kosthold (2019 og mer kutt i 2020)

Reduserte stønaden til tannregulering (2020)

Enslige forsørgere og barn

Innførte skatt som lønn på overgangsstønaden som enslige forsørgere får (2014).

Reduserte stønaden til barnebriller og kontaktlinser til barn (2020).

Det har blant annet ført til at 3000 færre barn får brillestøtte etter regjeringens kutt.

Fattige

Reduserte bevilgningen til fri rettshjelp (2018)

Rundt 30.000 færre mennesker får bostøtte fra Husbanken (2020)

Inntektsgrensene for hvem som kan få bostøtte er for lave, påpeker utrederne i Menon Economics. Begrunnelsen er at det ser ut som at inntektsgrensene ikke har holdt tritt med inntektsutviklingen til de som har behov for bostøtte i samfunnet.

Slik svarer Høyre

Svein Harberg, parlamentarisk nestleder i Høyre, medgir at regjeringen har «kuttet i noen ytelser, gjort om på noen og innført nye».

Samtidig nevner han at regjeringen blant annet har styrket sykehusene, skolehelsetjenesten, rettighetsfestet BPA (brukerstyrt personlig assistanse), gratis kjernetid i barnehagen, flere VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid) og økt engangsstønaden.

– Det viktigste er at vi har ordninger som treffer målgruppene presist – det var ikke tilfelle med mange av ordningene. Listen er lengre enn dette, men det er det vel ikke sikkert at dere ønsker å omtale nå rett før valget, skriver Harberg i en e-post til FriFagbevegelse.

– Vi ser mennesket, ikke systemet. Vi tror på ordninger og tilbud som treffer de som trenger det. Ikke på å smøre tynt utover. Staten kan ikke være absolutt alt for alle, men skal være veldig mye for de av oss som trenger det mest, skriver Høyre-politikeren.

Kilder: LOs samfunnspolitiske avdeling i boka «Arven etter Erna» (2021) av Wegard Harsvik, Dagsavisen, Nav, FriFagbevegelse, Raugland Advokatene, Handikappnytt, Stortinget, Klassekampen, Aftenposten og Dagbladet.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy