PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

De to sjeføkonomene Øystein Dørum (NHO) og Roger Bjørnstad (LO) møtte hverandre på en frokost i regi av tenketanken Agenda tirsdag morgen. Foran vårens lønnsoppgjør har det vært en til tider heftig diskusjon om den norske modellen med at den konkurranseutsatte industrien setter en norm for de andre lønnsoppgjørene.

– Alternativet er alles kamp mot alle

Blant andre sykepleiere og lærere i hovedorganisasjonen Unio har utfordret modellen fordi de mener offentlig ansatte, og spesielt de med lang utdanning, kom dårligere ut enn industriansatte ved mellomoppgjøret i fjor.

– Alternativet til frontfagsmodellen om en kollektiv lønnsdannelse i Norge er en slags «alles kamp mot alle». Det vil lavtlønte og ansatte i store kvinnedominerte yrker neppe være tjent med, mener Roger Bjørnstad.

Per Flakstad

– Alternativet til frontfagsmodellen om en kollektiv lønnsdannelse i Norge er en slags «alles kamp mot alle». Det vil lavtlønte og ansatte i store kvinnedominerte yrker neppe være tjent med, sa Roger Bjørnstad. Han var mer opptatt av at modellen bidrar til at ansatte kan få sin del av verdiskapingen i norsk industri, og at også andre yrkesgrupper med mange ansatte, blant annet i offentlig sektor, også får ta del i denne lønnsutviklingen fordi de får det samme som den avtalte rammen i frontfagsforhandlingene.

• Strid mellom offentlig og privat sektor kan prege lønnsoppgjøret

– Men mye vil gjerne ha mer. Først vil de utnytte fordelene ved frontfagsmodellen, og så vil de ha enda mer, fortsatte han.

Samtidig sa han at det er fullt mulig innenfor frontfagets rammer å prioritere noen grupper som er blitt hengende etter lønnsmessig.

– Men det må skje innenfor normen av frontfaget. Det vil si at arbeidstakersiden må være enige seg imellom om at noen grupper er blitt hengende etter og skal få noe mer på bekostning av andre grupper som da vil få noe mindre, sa Bjørnstad.

• I strupen på konkurrent: – Vil overlate lønnsdannelsen til markedskreftene

– Offentlig sektor henger ikke etter

Øystein Dørum var opptatt av at offentlig sektor ikke har noe etterslep i forhold til industriansatte hvis vi ser lønnsutviklingen i Norge over tid.

– Når vi ser utviklingen over en lengre periode, har industriansatte fått omtrent det som partene er blitt enige om i frontfagene mens offentlig sektor har fått noe mer, sa Øystein Dørum..

Per Flakstad

– Når vi ser utviklingen over en lengre periode, har industriansatte fått omtrent det som partene er blitt enige om i frontfagene mens offentlig sektor har fått noe mer, sa han.

På et pressetreff i regi av NHO i forrige uke sa Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten at det er trist hvis dette lønnsoppgjøret skal bidra til å sette privat og offentlig sektor opp mot hverandre. Spekter er arbeidsgiverorganisasjonen for blant annet sykehusene og de fleste institusjonene som tidlig var statlige.

– Jeg ser at noen mener at i år er det offentlig sektors tur. Til det er det å si at det stort sett har vært offentlig sektors tur hvert eneste år, sa Bratten og brukte lønnsstatistikk fra perioden 2014–2021 for å vise at offentlig sektor har hatt bedre lønnsutvikling enn frontfaget.

Dette har ikke overbevist Unios leder Ragnhild Lied: – Det er på tide at arbeidsgiversiden tar innover seg at vi har store utfordringer med å beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft i offentlig sektor. Vi har stor sykepleiermangel, spesielt i kommunene, og nesten hvert femte årsverk i skolen utføres av personer uten godkjent lærerutdanning, sier hun til NTB.

Direktør for arbeidsliv Tor Arne Gangsø i kommunenes interesseorganisasjon KS advarte på NHOs pressefrokost mot å skape motsetninger mellom privat og offentlig sektor. Han sammenlignet forholdet med et langvarig ekteskap hvor man må jobbe med forholdet over tid, og ikke ta det for gitt.

– Kommuneøkonomien er ikke en løsrevet egen økonomi, som svever for seg selv. Snarere så er vi svært avhengig av den verdiskapningen som skjer i konkurranseutsatt virksomhet, sa han.

• Mette Nord: – De som tjener minst skal ikke betale for at de som tjener mye mer skal løftes mest

Finanssektoren stikker av

En gruppe som ifølge teknisk beregningsutvalg som lager lønnsstatistikkene før lønnsoppgjørene har fått betydelig mer enn andre, er ansatte i finanssektoren.

Ifølge Dørum var årsaken blant annet svært god lønnsomhet i denne sektoren, og han utfordret ved å si at hvis ikke de ansatte fikk del i denne lønnsomheten gjennom økte lønninger, så ville den i stedet komme eierne til gode.

– Økt lønnsomhet burde også komme kundene til gode, repliserte Roger Bjørnstad som på sin side mente det var for liten konkurranse i finansnæringen.

• Arbeidstakerne har store forventninger: Han sier at arbeidsgiverne har mindre å gå på før årets lønnsoppgjør

Økonomisk vekst, men mange sliter

Bakteppet for årets lønnsforhandlinger er at den økonomiske veksten er på vei opp igjen etter to år med pandemi. Men Øystein Dørum er opptatt av at vi må se bak tallene:

– Noen bransjer, spesielt i varehandelen går så det suser. Men vi har også bransjer i tjenesteytingen som sliter voldsomt etter pandemien. Vi må også ta hensyn til dem og sørge for at vi får et balansert lønnsoppgjør som også disse kan leve med, sa han.

På spørsmål om de ville si noe om de forestående forhandlingene henviste Bjørnstad til Los tariffpolitiske uttalelse, og sa at utgangskravet for LO er økt kjøpekraft for alle medlemmene.

– Anslaget for prisveksten er foreløpig på 2,6 prosent, så da får vi ha det som et utgangspunkt for kravene våre, sa han.

Politikernes rolle

På Agendas frokostmøte var også politikere invitert for å si noe om lønnsoppgjøret. Både Aps Tuva Moflag, Venstres Ola Elvestuen og SVs Kari Elisabeth Kaski var enige om at dette er partenes ansvar og ikke noe politikerne skal blande seg borti.

Politikerne har en rolle i arbeidslivspolitikken ved å skape forutsetninger for et ryddig og forutsigbart arbeidsliv. Fra v. Tiril Rustand Halvorsen, rådgiver i Agenda, Ola Elvestuen, Venstre, Tuva Moflag Ap og Kari Elisabeth Kaski, SV.

Per Flakstad

Samtidig har de, ifølge sjeføkonomene i både LO og NHO, en rolle i arbeidslivspolitikken ved å skape forutsetninger for et ryddig og forutsigbart arbeidsliv.